Få barn eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke barn. Har aldri likt de. Når jeg ser andre sine barn så er de langt ifra søt, vil ikke ha noe med de å gjøre. Liker best dyr jeg. De er søte, barn er irriterende skapninger. 

Jeg nærmer meg 30 da, så begynner å tenke på barn egentlig, hvis jeg skal ha. Så spørsmålet mitt er, få mine egne barn selv om jeg ikke liker barn eller la være? 

Anonymkode: c7594...009

[AnonymBruker]

Man må jo ikke nødvendigvis ha barn. Har du ikke lyst på barn, så dropper du det. 

Anonymkode: 71db9...89b

[AnonymBruker]

Ikke få før du evt får lyst !

Anonymkode: 1df25...d31

[Gjest Margit Spat]

Still deg selv følgende spørsmål: 
1. Ønsker jeg meg egne barn?
2. Tror jeg at jeg kommer til å like mine egne barn?

Hvis nei på ett eller begge av disse spørsmålene: hvorfor i all verden skal du sette barn til verden? 

[AnonymBruker]

Har lyst på ett barn gjerne. Ikke mer. Barnet som er mitt <3 sambo har lyst på barn. Han gleder seg til den dagen allerede, og så har vi jo alle forhold til rette for at det skal skje. Hus, jobb, stabilt økonomi osv.

er bare det at jeg ikke liker barn. Men går ut ifra at jeg kommet til å være glad i mitt eget.

Anonymkode: c7594...009

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har lyst på ett barn gjerne. Ikke mer. Barnet som er mitt <3 sambo har lyst på barn. Han gleder seg til den dagen allerede, og så har vi jo alle forhold til rette for at det skal skje. Hus, jobb, stabilt økonomi osv.

er bare det at jeg ikke liker barn. Men går ut ifra at jeg kommet til å være glad i mitt eget.

Anonymkode: c7594...009

Du er klar over at å få barn betyr at du også må omgår med andre folks (dritt)unger?

Anonymkode: 31a9a...d2f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er klar over at å få barn betyr at du også må omgår med andre folks (dritt)unger?

Anonymkode: 31a9a...d2f

Hvorfor det?

tenker du på barnebursdag og slike sammenheng? Skal klare det, så lenge jeg slipper å bo med de andres sine.

Anonymkode: c7594...009

[Niennas]

Jeg tålte heller ikke unger før jeg fikk mine egne. Du er hormonstyrt til å bli glad i dine egne barn, så det trenger du ikke bekymre deg for  nybakte mødre som sier at de har verdens vakreste baby mener det helt seriøst, de er proppet full av hormoner som sørger for at mennesker fortsetter å formere seg. 

Man tåler andres unger bedre når man har barn på samme alder. Det finnes alltid barn som blir oppdratt som snørrunger, men du kommer til å bli overrasket over at det er en del unger der ute som også er kule.

Hvis du har lyst på barn, så kjør på.  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Niennas skrev:

Jeg tålte heller ikke unger før jeg fikk mine egne. Du er hormonstyrt til å bli glad i dine egne barn, så det trenger du ikke bekymre deg for  nybakte mødre som sier at de har verdens vakreste baby mener det helt seriøst, de er proppet full av hormoner som sørger for at mennesker fortsetter å formere seg. 

Man tåler andres unger bedre når man har barn på samme alder. Det finnes alltid barn som blir oppdratt som snørrunger, men du kommer til å bli overrasket over at det er en del unger der ute som også er kule.

Hvis du har lyst på barn, så kjør på.  

Så gøy!  håper jeg også blir sånn. Min mor har heller aldri vært glad i barn, men skal love dere at det ikke ikke en dag uten at jeg følte meg elsket. 

Er ikke så begeistret for svangerskap og fødsel heller, men må "tvinge" meg slik at jeg får en baby 🤗🎀

Anonymkode: c7594...009

[Sjøgrønn]

Nei,. Jeg synes ikke du skal få barn. En ting er å være ambivalent fordi man er redd man ikke skal få det til. Mange har jo den redselen. Men når du rett og slett sier du ikke liker barn, så ber jeg deg stå over. Eventuelt vente noen år og se etter om du får lyst på. 

Det er verken en rett eller en plikt å få barn, og i ditt tilfelle... La det være. 

[Niennas]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så gøy!  håper jeg også blir sånn. Min mor har heller aldri vært glad i barn, men skal love dere at det ikke ikke en dag uten at jeg følte meg elsket. 

Er ikke så begeistret for svangerskap og fødsel heller, men må "tvinge" meg slik at jeg får en baby 🤗🎀

Anonymkode: c7594...009

jeg kjenner folk som liker å være gravide, og noen misliker det. Jeg var generelt ikke glad i å gå gravid, men jeg hadde mange plager. Men igien så synes jeg fødslen var helt fantastisk, selv med masse smerter. Igjen kommer nok dette med hormonene inn og gjør sitt

en kompis av meg tar gjerne opp fra tid til annen en kommentar jeg sa mens jeg var gravid første gang: "jeg håper jeg blir like glad i babyen som jeg er i kattene mine..." Hehe, det var ikke noe problem altså

 

jeg gjetter på ar du ikke har mye erfaring med barn? Da er det ikke rart du ikke liker barn, når mesteparten av erfaringen din kommer av unger som krangler i butikken, konstant snørr under nesa i skitne parkdresser på vei hjem fra barnehagen osv.

du kommer til å bli positivt overrasket over hvor smarte, kjærlige og morsomme barn faktisk er.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Sjøgrønn skrev:

Nei,. Jeg synes ikke du skal få barn. En ting er å være ambivalent fordi man er redd man ikke skal få det til. Mange har jo den redselen. Men når du rett og slett sier du ikke liker barn, så ber jeg deg stå over. Eventuelt vente noen år og se etter om du får lyst på. 

Det er verken en rett eller en plikt å få barn, og i ditt tilfelle... La det være. 

Jeg liker ikke andre sine barn. Synes ikke de er interessante på noen måter. Men jeg vil jo ha mine egne. Er så gale å ikke like andre sine barn? Mange som ikke gjør det. Du må bare innse at det finnes alltid noen som ikke liker dine barn heller, men de er veldig glad i sine egne barn. 

Og mange kvinner blir møtt med avsky når de står frem at de ikke ønsker barn i livet. Folk er så flinke til å dømme. 

Anonymkode: c7594...009

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Niennas skrev:

jeg kjenner folk som liker å være gravide, og noen misliker det. Jeg var generelt ikke glad i å gå gravid, men jeg hadde mange plager. Men igien så synes jeg fødslen var helt fantastisk, selv med masse smerter. Igjen kommer nok dette med hormonene inn og gjør sitt

en kompis av meg tar gjerne opp fra tid til annen en kommentar jeg sa mens jeg var gravid første gang: "jeg håper jeg blir like glad i babyen som jeg er i kattene mine..." Hehe, det var ikke noe problem altså

 

jeg gjetter på ar du ikke har mye erfaring med barn? Da er det ikke rart du ikke liker barn, når mesteparten av erfaringen din kommer av unger som krangler i butikken, konstant snørr under nesa i skitne parkdresser på vei hjem fra barnehagen osv.

du kommer til å bli positivt overrasket over hvor smarte, kjærlige og morsomme barn faktisk er.

Hehe! Vi har to katter! Og jeg sier det samme hver dag, til samboeren min. Håper jeg blir glad i barna våres like mye som jeg er glad i kattene!  de får masse leker og kos, og da tenker jeg, skulle ønske jeg generelt var med glad i mennesker og barn enn katter. Men det er omvendt foreløpig. 

Har jobbet i barnehage i ett par som 16 åring. Var ikke noe for meg. Hatet det. Skikkende drittunger  og så slike som kommer på butikken med foreldrene og lager et h&@!kr inne i butikken. Åh, blir så kvalm.

Anonymkode: c7594...009

[Viking1980]

Barn er bare mas det går fint å leve et liv uten barn .)

[Niennas]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe! Vi har to katter! Og jeg sier det samme hver dag, til samboeren min. Håper jeg blir glad i barna våres like mye som jeg er glad i kattene!  de får masse leker og kos, og da tenker jeg, skulle ønske jeg generelt var med glad i mennesker og barn enn katter. Men det er omvendt foreløpig. 

Har jobbet i barnehage i ett par som 16 åring. Var ikke noe for meg. Hatet det. Skikkende drittunger  og så slike som kommer på butikken med foreldrene og lager et h&@!kr inne i butikken. Åh, blir så kvalm.

Anonymkode: c7594...009

Høres ut som vi har de samme erfaringene.  Og jeg har nå to barn på 4 og 2 1/2 år. Har ikke angret en dag! 

Hvis dere velger å få barn, så må du ha lykke til! Og det er bare å ta kontakt hvis du lurer på noe

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Niennas skrev:

Høres ut som vi har de samme erfaringene.  Og jeg har nå to barn på 4 og 2 1/2 år. Har ikke angret en dag! 

Hvis dere velger å få barn, så må du ha lykke til! Og det er bare å ta kontakt hvis du lurer på noe

Tusen takk!  kjører nok på ikveld tenker jeg 

Anonymkode: c7594...009

[Gjest Badebuksa]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har lyst på ett barn gjerne. Ikke mer. Barnet som er mitt <3 sambo har lyst på barn. Han gleder seg til den dagen allerede, og så har vi jo alle forhold til rette for at det skal skje. Hus, jobb, stabilt økonomi osv.

er bare det at jeg ikke liker barn. Men går ut ifra at jeg kommet til å være glad i mitt eget.

Anonymkode: c7594...009

Klart det er noe spesielt med sitt eget barn, men det at man ikke liker barn i utgangspunktet er jo - nettopp, et dårlig utgangspunkt. 

Det blir litt (kanskje en smule) som å mislike hunder, men skaffe seg en hund, for man kan jo kanskje bli glad i den siden det er ens egen... Men barn kan man ikke gi tilbake til noen. Du sitter fast med ungen de neste tyve årene. Uansett hvordan det går.

Så det som er viktig er evnen til å tilpasse seg, og sette seg selv sist. ALLTID

[Gjest Badebuksa]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det?

tenker du på barnebursdag og slike sammenheng? Skal klare det, så lenge jeg slipper å bo med de andres sine.

Anonymkode: c7594...009

Barnebursdag, "være med hjem", "leke med på lekeplassen", "møte på i barnehagen og på skolen", "møte på gata og hilse på og bli med hjem og leke hele dagen", barneselskaper fra 2-13 år etc. Og så må du møte på alle foreldrene som snakker om barna sine hele tiden, som om de er viktigst i verden for alle i hele verden. Men jada. Det greier du, om du går inn for det. Særlig hvis dere er to stk og kan krangle om hvem som var i den driiiitkjedelige barnebursdagen sist gang og hvem sin tur det er til å ofre lørdagen eller søndagen denne gang.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Badebuksa skrev:

Klart det er noe spesielt med sitt eget barn, men det at man ikke liker barn i utgangspunktet er jo - nettopp, et dårlig utgangspunkt. 

Det blir litt (kanskje en smule) som å mislike hunder, men skaffe seg en hund, for man kan jo kanskje bli glad i den siden det er ens egen... Men barn kan man ikke gi tilbake til noen. Du sitter fast med ungen de neste tyve årene. Uansett hvordan det går.

Så det som er viktig er evnen til å tilpasse seg, og sette seg selv sist. ALLTID

Du er nå litt av en skrue du! Sammenligne en hund med et barn! Nei! Det er ikke det samme! Skam deg! Blir helt satt ut av enkelte her.

Anonymkode: c7594...009

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Badebuksa skrev:

Barnebursdag, "være med hjem", "leke med på lekeplassen", "møte på i barnehagen og på skolen", "møte på gata og hilse på og bli med hjem og leke hele dagen", barneselskaper fra 2-13 år etc. Og så må du møte på alle foreldrene som snakker om barna sine hele tiden, som om de er viktigst i verden for alle i hele verden. Men jada. Det greier du, om du går inn for det. Særlig hvis dere er to stk og kan krangle om hvem som var i den driiiitkjedelige barnebursdagen sist gang og hvem sin tur det er til å ofre lørdagen eller søndagen denne gang.

Du mistrives å være folender hører jeg?

Anonymkode: c7594...009