Sutreunge på 11 år

[AnonymBruker]

Dette er en gutt, og han har ett humør som skifter veldig fort, men jevnt over er han misfornøyd med det meste. Jeg har selvfølgelig tatt dette opp med han på alle tenkelige og utenkelige måter, men til ingen nytte. Han har mange venner, er blid og hyggelig blandt andre, men når jeg er i nærheten så er livet helt grusomt tydeligvis. Det er liksom "stakkars meg" og "alt og alle er så urettferdig" bestandig. Han e skjelden sint og sier heller ikke ufine ting, bare så sørgelig stakkarslig...

Jeg kjenner jeg blir sliten og frustrert, og aner ikke hva jeg skal gjøre.

De tre andre ungene som bor her er til tider også ganske lei og skygger unna. 

Er det noen som har et godt råd for hva jeg kan gjøre for å bedre situasjonen. 

Anonymkode: 489ca...1a2

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en gutt, og han har ett humør som skifter veldig fort, men jevnt over er han misfornøyd med det meste. Jeg har selvfølgelig tatt dette opp med han på alle tenkelige og utenkelige måter, men til ingen nytte. Han har mange venner, er blid og hyggelig blandt andre, men når jeg er i nærheten så er livet helt grusomt tydeligvis. Det er liksom "stakkars meg" og "alt og alle er så urettferdig" bestandig. Han e skjelden sint og sier heller ikke ufine ting, bare så sørgelig stakkarslig...

Jeg kjenner jeg blir sliten og frustrert, og aner ikke hva jeg skal gjøre.

De tre andre ungene som bor her er til tider også ganske lei og skygger unna. 

Er det noen som har et godt råd for hva jeg kan gjøre for å bedre situasjonen. 

Anonymkode: 489ca...1a2

Er du stemora hans?

Anonymkode: 36c47...337

[minister-mio]

Finn ut hvorfor han er nedfor..?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du stemora hans?

Anonymkode: 36c47...337

Rett på!

Hva om du svarer ut fra det ts skriver?

Anonymkode: f7544...e82

[AnonymBruker]

6 minutter siden, minister-mio skrev:

Finn ut hvorfor han er nedfor..?

Jeg har forsøkt, og svarene er mange og virker troverdig, men det ene øyeblikket er det at de andre ungene bråker, at vinteren er for lang, at tidene for bruk av nettbrett er for kort, at leggetiden er for tidlig, at brødskiva er for stor eller at tannbørsten er for liten. Det neste øyeblikket er det sokkene som er for varm, middagen for kjedelig, jeg er for streng, de andre ungene for små osv... Han blir aldri til lags... Alt plager han, og det litt over det som er normalt.

Jeg har prøvd å finne ut om det er andre ting som kan ligge til grunn for det dårlige humøret, men det virker ikke sånn. Ingen problemer på skole, med venner eller fritid. Det er tydeligvis JEG som er problemet, eller egentlog min tilstedeverelse...

Anonymkode: 489ca...1a2

[AnonymBruker]

Har du vurdert psykolog til han? Og hvilken relasjon har dere? Hvordan er familiesituasjonen ellers? Ytre påvirkninger/stress? Tidligere traumer? Alt kan jo ha noe å si... 

Anonymkode: 33d0c...11a

[AnonymBruker]

TS: Han blir nok behandlet litt anerledes en de andre ungene, vi må liksom være mer forsiktig med han her karen...

Alltid spørre først, forklare i forkant, vi må være høflige og hyggelig til en hver tid. Grenser er nedfelt i den norske lov med paragraf forran og utropstegn bak, og med utallige forsikringer om at de er helt innenfor normalen.

Anonymkode: 489ca...1a2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har forsøkt, og svarene er mange og virker troverdig, men det ene øyeblikket er det at de andre ungene bråker, at vinteren er for lang, at tidene for bruk av nettbrett er for kort, at leggetiden er for tidlig, at brødskiva er for stor eller at tannbørsten er for liten. Det neste øyeblikket er det sokkene som er for varm, middagen for kjedelig, jeg er for streng, de andre ungene for små osv... Han blir aldri til lags... Alt plager han, og det litt over det som er normalt.

Jeg har prøvd å finne ut om det er andre ting som kan ligge til grunn for det dårlige humøret, men det virker ikke sånn. Ingen problemer på skole, med venner eller fritid. Det er tydeligvis JEG som er problemet, eller egentlog min tilstedeverelse...

Anonymkode: 489ca...1a2

Hvorfor skriver du det?

Hvordan er han sammen med sin far og sammen med andre voksne i familien?

Anonymkode: 60482...e5d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du vurdert psykolog til han? Og hvilken relasjon har dere? Hvordan er familiesituasjonen ellers? Ytre påvirkninger/stress? Tidligere traumer? Alt kan jo ha noe å si... 

Anonymkode: 33d0c...11a

Han har vert innom bup, og fikk merkelappen "lykkelig, skoleflink, motorisk dyktig og sosial med mange venner. 

Han er rett og slett lykkelig når jeg ikke er i nærheten... Ikke noe stress, ikke noe skolepress, stiller ikke høye krav til seg selv (forbøyd med egen innsats), ingen traumer i livet (bortsett fra meg tydeligvis).

Anonymkode: 489ca...1a2

[AnonymBruker]

Du svarer jo ikke på hvilken relasjon dere har??

Anonymkode: 33d0c...11a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han har vert innom bup, og fikk merkelappen "lykkelig, skoleflink, motorisk dyktig og sosial med mange venner. 

Han er rett og slett lykkelig når jeg ikke er i nærheten... Ikke noe stress, ikke noe skolepress, stiller ikke høye krav til seg selv (forbøyd med egen innsats), ingen traumer i livet (bortsett fra meg tydeligvis).

Anonymkode: 489ca...1a2

Kan du forklare hva du mener med dette? Hvor lenge har barnet hatt det slik, og hvor lenge har du vært i livet til barnet?

Anonymkode: 60482...e5d

[AnonymBruker]

Familiesituasjonen  er normalt harmonisk. Vi gjør mye sammen, men tilpasset hver enkelt unges nivå og ønsker.

Gutten bor i ett hjem, og har samvær annen hver helg. Det har vært stablit i flere år. De voksne rundt han er forutsigbare, men litt forsiktige for å ikke trigge humøret hans.

 

Anonymkode: 489ca...1a2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Familiesituasjonen  er normalt harmonisk. Vi gjør mye sammen, men tilpasset hver enkelt unges nivå og ønsker.

Gutten bor i ett hjem, og har samvær annen hver helg. Det har vært stablit i flere år. De voksne rundt han er forutsigbare, men litt forsiktige for å ikke trigge humøret hans.

 

Anonymkode: 489ca...1a2

Hvor lenge er det siden foreldrene hans gikk fra hverandre? Hvor lenge er det siden en eller begge av foreldrene fikk ny samboer (kjæreste boende i samme hus som barna bor i/ besøker ved samvær)?

Anonymkode: 60482...e5d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skriver du det?

Hvordan er han sammen med sin far og sammen med andre voksne i familien?

Anonymkode: 60482...e5d

Han er en svært hyggelig og sosial kar sammen med andre voksne, mens hans far ser han på samme måte som meg, så det blir vell riktig å si at VI er problemet hans. Kommer det besøk i huset, så er han den hyggelige og sosiale igjen. Han har en hyggelig kommentar og komplimet til alle, og fremstår som en storsjarmør med svært godt utviklet empati overfor dem han treffer på sin vei. Han utmerker seg på det sosiale, og dette har vært hans sterkeste side i alle år.

Anonymkode: 489ca...1a2

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du forklare hva du mener med dette? Hvor lenge har barnet hatt det slik, og hvor lenge har du vært i livet til barnet?

Anonymkode: 60482...e5d

Han har vært slik siden hele livet, og jeg er hans mor. 

Anonymkode: 489ca...1a2

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge er det siden foreldrene hans gikk fra hverandre? Hvor lenge er det siden en eller begge av foreldrene fikk ny samboer (kjæreste boende i samme hus som barna bor i/ besøker ved samvær)?

Anonymkode: 60482...e5d

Det er mange år siden vi gikk fra hverandre, ingen samboere men jeg har en kjæreste som han liker svært godt, og som han er hyggelig og grei sammen med. 

Anonymkode: 489ca...1a2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har vært slik siden hele livet, og jeg er hans mor. 

Anonymkode: 489ca...1a2

Har du snakket med fastlegen om det som du formidler her om barnet? Jeg ville gjort det. Kanskje trenger barnet profesjonell hjelp.

Anonymkode: 60482...e5d

[AnonymBruker]

TS: Han og jeg har ett nært forhold, han er det mest følsomme av alle ungene, han er ærlig og oppriktig. Hvis jeg skal si mine innerste tanker, så tenker jeg noen ganger at han er en gammel mann i en ung kropp. Akkurat dette har flere andre sagt om han også, men jeg selv har aldri sagt det høyt. Han har ord og setninger som Ikke hører hjemme hos en 11-åring. Han er ikke tilfreds med å være barn, ha grenser, ha begrensninger i livet som er normalt for en på hans alder.

Anonymkode: 489ca...1a2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du snakket med fastlegen om det som du formidler her om barnet? Jeg ville gjort det. Kanskje trenger barnet profesjonell hjelp.

Anonymkode: 60482...e5d

Ja, vi har vært hos lege, vi har sjekket han ut hos bup og for at somatisk som eventuelt kan være en plage.

Anonymkode: 489ca...1a2

[AnonymBruker]

TS: og i forhold til sutringen, så har jeg forsøkt ALT jeg kommer på som kan hjelpe:

- be han trekke seg tilbake

- belønne han når han er i godt humør (idiotisk, jeg vat desperat)

- Ha han på fanget, kos og klem

- sove med meg om natten

- viser overdreven interesse for han og hans tanker

- ignorere oppførselen

- legge opp til aktiviteret jeg vet han liket

- prate, prate prate (han elsker å prate)

- gi han rikelig med alenetid

- gi han mindre grenser (og da blir nå det gjerne feil det også)

- gi han ekstra muligheter til å glede andre (vi lager middag til familien sammen, gå med bær til bestemor, hjelpe til med husarbeid (da er han lykkelig til jobben er gjort)

Anonymkode: 489ca...1a2