Tante av ingen verdi? Angrer du hvis du har eskludert et søsken etter at du fikk barn?

[AnonymBruker]

Jeg er tante til noen da mine søsken har fått barn. Jeg har ingen barn selv. Det har seg slik at jeg er uføretrygdet, vil ikke inn på grunnen for dette, men det sier seg da at jeg har masse tid og kunne vært en ressurs. Bare så det er nevnt så er det ingen psykisk diagnose inni bildet, jeg er en "velfungerende" person som greier hverdagen fint så jeg kunne aldri ha skadet barna feks. (Og før noen da begynner å mase om at da hadde jeg orket en jobb så er det jo ikke snakk om hver dag dette her, bare innimellom)

Det som da er tilfellet er at jeg tar kontakt med de i 100% av tilfellene og det virker som de ikke vil at jeg skal ha noe med barna å gjøre uten at de er tilstede. Jeg har ikke turt å spørre dem om hvorfor. Jeg var så glad når jeg fikk tantebarn og tenkte at mine søsken som har fulle jobber alle sammen hadde sett på meg som en ressurs som kunne hentet i barnehagen en gang i blant eller passet litt en lørdag feks så foreldrene kunne gjort unna lørdagshandlingen uten barn.

jeg skjønner bare ikke dette.. Hvorfor ser de ikke at jeg kunne vært en ressurs? Og jeg lurer jo fælt på om de tenker stygt om meg siden jeg er ufør

Så da, spør jeg dere alle, hva hadde dere gjort hvis dere var meg? Og hvis du har barn og eskludert et søsken slik, hva var grunnen til at du ikke ønsket at det skulle være tante/onkel for ditt barn?

 

 

 

Anonymkode: 14dca...06c

[QueenOfTheSidewalk]

Hadde spurt.

Grunner jeg hadde brukt hadde vært vold, pedofili eller kjeftesmeller. 

[AnonymBruker]

Så utrolig leit. Jeg hadde som deg også ønsket å ta kontakt. Kanskje de tror at du ikke har energi til å være så mye sammen med dem siden du er ufør og de derfor ikke tør spørre deg om hjelp så ofte? Vi er litt på motsatt side hvor vi veldig gjerne ønsker at tantene og onklene til barna våre tok mer kontakt og var en større del av livene deres, men hvor flere av dem virker totalt uinteressante. Jeg synes det er veldig trist på våre barns vegne.

Anonymkode: ae892...994

[saltvann]

Tilby deg! Si du kan hente i barnehagen eller at du kan hjelpe til med å lage middagen. Fortell dem at du gjerne passer dem om de ønsker tid alene sammen. 

 

Det er ikke sikkert de vet du orker å passe på barna..

[GammelKaktus]

Hva slags forhold har du til søsknene dine da? Selv om man deler foreldre så er det jo ikke alltid man har så nært forhold. Så er dere nære gode venner eller bare familie? Hvis dere ikke deler så mye annet enn foreldre så kan jeg forstå at de ikke bruker deg som barnevakt. De føler kanskje de ikke kjenner deg godt nok... Hvis alt er tipp topp og dere er gode venner hele gjengen så er det bare rart at de ikkje har spurt deg om du vil passe barna en gang iblant. Men du får ta deg en prat med de og høre hva som er årsaken til at de ikke spør deg om barnepass. Kan jo være så enkelt at de ikke trenger barnevakt og...

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt som deg også, men jeg er hjemme selv om dagen så man kan låse seg ned i hva, hvis, hvorfor. Det er ikke det samme som den hektiske hverdagen hvor man noen ganger ikke får mulighet til å tenke.

Problemet er rett og slett at noen er bare så opptatt med sitt eget. Noen gang må man være klinkende klar med hva man vil og hva man ønsker seg. Det kan være at de tenker at du er dårlig med din diagnose, har nok med ditt og ønsker ikke å belaste deg evt. at de tenker at du spør når du har energi. Du kan ikke forvente at søsknene dine er synske og vet hva du vil, føler og tenker når det kommer til kontakt. 

Anonymkode: 8f485...6a7

[Gjest Dwight]

Kanskje de ikke vil spørre for de vet ikke om det vil sette deg i en kjip situasjon? Har du nevnt det til dem at du vil være barnevakt?

[AnonymBruker]

De ønsker å tilbringe tiden med ungene selv, siden de føler på at de allerede bruker veldig mye tid borte fra de, i og med st de begge jobber.

Vi hadde barnevakt kun et håndfull ganger hvert år da barna var mindre. Ved julebord, og en og annen gang ellers. Men vi ønsket å tilbringe mest mulig tid med ungene våre selv, så de få barnevaktene vi hadde, var da naturligvis førstevalget, nemlig besteforeldre. Barnas tanter og onkler har aldri passet barna våre, da vi ikke har hatt behov for det.

Anonymkode: ea5ac...0aa

[AnonymBruker]

Jeg er veldig forsiktig med å be om hjelp med barna. Jeg synes det er vanskelig å be folk gi av tiden sin. Jeg vet helt ærlig ikke om folk sier ja til pass for å være snille eller fordi de vil, og det gjør meg usikker. Det kan være det som er grunnen for søsknene dine og. 

Anonymkode: e0604...232

[AnonymBruker]

Broren min lar ikke meg være alene med ungene sine, har adh, og oppførte meg dårlig som barn.

Jeg vist gang på gang over årene (elste er 12 og den yngste 4 år-bli 5 om 9-10 mnd)) når det er familie selskap (som gjerne erhver 3-4 uke), at jeg er tålmodig og ikke mister besinnelsen over ungene. Jeg synes det er skuffende at han har så liten tillit til meg og spesielt når jeg har bevist det i over 12 år. Det har gjord mye negativt for vårt forhold.

 

Men det å bli invitert til middag eller noe har jeg ikke blitt på flere år, og har gitt å spørre,mens vår andre bror blir gjerne invitert på lille julaften, 40 årslag og nyttårsaften osv. (nå i de siste par årene har jeg inntrykk at han ikke blir invitert så mye)Så jeg vet ikke om han i det helle tatt bryr seg.

 

men jeg sente en melding før jul om at jeg ville at vi skulle ha bedre forhold, jeg ser at det vært litt forbedring fra hans sin side, kanskje ikke fult så mye jeg kunne ønske meg,men setter pris at han prøver litt.

Anonymkode: c21aa...8bf

[AnonymBruker]

Btw Onkel får lov til å passe ungene alene. og han mister besinnelsen mye mer enn det jeg gjør.

Anonymkode: c21aa...8bf

[AnonymBruker]

Jeg spør alltid foreldre/svigerforeldre om å sitte barnevakt, da det føles mer naturlig for meg å gjøre. Ikke at vi har barnevakt ofte, for vi vil jo også nyte tid med barna. Har en bror som sier han gjerne vil passe min sønn, men broren min er alltid mer opptatt av telefonen sin enn ungene mine. Jeg legger jo merke til hva han gjør når han er på besøk hos oss, og da velger jeg ikke ham som barnevakt. Men for all del, det kan være helt andre grunner til at du ikke får passet dem, ikke vet jeg...

Anonymkode: 0eb7d...681

[AnonymBruker]

Jeg har nesten aldri bedt om barnevakt. Det er ikke et stort behov, men de få gangene vi trenger det, spør vi besteforeldrene. Jeg vil ikke be andre bruke tid og krefter på mine barn. Det gjelder også om de er ressurssterke med egne barn, jobber og masse penger, for å si det sånn. Mine søsken har aldri blitt spurt, og de er ikke uføre, så jeg tror ikke uførhet er en årsak til at du ikke blir spurt, altså. Jeg vil tro de enten ikke har behov, eller de ikke vil belaste deg. Men hadde jeg kjent deg, og du hadde ønsket å passe dem, skulle jeg ønske jeg visste det!

kanskje dere bør snakke sammen? Ikke bare si "jeg passer gjerne", men virkelig snakk om at du ønsker det!  

jeg hadde i alle fall ikke tenkt to ganger på at du er ufør. 

Anonymkode: a4eaa...cb2

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Evilposelos skrev:

Hadde spurt.

Grunner jeg hadde brukt hadde vært vold, pedofili eller kjeftesmeller. 

Her har jeg verken vold, pedofili eller kjeftesmeller.. Jeg har ikke hatt en eneste krangel med mine søsken siden vi kranglet når vi var små, men det kan vel ikke legges til grunn nå forhåpentligvis..

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så utrolig leit. Jeg hadde som deg også ønsket å ta kontakt. Kanskje de tror at du ikke har energi til å være så mye sammen med dem siden du er ufør og de derfor ikke tør spørre deg om hjelp så ofte? Vi er litt på motsatt side hvor vi veldig gjerne ønsker at tantene og onklene til barna våre tok mer kontakt og var en større del av livene deres, men hvor flere av dem virker totalt uinteressante. Jeg synes det er veldig trist på våre barns vegne.

Anonymkode: ae892...994

Å, jeg skulle ønske jeg var i familie med dere kjenner jeg.. da skulle dere fått en tante som hadde stilt opp.. jeg har vært seriøst interessert helt siden barna ble født, men det er som sagt kun jeg som tar kontakten, ikke andre veien. Jeg er helt enig med deg, det er veldig trist på dine barns vegne. har du spurt dine hvorfor de ikke er interessert?

 

22 minutter siden, saltvann skrev:

Tilby deg! Si du kan hente i barnehagen eller at du kan hjelpe til med å lage middagen. Fortell dem at du gjerne passer dem om de ønsker tid alene sammen. 

 

Det er ikke sikkert de vet du orker å passe på barna..

Jeg har tilbydd meg, men får da bare litt sånn svadasvar og det ser ut til å "gå i glemmeboka" og det er det som er så frustrerende for da føler jeg det er noe galt med meg

 

19 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Hva slags forhold har du til søsknene dine da? Selv om man deler foreldre så er det jo ikke alltid man har så nært forhold. Så er dere nære gode venner eller bare familie? Hvis dere ikke deler så mye annet enn foreldre så kan jeg forstå at de ikke bruker deg som barnevakt. De føler kanskje de ikke kjenner deg godt nok... Hvis alt er tipp topp og dere er gode venner hele gjengen så er det bare rart at de ikkje har spurt deg om du vil passe barna en gang iblant. Men du får ta deg en prat med de og høre hva som er årsaken til at de ikke spør deg om barnepass. Kan jo være så enkelt at de ikke trenger barnevakt og...

Jeg vil si at vi har et helt vanlig forhold, vi er sammen på bursdager og jul og jeg har passet på å besøke de alle sammen hver andre/tredje uke etter at barna ble født for å vise at jeg er interessert. De sier aldri nei og det er jo "koslig" når jeg er der, men siden jeg ikke er så viktig i hverdagen ellers tydeligvis så setter jeg koslig i "" for jeg begynner jo å lure på om det er fake alt sammen for alle greier jo å ta seg sammen noen timer i ny og ne når de må det.

 

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker litt som deg også, men jeg er hjemme selv om dagen så man kan låse seg ned i hva, hvis, hvorfor. Det er ikke det samme som den hektiske hverdagen hvor man noen ganger ikke får mulighet til å tenke.

Problemet er rett og slett at noen er bare så opptatt med sitt eget. Noen gang må man være klinkende klar med hva man vil og hva man ønsker seg. Det kan være at de tenker at du er dårlig med din diagnose, har nok med ditt og ønsker ikke å belaste deg evt. at de tenker at du spør når du har energi. Du kan ikke forvente at søsknene dine er synske og vet hva du vil, føler og tenker når det kommer til kontakt. 

Anonymkode: 8f485...6a7

Jeg skjønner hva du mener der også.. Kanskje jeg bare må manne meg opp å ta en skikkelig prat og dra av plasteret ordentlig en gang for alle og ikke småsnakke rundt dette for ikke å skape dårlig stemning... For jeg hater dårlig stemning..

 

21 minutter siden, Dwight skrev:

Kanskje de ikke vil spørre for de vet ikke om det vil sette deg i en kjip situasjon? Har du nevnt det til dem at du vil være barnevakt?

ja har nevnt det og det virket som de prøvde å finne en utvei ut av det og småsnakket etterpå om alt mulig annet og til slutt så er det tydeligvis i glemmeboka...

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De ønsker å tilbringe tiden med ungene selv, siden de føler på at de allerede bruker veldig mye tid borte fra de, i og med st de begge jobber.

Vi hadde barnevakt kun et håndfull ganger hvert år da barna var mindre. Ved julebord, og en og annen gang ellers. Men vi ønsket å tilbringe mest mulig tid med ungene våre selv, så de få barnevaktene vi hadde, var da naturligvis førstevalget, nemlig besteforeldre. Barnas tanter og onkler har aldri passet barna våre, da vi ikke har hatt behov for det.

Anonymkode: ea5ac...0aa

Hvorfor er besteforeldre et naturlig førstevalg? Synes du ikke at det er like viktig at barna får kontakt med tanter/onkler? Rar tankegang synes jeg.

 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig forsiktig med å be om hjelp med barna. Jeg synes det er vanskelig å be folk gi av tiden sin. Jeg vet helt ærlig ikke om folk sier ja til pass for å være snille eller fordi de vil, og det gjør meg usikker. Det kan være det som er grunnen for søsknene dine og. 

Anonymkode: e0604...232

Ja kanskje det ligger noe der...

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Broren min lar ikke meg være alene med ungene sine, har adh, og oppførte meg dårlig som barn.

Jeg vist gang på gang over årene (elste er 12 og den yngste 4 år-bli 5 om 9-10 mnd)) når det er familie selskap (som gjerne erhver 3-4 uke), at jeg er tålmodig og ikke mister besinnelsen over ungene. Jeg synes det er skuffende at han har så liten tillit til meg og spesielt når jeg har bevist det i over 12 år. Det har gjord mye negativt for vårt forhold.

 

Men det å bli invitert til middag eller noe har jeg ikke blitt på flere år, og har gitt å spørre,mens vår andre bror blir gjerne invitert på lille julaften, 40 årslag og nyttårsaften osv. (nå i de siste par årene har jeg inntrykk at han ikke blir invitert så mye)Så jeg vet ikke om han i det helle tatt bryr seg.

 

men jeg sente en melding før jul om at jeg ville at vi skulle ha bedre forhold, jeg ser at det vært litt forbedring fra hans sin side, kanskje ikke fult så mye jeg kunne ønske meg,men setter pris at han prøver litt.

Anonymkode: c21aa...8bf

Til deg kan jeg ikke gi noe annet enn en trøsteklem

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spør alltid foreldre/svigerforeldre om å sitte barnevakt, da det føles mer naturlig for meg å gjøre. Ikke at vi har barnevakt ofte, for vi vil jo også nyte tid med barna. Har en bror som sier han gjerne vil passe min sønn, men broren min er alltid mer opptatt av telefonen sin enn ungene mine. Jeg legger jo merke til hva han gjør når han er på besøk hos oss, og da velger jeg ikke ham som barnevakt. Men for all del, det kan være helt andre grunner til at du ikke får passet dem, ikke vet jeg...

Anonymkode: 0eb7d...681

Hvorfor er besteforeldre førstepri? Skjønner ikke den greia der gitt for det er jo slik her også.. Når jeg er hos dem så prater vi sammen alle sammen, drikker litt kaffe, jeg leker for det meste med ungene, ikke en tlf i sikte hos meg når jeg ser de, da vil jeg være fullt tilstede.. det er faktisk mer foreldrene da som sitter med tlf faktisk..

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nesten aldri bedt om barnevakt. Det er ikke et stort behov, men de få gangene vi trenger det, spør vi besteforeldrene. Jeg vil ikke be andre bruke tid og krefter på mine barn. Det gjelder også om de er ressurssterke med egne barn, jobber og masse penger, for å si det sånn. Mine søsken har aldri blitt spurt, og de er ikke uføre, så jeg tror ikke uførhet er en årsak til at du ikke blir spurt, altså. Jeg vil tro de enten ikke har behov, eller de ikke vil belaste deg. Men hadde jeg kjent deg, og du hadde ønsket å passe dem, skulle jeg ønske jeg visste det!

kanskje dere bør snakke sammen? Ikke bare si "jeg passer gjerne", men virkelig snakk om at du ønsker det!  

jeg hadde i alle fall ikke tenkt to ganger på at du er ufør. 

Anonymkode: a4eaa...cb2

Tusen takk  for hyggelig svar fint å høre at man ikke er helt stigmatisert pga uføre.. Jeg har dyr så jeg greier å holde liv i levende vesen ja får bare manne meg opp å ta en "alvorsprat" med dem kanskje for siste gang sånn at jeg får vite hva greia her egentlig er.. Liker dde meg ikke eller ikke stoler på meg med ungene sine så er det bedre å vite faktisk enn å gå sånn rundt å lure.

Tusen takk til alle for svar forresten, setter jeg veldig pris på

Anonymkode: 14dca...06c

[AnonymBruker]

Du virker jo helt herlig:) Tar deg bryet med å svare hver og en som har kommet med innspill til deg i denne tråden:) 

Men jeg tror altså det er lurt av deg å prate med dem. Som regel velger folk som de gjør på grunn av seg selv, ikke på grunn av andre. Så jeg tviler på at dette med uførhet spiller noen som helst rolle. Kanskje du føler på at du ikke er bra nok, og derfor tror at andre mener det samme? Jeg mener, du var jo veldig til å forklare deg innledningsvis om at du ikke er psykisk syk, at du fungerer bra osv (jeg skjønner jo det, da, for folk på KG kan være nådeløse). Så når dine søsken tar lite initiativ, så tror du det er pga noe med deg? Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg er ganske dårlig til å ta kontakt selv. Har faktisk spesielt to vennepar som stadig tilbyr seg å passe barna og kommer med forslag på hva de kan gjøre, når jeg tenker meg om. Jeg har aldri benyttet meg av det, faktisk! og det har ingenting med dem å gjøre, de er fantastiske folk som barna elsker! Tror bare jeg ikke vil plage dem eller noe (?), selv om de jo bare gir uttrykk for at de ønsker det! 

Hm, kanskje jeg skal be dem passe en dag likevel, tenker jeg nå. Skjønner egentlig ikke hvorfor det ikke har blitt til. Men det er altså ikke fordi de ikke er bra nok!

og skulle det mot formodning vise seg at de ikke vil la deg passe barna ene og alene fordi du er ufør, så sier det mer om dem enn om deg. Jeg velger ufør over fordomsfull ignoranse any day!

Anonymkode: a4eaa...cb2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du virker jo helt herlig:) Tar deg bryet med å svare hver og en som har kommet med innspill til deg i denne tråden:) 

Men jeg tror altså det er lurt av deg å prate med dem. Som regel velger folk som de gjør på grunn av seg selv, ikke på grunn av andre. Så jeg tviler på at dette med uførhet spiller noen som helst rolle. Kanskje du føler på at du ikke er bra nok, og derfor tror at andre mener det samme? Jeg mener, du var jo veldig til å forklare deg innledningsvis om at du ikke er psykisk syk, at du fungerer bra osv (jeg skjønner jo det, da, for folk på KG kan være nådeløse). Så når dine søsken tar lite initiativ, så tror du det er pga noe med deg? Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg er ganske dårlig til å ta kontakt selv. Har faktisk spesielt to vennepar som stadig tilbyr seg å passe barna og kommer med forslag på hva de kan gjøre, når jeg tenker meg om. Jeg har aldri benyttet meg av det, faktisk! og det har ingenting med dem å gjøre, de er fantastiske folk som barna elsker! Tror bare jeg ikke vil plage dem eller noe (?), selv om de jo bare gir uttrykk for at de ønsker det! 

Hm, kanskje jeg skal be dem passe en dag likevel, tenker jeg nå. Skjønner egentlig ikke hvorfor det ikke har blitt til. Men det er altså ikke fordi de ikke er bra nok!

og skulle det mot formodning vise seg at de ikke vil la deg passe barna ene og alene fordi du er ufør, så sier det mer om dem enn om deg. Jeg velger ufør over fordomsfull ignoranse any day!

Anonymkode: a4eaa...cb2

Tusen hjertelig takk for så gode ord du får en av meg. Nå ble jeg skikkelig rørt her jeg sitter så nå ble det en tåre eller to.. Jeg lærte mye av det du skrev.. Og kanskje du skal la de venneparene passe barna, hvis de er sånn som meg så vet jeg at de hadde sikkert satt urolig stor pris på det og få vite at man er viktig og har en betydning og verdi for andre

Anonymkode: 14dca...06c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg skjønner hva du mener der også.. Kanskje jeg bare må manne meg opp å ta en skikkelig prat og dra av plasteret ordentlig en gang for alle og ikke småsnakke rundt dette for ikke å skape dårlig stemning... For jeg hater dårlig stemning..

Anonymkode: 14dca...06c

 

Jeg syns du skal gjøre det.

Når man er hjemme så har man ikke de samme dagene som de som jobber, og de tingene som kanskje er små for andre kan bli veldig store når man er hjemme. Det er bedre å gå rett til roten av problemet enn å sitte og lage fantasier oppi hodet om at de ønsker ditten og datten. Du vet ikke hva de tenker, du vet ikke hva de mener, du vet ikke hva de føler. Du må sette deg ned, snakke med dem, vær klar, vær tydelig. Det kan være at de ikke har tenkt over dette i det hele tatt. 

Anonymkode: 8f485...6a7

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spør alltid foreldre/svigerforeldre om å sitte barnevakt, da det føles mer naturlig for meg å gjøre. Ikke at vi har barnevakt ofte, for vi vil jo også nyte tid med barna. Har en bror som sier han gjerne vil passe min sønn, men broren min er alltid mer opptatt av telefonen sin enn ungene mine. Jeg legger jo merke til hva han gjør når han er på besøk hos oss, og da velger jeg ikke ham som barnevakt. Men for all del, det kan være helt andre grunner til at du ikke får passet dem, ikke vet jeg...

Anonymkode: 0eb7d...681

Den Skjønner Jeg.

Anonymkode: c21aa...8bf

[AnonymBruker]

Det du kan gjøre, er å si at du gjerne vil finne på ting med tantebarna, ikke at du vil passe dem. Som f.eks. bakedag før jul, etc.

Anonymkode: ea5ac...0aa

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg syns du skal gjøre det.

Når man er hjemme så har man ikke de samme dagene som de som jobber, og de tingene som kanskje er små for andre kan bli veldig store når man er hjemme. Det er bedre å gå rett til roten av problemet enn å sitte og lage fantasier oppi hodet om at de ønsker ditten og datten. Du vet ikke hva de tenker, du vet ikke hva de mener, du vet ikke hva de føler. Du må sette deg ned, snakke med dem, vær klar, vær tydelig. Det kan være at de ikke har tenkt over dette i det hele tatt. 

Anonymkode: 8f485...6a7

Jeg er helt enig med deg.. Når man er hjemme så blir kanskje tingene litt store til tider fordi man ikke har samme "stress" hele dagen som de som er i full jobb.. Så det er som du sier, jeg vet jo ikke egenlig hva de tenker, jeg har bare "gått rundt grøten" noen ganger, så får manne meg opp

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den Skjønner Jeg.

Anonymkode: c21aa...8bf

Det skjønner jeg og..

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du kan gjøre, er å si at du gjerne vil finne på ting med tantebarna, ikke at du vil passe dem. Som f.eks. bakedag før jul, etc.

Anonymkode: ea5ac...0aa

Det var et godt forslag, det skal jeg prøve på når jula nærmer seg igjen.. men forhåpentligvis så har jeg en avklaring innen den tid for jeg tror ikke jeg orker å sitte å undre sånn over dette nesten 1 år til.

Anonymkode: 14dca...06c