Magefølelsen under dating

[AnonymBruker]

På mandag møtte jeg daten min for en kort lunsj. Frem til da har vi møttes en del ganger, magefølelsen har vært kjempebra, jeg har virkelig følt på meg at denne gangen klaffer det. Men så fikk jeg en skikkelig uggen magefølelse når vi gikk vei vår vei etter lunsjen. Jeg begynte nesten å grine samme kveld fordi jeg fikk en sterk følelse av at han mistet interessen, uten at jeg klarer å sette fingeren på hva som gjør at jeg følte det sånn. 

Har ikke hørt fra han hele uken (men vi har et avtalt møte idag), og nå sitter jeg og føler at hele greia går til helvete. Det eneste vi skulle idag var å si et kjapt hei, da han skal jobbe. Nå føler jeg litt at jeg ikke vet om jeg gidder å møte opp engang. Han har ikke sendt meg noe melding om når jeg evnt kommer.

Hva hadde dere gjort? :/ Jeg takler ikke enda en avvisning, da får det heller bare renne ut i sanden:( Samtidig vet jeg ikke om jeg er teit som ønsker at han skal "etterlyse" litt når jeg kommer idag? (Jeg skal komme på jobben hans). Vi har ikke avtalt noe tidspunkt..

Anonymkode: 0c1d8...88e

[AnonymBruker]

Hadde sendt en mld, "beklager, kan ikke komme innom idag! Kanskje vi kan ta en date i helga? :)"

Og se hva han svarer. Da får du vel svar på om han er interessert fremdeles hvertfall! 

Anonymkode: 2624a...7dc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde sendt en mld, "beklager, kan ikke komme innom idag! Kanskje vi kan ta en date i helga? :)"

Og se hva han svarer. Da får du vel svar på om han er interessert fremdeles hvertfall! 

Anonymkode: 2624a...7dc

Problemet er at han jobber hele helgen og skal reise bort på mandag. Er nok også derfor jeg er litt skuffet, fordi jeg føler at det virker som han ikke har noe behov for å tilbringe noe særlig mer tid sammen før han drar. Han blir ganske lenge borte. Tror dere kanskje han bare ville ha meg som en egoboost før han skulle reise?

TS

Anonymkode: 0c1d8...88e

[Marie90]

En avvisning er en avvisning, og det vet du jo. Enten det skjer ved at han sier det rett ut, eller unnlater å ta initiativ og lar det "renne ut".

Det virker som du vil være den første til å 'dra ut pluggen' for å komme ham i forkjøpet og unngå den "offisielle" dumpingen. Det står du selvsagt fritt til, men det er en relativ umoden respons på en datingssituason med en fyr du faktisk liker. Og du kan komme til å plage deg selv med tanker senere om det kunne endt annerledes om du ikke hadde avvist ham først. 

 Ang. magefølelse, så ville jeg stort sett stolt på den, så sant du ikke har en intuisjon som har spilt deg puss utallige ganger før. Om du føler han ikke er interessert lenger er det nok noe i det, men er du veldig interessert hadde jeg i det minste spurt om han fortsatt ville treffes. 

[Polly Ester]

Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom magefølelse og frykt når det er noe negativt syns jeg. Kan det være at gammel historie som ikke har noe med denne mannen å gjøre som dukker opp hos deg? 

Han har kanskje ikke tenkt på å holde kontakten fram til i dag fordi dere allerede har en avtale om å møtes? Jeg ville møtt han og kjent litt mer på magefølelsen for å være sikker på å skille snørr og barter. 

Kanskje han venter på en melding fra deg med spørsmål om når det passer at du stikker innom på jobben hans i dag? Dere har jo en avtale.

Endret 18. mars 2016 av Polly Ester
La til litt ekstra på slutten

[Starheart]

1 time siden, Marie90 skrev:

En avvisning er en avvisning, og det vet du jo. Enten det skjer ved at han sier det rett ut, eller unnlater å ta initiativ og lar det "renne ut".

Det virker som du vil være den første til å 'dra ut pluggen' for å komme ham i forkjøpet og unngå den "offisielle" dumpingen. Det står du selvsagt fritt til, men det er en relativ umoden respons på en datingssituason med en fyr du faktisk liker. Og du kan komme til å plage deg selv med tanker senere om det kunne endt annerledes om du ikke hadde avvist ham først. 

 Ang. magefølelse, så ville jeg stort sett stolt på den, så sant du ikke har en intuisjon som har spilt deg puss utallige ganger før. Om du føler han ikke er interessert lenger er det nok noe i det, men er du veldig interessert hadde jeg i det minste spurt om han fortsatt ville treffes. 

Egentlig støtter jeg denne. Det er lett å ønske å sitte igjen med selv-verdien i behold, med å være den første som trekker seg. Men dersom trådstarter er virkelig interessert, så kan hun angre for resten av livet, dersom hun ikke tar intiativ og viser interesse. Så trådstarter: er du fortsatt interessert: Kjør på! 

[AnonymBruker]

Enten er det magefølelsen din som er riktig eller så er du begynt å bli alvorlig interessert i han og det er frykten for at det skal gå til h**** som dominerer tankene dine. Jeg har sluttet å stole på den såkalte magefølelsen min for lenge siden for jeg har vært overbevist om at kjærester har vært både utro og trodd at de skal gjøre det slutt uten at det har stemt overhodet. Anbefaler uansett å sitte stille i båten og se hva som skjer. Det er alltid sånn i dateprosessen, mye usikkerhet og frykt. 

Anonymkode: 41268...e86

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det ts? Dro du innom jobben i går? Hva skjedde? 

Anonymkode: 2624a...7dc

[AnonymBruker]

Det kan jo godt hende at han er usikker på om han vil fortsette kontakten. Hvis det er slik at han blir borte i flere måneder så ville ikke det være så rart, når dere ikke er blitt sammen ennå. Men jeg synes du bør treffe han. Har du forresten truffet han nå?

Det beste du kunne gjøre er kanskje å ha en lett og positiv holdning, og vise han fortåelse eller enighet om at det fortsatt er usikkert om dere kommer til å bli et par, og at dere kanskje ikke binder dere til hverandre når han er bortreist? Dette kommer jo litt an på hvor lenge han er bortreist.

Anonymkode: d53b2...76d

[Polly Ester]

Er litt spent på hvordan det gikk i går, jeg.

Ble det møte, TS?