Min voksne datter snylter på meg!

[AnonymBruker]

Hei, jeg har en datter i slutten av 20 årene som bor hjemme og blir forsørget av meg. Dette har nå pågått i snart to år og jeg er møkk lei. Dattera mi flyttet hjem til meg for snart to år siden etter at hun hadde fullført utdanningen sin, hun har bodd hos meg siden. Hun har vært arbeidsledig siden hun ble ferdig med utdanningen og bodd hos meg grunnet dette. Dattera mi har ikke krav på arbeidsledighetstrygd da hun ikke har tjent nok til å motta dette. 

De første 6-7 månedene syntes jeg synd på henne, og forsørget henne med glede. Men nå har jeg fått nok! Hun sover til langt ut på dagen, gjør lite hjemme, hver gang jeg tar dette opp skriker hun på meg og skjeller meg ut. Tørr ikke å ta dette opp lenger. Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke kaste henne ut heller, men samtidig så holder jeg ikke ut dette lenger. 

 

 

Anonymkode: 4a50f...375

[Gjest StripeyPanda]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke kaste henne ut heller,

 

 

Anonymkode: 4a50f...375

Jo, det kan du. Grow a pair of balls og hiv henne ut.

[Eighth Planet]

Kast henne ut! Hun høres utakknemlig ut og forventer at du skal forsørge henne. Hun er jo voksen, hallo...?! 

Hadde forventet at mamma hjalp meg første året, etter dette ville jeg funnet på noe annet. Syntes hun ikke det er flaut?

[AnonymBruker]

Skriker og skjeller deg ut? Beklager, men dere har langt større problemer. Du har tydeligvis ingen respekt hos henne. Den slags oppførsel skulle aldri blitt tolerert i utgangspunktet. 

Har hun en far?

Anonymkode: ce864...db1

[AnonymBruker]

Skrik og skjell henne ut tilbake. Si at du ikke har råd til å fø på henne mer og at hun kan ikke fortsette slik. Selv om hun ikke får relevant jobb i forhold til utdannelsen så må hun få seg en JOBB. I tillegg er det ikke normalt at en datter i slutten av tyveårene skal bo hjemme hos moren sin. Hun må ut og skaffe seg et eget liv.

Si at du forventer at hun har fått seg en jobb frem til sommerferien, og når sommerferien er over skal hun flytte ut.

Ikke gi henne noe penger. Det eneste hun får av deg fremover er gratis opphold, strøm og mat. Ingenting utenom. Hun skal ikke få penger til en pakke tyggis engang

Anonymkode: 8d78e...786

[Gjest The Lost Dreamer]

Et øyeblikk siden, StripeyPanda skrev:

Jo, det kan du. Grow a pair of balls og hiv henne ut.

Det er datteren hennes. Hvor steinhard er det mulig å bli?

Ts; spør henne om hun føler seg ok. Det kan være hun sliter med noe psykisk og du ikke vet om dette - Det er ikke så vanskelig å skjule depresjon. Også snakk med henne om at det ikke er greit sånn som hun oppfører seg. Hun er snart 30år og burde tatt ansvar for lenge siden. Si til henne at du faktisk ikke kan forsørge henne og ikke bli respektert. Skal hun bo hjemme må hun hjelpe til, ellers får hun finne et annet sted. Enten er hun samarbeidsvillig ellers gir du henne en frist til å komme seg ut

[Olive_North]

Hjelp henne med å lage en plan?

Si at hun må ut av huset på sikt, og at du kan hjelpe henne siden det åpenbart butter. Motiver henne til å få seg en jobb(som ikke trenger å være relevant for utdanningen hennes), så hun kan spare til depositum til leilighet mens hun bor hos deg. Sett krav til f.eks antall timer pr uke hun bør sette av til jobbsøking. 

Prøv å møt henne med ydmykhet selv om det kanskje ikke er så lett, du får fler fluer med honning

 

 

 

[Gjest chisandra]

Lett i teorien å si "hiv henne ut" - kanskje ikke fullt så lett i praksis?

Ts, hva slags utdannelse har hun tatt som ikke gir jobb? Har du inntrykk av at hun prøver?

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Olive_North skrev:

Hjelp henne med å lage en plan?

Si at hun må ut av huset på sikt, og at du kan hjelpe henne siden det åpenbart butter. Motiver henne til å få seg en jobb(som ikke trenger å være relevant for utdanningen hennes), så hun kan spare til depositum til leilighet mens hun bor hos deg. Sett krav til f.eks antall timer pr uke hun bør sette av til jobbsøking. 

Prøv å møt henne med ydmykhet selv om det kanskje ikke er så lett, du får fler fluer med honning

 

 

 

Hun har bodd hjemme hos meg siden august 2014. Jeg fikk nok etter 6 måneder. Da satte vi oss ned og lagde en plan, hun skulle finne seg en jobb og flytte ut innen august 2015. Jeg snakket med mine bekjente og skaffet henne jobb som ringevikar i barnehage. Hun gikk motvillig med på dette. Men Hun ble sjeldent ringt opp fordi hun var uengasjert og gjorde lite på jobben. Tilslutt sluttet de helt å ringe henne fordi hun ikke tok telefonen om morgenen da de ringte eller takket nei til vakter. 

Hun fikk så streng beskjed av meg å oppsøke nav, noe hun gjorde. Hun har blitt sendt på jobbsøker kurs 2 ganger i regi av dem uten at det har resultert i noen jobb.  Nå nærmer det seg 2 år siden hun flyttet inn her. 

 

 

 

 

Anonymkode: 4a50f...375

[AnonymBruker]

47 minutter siden, The Lost Dreamer skrev:

Det er datteren hennes. Hvor steinhard er det mulig å bli?

Ts; spør henne om hun føler seg ok. Det kan være hun sliter med noe psykisk og du ikke vet om dette - Det er ikke så vanskelig å skjule depresjon. Også snakk med henne om at det ikke er greit sånn som hun oppfører seg. Hun er snart 30år og burde tatt ansvar for lenge siden. Si til henne at du faktisk ikke kan forsørge henne og ikke bli respektert. Skal hun bo hjemme må hun hjelpe til, ellers får hun finne et annet sted. Enten er hun samarbeidsvillig ellers gir du henne en frist til å komme seg ut

Jeg har som sagt gjort dette, hun har tross alt bodd her siden august 2014. Vi satte en frist til august 2015, og det virket som ting hadde ordnet seg, hun begynte å ta ekstra vakter på barnehage, men etter noen uker så gikk hun sakte, men sikkert tilbake til å gjøre ingenting. Og siden har det humpet og gått med jobbsøker kurs på nav og til og med utplassering på praksis. Men ingenting har resultert i jobb. Dessverre. Og jeg har forsørget henne hele veien. 

Anonymkode: 4a50f...375

[AnonymBruker]

Man får trolla sine som man vil ha dem. Her har nok foreldrene feilet stort i oppdragelsen. 

Anonymkode: 6e049...7b3

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skrik og skjell henne ut tilbake. Si at du ikke har råd til å fø på henne mer og at hun kan ikke fortsette slik. Selv om hun ikke får relevant jobb i forhold til utdannelsen så må hun få seg en JOBB. I tillegg er det ikke normalt at en datter i slutten av tyveårene skal bo hjemme hos moren sin. Hun må ut og skaffe seg et eget liv.

Si at du forventer at hun har fått seg en jobb frem til sommerferien, og når sommerferien er over skal hun flytte ut.

Ikke gi henne noe penger. Det eneste hun får av deg fremover er gratis opphold, strøm og mat. Ingenting utenom. Hun skal ikke få penger til en pakke tyggis engang

Anonymkode: 8d78e...786

Jeg er helt enig i at hun må få seg en jobb selvom den ikke er relevant i forhold til utdanningen hennes. Dette er grunnen til at jeg faktisk skaffet henne jobb som ringevikar i barnehage. Men hun var så uengasjert i jobben at de etterhvert sluttet å ringe henne. Hun er ikke motivert for noe! 

Jeg gir ikke henne noe penger det eneste hun får av meg er kost og losji. Men det koster! Mat er dyrt og hun koster meg rundt 3000 kr i måneden. Da har jeg ikke regnet med strøm og eventuelt uforutsette utgifter som dukker opp. 

Anonymkode: 4a50f...375

[Pinto2013]

Men hva gjør hun om dagen da? Hvis hun ikke gjør noe i hjemmet/husarbeid, og ikke har noe penger til å bruke på sosiale aktiviteter? Er hun ellers frisk og rask? 

[Gjest Juanita]

Vanskelig dilemma! Mange sliter med dette, men kanskje litt yngre enn henne. Dermed er det kanskje enda verre for henne. Alle på samme alder har jobb, leilighet, sosialt liv.... noen har kjærester, bil, barn... Hun ser seg rundt og føler seg som en taper. Ond sirkel. Blir deprimert og motløs, alt blir tungt. Lite positiv feedback fra andre. Feilene hennes, mislykketheten er åpenbar for alle, til og med mamma. 

Hva skal man som mor gjøre? 

[AnonymBruker]

Vet du, som en som droppet ut av skolen syns jeg foreldre må slutte å sy puter under ermene til barna sine. Mine foreldre var klar på det fra dag en om jeg ikke gikk på skole var jeg nødd til å jobbe og forsørge meg selv. Endte da opp i kassen på Rema, ja, ikke drømmejobben, men en kan da ikke forvente at foreldrene skal forsørge en resten av livet. 
Jeg bodde vel hjemme i rundt en måned i overgangen, men kom meg fort ut. Min mor gjorde ikke akkurat det så veldig hyggelig hjemme heller og la ingenting til rette for meg. Nå har jeg en grei jobb, egen leilighet (som jeg eier) og har akkurat kjøpt meg en helt ny bil.

Jeg foreslår ganske enkelt at du setter hardt mot hardt. Nei, så lenge hun ikke deltar økonomisk i hjemmet så får hun heller ingen fordeler. Hun kan få mat til å overleve, men det er det. Vil hun ha noe ekstra så må hun kjøpe det selv. Gjør deg vanskelig. Det er jo viljen hennes det er noe galt med. 

Anonymkode: 12f87...dee

[AnonymBruker]

Hvis hun flytter ut kan hun få dekket husleie og livsopphold av NAV og heller komme hjem til deg på middag innimellom.

Det er nok bedre for begge to.

Anonymkode: 56f45...e20

[AnonymBruker]

2 timer siden, Juanita skrev:

Vanskelig dilemma! Mange sliter med dette, men kanskje litt yngre enn henne. Dermed er det kanskje enda verre for henne. Alle på samme alder har jobb, leilighet, sosialt liv.... noen har kjærester, bil, barn... Hun ser seg rundt og føler seg som en taper. Ond sirkel. Blir deprimert og motløs, alt blir tungt. Lite positiv feedback fra andre. Feilene hennes, mislykketheten er åpenbar for alle, til og med mamma. 

Hva skal man som mor gjøre? 

Her er det noen som skriver noe fornuftig, hør etter
Jeg vet ikke om situasjonen blir bedre om du heller bensin på bålet, har selv slitt og vet hvordan det kan gjøre en ulykkelig.
Ikke press henne opp i et hjørne, du fikk barn en gang, hun er fremdeles din datter og derfor ditt ansvar, det var ikke hun som valgte å bli født?
3000 er heller ikke så mye, men det er det samme som hun kunne fått av NAV, så her er det bare å finne en leilighet i nærheten.
Bestill time med veilieder, så ordner dere det der sammen, ikke send henne alene da blir det lettere for henne å gjemme seg fra problemene.
Vær åpen, kanskje føler hun at hun trenger trygghet fra deg i en ellers utrygg tilværelse hvor alt har gått galt? Hvor ofte gir du henne en klem...?

 

Anonymkode: 04f48...28c

[AnonymBruker]

..når foreldre avskriver seg ansvar?
Lett å se at hun heller ikke bryr seg når du ikke viser du gjør det, penger er faktisk ikke det viktigste i livet...
Slutt å bruke pisk, bruk gulrot! Lykke til!

Anonymkode: 04f48...28c

[Sirah]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er det noen som skriver noe fornuftig, hør etter
Jeg vet ikke om situasjonen blir bedre om du heller bensin på bålet, har selv slitt og vet hvordan det kan gjøre en ulykkelig.
Ikke press henne opp i et hjørne, du fikk barn en gang, hun er fremdeles din datter og derfor ditt ansvar, det var ikke hun som valgte å bli født?
3000 er heller ikke så mye, men det er det samme som hun kunne fått av NAV, så her er det bare å finne en leilighet i nærheten.
Bestill time med veilieder, så ordner dere det der sammen, ikke send henne alene da blir det lettere for henne å gjemme seg fra problemene.
Vær åpen, kanskje føler hun at hun trenger trygghet fra deg i en ellers utrygg tilværelse hvor alt har gått galt? Hvor ofte gir du henne en klem...?

 

Anonymkode: 04f48...28c

Enig i denne. Bestill en time til veiledning og bli med henne.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

..når foreldre avskriver seg ansvar?
Lett å se at hun heller ikke bryr seg når du ikke viser du gjør det, penger er faktisk ikke det viktigste i livet...
Slutt å bruke pisk, bruk gulrot! Lykke til!

Anonymkode: 04f48...28c

Hva med å lære de som vokser opp nå at for å få en gulrot så må du faktisk jobbe for det?

Anonymkode: 12f87...dee