Jeg er en dårlig mamma for tiden...

[AnonymBruker]

Må bare lufte tankene.. Jeg føler meg som en ufattelig dårlig mamma for tiden. Har to små gutter i barnehagealder, og jeg er selv student. Jeg har både fulltid med undervisning og forelesninger + nettstudier. Jeg må også jobbe når jeg kan for å ha litt ekstra kroner. Jeg har 4 eksamner til våren, og for å komme inn på høyskolen jeg vil så må jeg ha 5 i snitt. Dvs at jeg kan ikke ligge på latsiden. Jeg leser og leser. Hver morgen er jeg oppe kl 06 for å levere i barnehage og komme meg på skolen, så er det å hente, lage middag og leseleselese. Jeg har 4 forskjellige fag, og to av disse fagene er noe jeg tar opp igjen pga for dårlig karakter i fjor. Jeg eksisterer ikke. Jeg får ikke søvnen jeg trenger, jeg er 22 år og har ikke lengre et sosialt liv. Jeg har stengt ute alle vennene mine for å klare å kombinere studiene og mammarollen, og jeg har også vært igjennom en grusom vond kjærlighetssorg. Jeg har ingen til å hjelpe meg med ungene, og da mener jeg ingen. Jeg er alene her i byen. 

Jeg er så redd for at jeg påfører de vonde opplevelser nå, selvom jeg gjør alt i min makt for å ha en normal hverdag. Det har jo gått utover meg selv og mitt liv, og det er HELT greit, misforstå meg rett. Jeg prøver å vie hver søndag til å finne på ting med de. Prøver så godt jeg kan lørdagene også. Jeg føler meg ufattelig dårlig, og det gjør ikke situasjonen noe bedre. Jeg er så sliten at jeg kunne sovnet stående. Jeg ser ikke hvordan komme meg ut av akkurat denne fasen.. 

Anonymkode: b5a5b...aec

[AnonymBruker]

På sikt så er det nok best for både deg og barna dine at du kommer inn på det studiet du ønsker. Og det er vel ikke såå lenge igjen til eksamen at det vil gå fryktelig hardt utover barna de neste to mnd frem til eksamenstiden starter?

Noen ganger må man gjøre noen vanskelige prioriteringer, men utdanning er noe av det viktigste å prioritere synes jeg. Sosialt liv kan du ta igjen, ja det er kjipt, men forbigående.  

Barna krever selvsagt sitt, så å være effektiv mens de er barnehagen er selvsagt et must. 

Anonymkode: 66a97...f77

[AnonymBruker]

Får du barnebidrag i det minste?

Anonymkode: a9fb0...982

[Gjest chisandra]

Ts, tror du er en bra mamma, men samvittigheten din sliter deg nok i tillegg til den utrolig travle hverdagen din. Trøsten er at det er en midlertidig tilstand, og det kommer både ungene og deg til gode når du er utdannet.

Prøv å tenk at du er bra nok, dårlig samvittighet sliter mer enn nesten noe annet. 

[AnonymBruker]

Og så må du prøve å prioritere søvn! Legg deg i tide, og sov det du kan. Du blir mer opplagt til å ta deg av barna, og eksamenslesingen blir mer effektiv! 

Anonymkode: 66a97...f77

[Gjest Cel]

Synes du høres ut som en skikkelig bra mamma jeg!  En mamma som reflekterer over hvordan hverdagen påvirker barna, og om de har det bra!  På lang sikt er det du gjør nå veldig bra for dere alle.  Du tenker på fremtiden!  Om det er tøft nå,  så sier du jo selv at du prioriterer barna i helgene!  I hverdagen har de det slik som mange andre i den alderen har det i dag, og du er ingen dårlig mamma av den grunn!  

 

Når det er sagt, så tror jeg du skal tenke litt mer på hvordan du selv har det!  Ingen tjener på at du går fullstendig i bakken nå!  Ta kontakt med vennene dine igjen, du trenger dem!  Og ta kontakt med kommunen og hør om det hadde vært mulig med litt avlastning for. eks en gang i mnd eller lignende. 

 

Lykke til!  

[Tibbie]

Jeg synes du høres ut som en supermamma Vet ikke om jeg hadde klart det samme.

Tror nok ikke dine barn ser på deg som en dårlig mamma. Og husk at dette er en så ørliten del av livet deres at det ikke betyr noe. Det er ikke lenge til semesterslutt, og jo eldre barna blir, jo enklere blir det.

Du bør bare stå på videre og legge den dårlige samvittigheten til sides. Så lenge du viser kjærlighet til barna dine, så takler de noen måneder til uten problemer.

Endret 18. mars 2016 av Tibbie

[AnonymBruker]

Du er kjempeflink! En eksamensperiode med litt mer fraværende Mamma er ikke skadelig- tenk at dere har en lang sommerferie og ta igjen masse kos på! 

 

Så flink du er sier jeg!! Heier på deg👍👍

Anonymkode: 49c8c...fd6

[AnonymBruker]

Hvert og et av svarene her ga meg et smil! Og mer motivasjon!! Tusen takk, ser saken fra en litt annen side nå! Faren prøver selvfølgelig å avlaste, men han er så vanvittig travel i jobben sin. Så akkurat nå står ting litt på hodet. Tror egentlig ikke ungene merker så mye, de er jo i barnehagen og i helgene finner vi på ting sammen, men de merker nok litt at jeg har mindre tålmodighet for tøys og tull, litt mer sliten og at jeg kjefter hakket mer. Desverre.. Jeg bare er så trøtt og sliten, og får ikke hentet meg inn. Bare 2 mnd til eksamnene, men travelt nok! Men tusen takk dere! 

TS

Anonymkode: b5a5b...aec

[Gjest Mikkmakk]

Dette hørtes for meg ut som en normal hverdag.

Vi som er i fulle jobber med små barn står som deg og opp senest 06, ofte etter mange oppvåkninger om natten i perioder og ganske mye sykdom.

Det er deadlines og frister, og oppgaver som må gjøres for syke medarbeidere. 

Man blir sliten av det, men man finner også sine metoder for å få litt struktur og ikke stresse unødvendig. 

Det blir ikke lettere på høyere studier, men da er jo barna eldre og du har funnet rutiner.

Høres ut som om mannen din må strammes opp litt, han kan ikke skylde på jobb og unngå å ta ordentlig ansvar. 

 

[AnonymBruker]

Vil tipse deg om å ha en åpen dialog med barnehagen om at det er hektisk og travelt for tiden, det lønner seg alltid å ha med seg barnehagepersonalet på laget

Anonymkode: 4f07b...11e

[AnonymBruker]

4 timer siden, Mikkmakk skrev:

Dette hørtes for meg ut som en normal hverdag.

Vi som er i fulle jobber med små barn står som deg og opp senest 06, ofte etter mange oppvåkninger om natten i perioder og ganske mye sykdom.

Det er deadlines og frister, og oppgaver som må gjøres for syke medarbeidere. 

Man blir sliten av det, men man finner også sine metoder for å få litt struktur og ikke stresse unødvendig. 

Det blir ikke lettere på høyere studier, men da er jo barna eldre og du har funnet rutiner.

Høres ut som om mannen din må strammes opp litt, han kan ikke skylde på jobb og unngå å ta ordentlig ansvar. 

 

Eh,,,,, du kan faktisk ikke sammenligne dere med henne,dersom du er gift med barnas far. Det å ha deadlines og syke medarbeidere medfører også stabil inntekt og jobb.... Hun er alenemor og student med dårlig økonomi..... 

Så fokus ut fra egen navle, og klapp litt for andre du! 

Anonymkode: 49c8c...fd6

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på å skrive et lignende innlegg.. Er ikke i helt samme situasjon, men føler samme stresset/presset. Jeg har et barn på 5 år og en på vei. Babyen kommer i mai (midt i eksamensperioden). Jeg har bacheloroppgave + 4 eksamener innen midten av mai, og ærlig talt vet jeg ikke om det kommer til å gå. Føler meg så konstant stressa at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har jo en mann jeg bor med og som hjelper meg å følge opp barnet vi har, men samtidig jobber han utrolig mye for tiden og er borte stort sett hele tiden. 

Samvittigheten dreper meg. Vanligvis er jeg den mammaen som finner på all verdens mulig rare ting, vi er ute på tur, bygger ting sammen, leker, har besøk, og er generelt opptatt. Nå i det siste har det vært mye ipad og tv-titting.. Timene mellom barnehage og leggetid prøver jeg å kun fokusere på barnet, men det er også kun de timene jeg har pause i løpet av dagen. Dermed ender jeg opp med å være så sliten at jeg ikke orker å finne på stort. 

MEN, kjære deg. Jeg tror det er viktig å trekke pusten her. For det første MÅ du ha søvn. Det kan ikke prioriteres bort! Deretter må du legge bort den dårlige samvittigheten litt. Ja, jeg vet det er vanskelig. Jeg sliter med det selv. Men dette er kun for en periode i livet ditt. På lang sikt gagner dette både deg selv og ikke minst barna dine. Du har jo sommerferien å se frem til? Og i mellomtiden kan du utnytte helgene best mulig. Jeg tror det er viktig å huske på at for barn trenger de ikke nødvendigvis å oppleve så mye forskjellig. Tid med mamma er nok det mest dyrebare og noe av det beste de vet, om så det bare er å bygge Lego sammen. Jeg tror absolutt ikke de tar noen skade av denne perioden. 

Du må finne en liten pause i hverdagen og ikke slite deg fullstendig ut. Om du tar deg fri en dag og finner på noe med en venn, så kan det gi deg MYE energi til fremtidig arbeid! 

Du er heller ingen dårlig mamma. Du gjør ditt beste! Man kan ikke rekke over alt og være perfekt på alle områder. Men jeg er sikker på at du gjør det beste du kan i din rolle som mamma

Anonymkode: e1b9e...cff

[Stjerneku]

Jeg synes du høres ut som en god, ansvarsfull og fin mamma. Tenk på alt du får til i stedet for å fokusere på at du ikke strekker til. Du høres ut som du får til dette. Pass på å få deg nok søvn og hvile i denne tiden. Stå på! Jeg heier på deg!

[Gjest Mikkmakk]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eh,,,,, du kan faktisk ikke sammenligne dere med henne,dersom du er gift med barnas far. Det å ha deadlines og syke medarbeidere medfører også stabil inntekt og jobb.... Hun er alenemor og student med dårlig økonomi..... 

Så fokus ut fra egen navle, og klapp litt for andre du! 

Anonymkode: 49c8c...fd6

Sa hun ikke at faren var med i bildet- men at han var "opptatt" med jobb?

Jeg tolket det dithen at hun i praksis følte seg alene om ansvaret siden faren prioriterte jobb.

Og om han så bruker jobb som en unnskyldning for å ikke ta ansvar også dersom de er skilt/gått fra hverandre trenger jo han å komme på banen.

Jeg ser ikke helt hvorfor du synes jeg bør klappe igjen og er trangsynt fordi jeg anbefaler at far må ta ansvaret sitt? Hva var provoserende med det?

Dama er jo naturlig nok sliten, og det blir jo ikke mindre arbeid på høyskole/universitetet hvor kravene er langt høyere enn videregående. Han må på banen, da hun faktisk har veldig stor belastning alene. Fulltidsjobb er ikke unnskyldning for å ikke ta ansvar.

Og jeg sier jo nettopp at når hun etterhvert får mer stabilitet jobbmessig så vil slitenheten oppleves annerledes siden hun da har eldre barn, mer oversikt og kanskje mer stabile rammer. 

Du vet jo ingenting om min situasjon og hva jeg privat har prøvd og ikke prøvd av livssituasjoner, så jeg ser ikke helt relevansen av utbruddet her. 

Får jo være grenser for hvor sur man skal bli fordi noen forklarer at det nok går seg bedre til og at far må ta et større ansvar

 

Endret 19. mars 2016 av Mikkmakk

[AnonymBruker]

Jeg forstår at dette er slitsomt og krevende, men dette vil jo ikke endre seg når du blir student TS. Studier er mer krevende enn videregående og jeg regner med at du fremdeles må jobbe litt ved siden av for å få det til å gå rundt økonomisk? Synes dette innlegget beskriver godt at det ikke er uproblematisk å få barn mens man er under utdanning, slik mange har en tendens til å påstå. Stå på TS! Du er ingen dårlig mamma.

Anonymkode: ae99c...5f4

[AnonymBruker]

Kjære TS, du er en super mamma! Du har tatt tak i skolegangen din og gjør ditt beste for å kombinere det med hverdagen din som mor. Det er vel ikke så mange andre bedre alternativ? Stå på <3

Anonymkode: 16a23...308

[AnonymBruker]

Barnefar er ikke inne i bildet, jeg er 100% alene med de. Han får ha de så mye han ønsker, men han har verken tid eller ork pga jobben sier han. Jeg har allerede tatt en utdannelse, men endret mening fordi det ikke var noe jeg trivdes med. Nå ble det mye fordi jeg må ha bare toppkarakterer. Jeg er nok litt for hard med meg selv også. Men takk for fine svar! Har bestemt meg for å ta fult og helt påskeferie nå, bare koble helt av. TS

Anonymkode: b5a5b...aec

[atropos]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må bare lufte tankene.. Jeg føler meg som en ufattelig dårlig mamma for tiden. Har to små gutter i barnehagealder, og jeg er selv student. Jeg har både fulltid med undervisning og forelesninger + nettstudier. Jeg må også jobbe når jeg kan for å ha litt ekstra kroner. Jeg har 4 eksamner til våren, og for å komme inn på høyskolen jeg vil så må jeg ha 5 i snitt. Dvs at jeg kan ikke ligge på latsiden. Jeg leser og leser. Hver morgen er jeg oppe kl 06 for å levere i barnehage og komme meg på skolen, så er det å hente, lage middag og leseleselese. Jeg har 4 forskjellige fag, og to av disse fagene er noe jeg tar opp igjen pga for dårlig karakter i fjor. Jeg eksisterer ikke. Jeg får ikke søvnen jeg trenger, jeg er 22 år og har ikke lengre et sosialt liv. Jeg har stengt ute alle vennene mine for å klare å kombinere studiene og mammarollen, og jeg har også vært igjennom en grusom vond kjærlighetssorg. Jeg har ingen til å hjelpe meg med ungene, og da mener jeg ingen. Jeg er alene her i byen. 

Jeg er så redd for at jeg påfører de vonde opplevelser nå, selvom jeg gjør alt i min makt for å ha en normal hverdag. Det har jo gått utover meg selv og mitt liv, og det er HELT greit, misforstå meg rett. Jeg prøver å vie hver søndag til å finne på ting med de. Prøver så godt jeg kan lørdagene også. Jeg føler meg ufattelig dårlig, og det gjør ikke situasjonen noe bedre. Jeg er så sliten at jeg kunne sovnet stående. Jeg ser ikke hvordan komme meg ut av akkurat denne fasen.. 

Anonymkode: b5a5b...aec

Du trenger å få tid til å ta deg igjen ! Har du homestart der du bor? De kan hjelpe til med avlastning. Kanskje du både får muligheten til å ta deg igjen og lest litt ekstra... Du er ikke en dårlig mor ihvertfall. Etter det du skriver her virker det som at du strekker deg så langt som det er mulig for at barna dine skal ha det bra.