AnonymBruker Skrevet 17. mars 2016 #1 Skrevet 17. mars 2016 Vil bare gråte. Vil ikke gjøre noe eller møte noen. Føler det er vanskelig å snakke om det, fordi mange mener " det var jo bare en katt"... Det gjør så vondt i hjertet nå. Hun døde av seg selv, ble gammel dame. Vet jo hun hadde det godt og alt det der, men likevel er det en mager trøst. Anonymkode: efa58...008
Gjest chisandra Skrevet 17. mars 2016 #2 Skrevet 17. mars 2016 Vondt å miste dyrene sine. Tillat deg å sørge og savne, det blir lettere etterhvert.
Gjest Sylphrena Skrevet 17. mars 2016 #3 Skrevet 17. mars 2016 Så trist. Det er ingenting "bare" ved en katt. Det er kjempe vondt å miste et dyr. Sender deg en klem
Viand Skrevet 17. mars 2016 #4 Skrevet 17. mars 2016 Det er så vondt å miste husdyr.. Ta tiden til hjelp! Klem til deg
Minya Skrevet 18. mars 2016 #5 Skrevet 18. mars 2016 Du har mistet et kjært familiemedlem. Du har helt lov å sørge. Prøv å trekk frem de gode minnene, det hjelper. 1
powski Skrevet 18. mars 2016 #7 Skrevet 18. mars 2016 (endret) Det er så trist å miste kjæledyr, dem er jo familie <3 Jeg får fortsatt tårer øynene når jeg tenker på min gamle goldenretriever, selv om han gikk bort for 12 år siden.. Ta tiden til hjelp <3 Endret 18. mars 2016 av powski
cetera Skrevet 18. mars 2016 #8 Skrevet 18. mars 2016 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Vil bare gråte. Vil ikke gjøre noe eller møte noen. Føler det er vanskelig å snakke om det, fordi mange mener " det var jo bare en katt"... Det gjør så vondt i hjertet nå. Hun døde av seg selv, ble gammel dame. Vet jo hun hadde det godt og alt det der, men likevel er det en mager trøst. Anonymkode: efa58...008 Gir deg en stooor klem :-) Det er et familiemedlem en blir svært knyttet til, på alle vis, så det er fullt forståelig at du har en slik sorgreaksjon :-) Mistet selv katten min for 2 år siden, og kan gråte fortsatt når jeg tenker på den skatten :-) Plei deg selv, det blir bedre etter hvert :-)
vaniljeglasur Skrevet 20. mars 2016 #9 Skrevet 20. mars 2016 Det er lov å sørge, og det gjør inderlig vondt å miste et kjæledyr. Jeg mistet min katt for 2 år siden, og følte meg sånn som du beskriver. Det eneste som hjalp for meg var å sørge, og bruke den tiden jeg trengte på å komme meg videre. Sorgen vil alltid være med deg, men det er tyngst den første tiden, så vil det bli enklere og du lærer å leve med sorgen. Tenk på alle de gode minnene dere hadde sammen <3 kondolerer til deg!
Mis(s)Understood Skrevet 20. mars 2016 #10 Skrevet 20. mars 2016 Den 17.3.2016 at 23.25, AnonymBruker skrev: Vil bare gråte. Vil ikke gjøre noe eller møte noen. Føler det er vanskelig å snakke om det, fordi mange mener " det var jo bare en katt"... Det gjør så vondt i hjertet nå. Hun døde av seg selv, ble gammel dame. Vet jo hun hadde det godt og alt det der, men likevel er det en mager trøst. Anonymkode: efa58...008 Hun var ikke 'bare en katt', hun var den katten som valgte å leve sitt liv sammen med deg. Hun hadde det godt sammen med deg, du ble valgt av henne og hos deg var hun helt til kroppen hennes sa at nå var det tid for å reise. Sørg nå, og ikke tenk at det ikke er 'lov', for alle som har elsket og blitt elsket av en kjær venn sørger når den dagen kommer. Ta med deg disse små ordene nå Jeg er sikker på at det er dette din kjære venn ville sagt deg nå: A Pet's Peace by Tracy M. Johnson I have left you now, but please don't be sad, you gave me all the love you had. You did so much for me in my time here and i'll always hold those precious times near. I know someday you'll find love again and into your life will come a new friend. Your heart will heal, though you'll never forget memories like the first time we met. Memories are wonderful, so keep them close and remember all the good times the most. Up in the Heaven for animals is where i'll be and someday in the future, each other we'll see. I am at PEACE now, so please don't be sad You gave me all the love you had.
urenluren Skrevet 20. mars 2016 #11 Skrevet 20. mars 2016 Hunden min døde av alderdom for snart 3 år siden, men kan fortsatt felle tårer om jeg tenker på det. Man blir så ufattelig glad i dyrene sine. Det er jo som familie. Den ubetingede kjærligheten dyrene gir deg er helt spesiell. Kondolerer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå