Jeg blir mobbet for nesten alt jeg sier og utestengt.

[AnonymBruker]

Siden august har jeg bodd for meg selv og begynt på drømmestudiet mitt som jeg jobba hardt for på videregående. Jeg fikk meg venner ganske fort og vi er fortsatt en sammensveiset gjeng, men jeg kjenner meg alltid så utestengt og alene for tiden. Mest kommer dette av at det er ei på kullet som hele tiden skal kommentere alt jeg sier. Enten så er det å kommentere på at jeg lever i avstandsforhold, eller at dialekta mi er fæl eller at humoren min suger. Jeg er ikke en sjenert person generelt, og jeg liker å le og snakke og slå vitser. Som jeg følte det før så pleide folk å like meg for det jeg sier og synes jeg er morsom, men jeg forstår jo at jeg kan bli for voldsom noen ganger, men jeg passer på å ikke være for "brå" for folk som ikke kjenner meg godt. Dessuten så er jeg litt barnslig i tankegangen, så det er ikke alltid jeg tar skitne vitser eller sarkasme med en gang. Det er ofte jeg får høre "å herregud, er du nonne eller?" hvis jeg ikke forstår en veldig grisete vits.

Før følte jeg meg alltid velkommen og komfortabel i den gjengen, men etter at hun begynte å henge mer og mer med oss, har de andre også begynt å gjøre narr av det jeg sier. Hvis jeg sier noe som er spesielt for meg, som f.eks. at typen kommer til helgen, så er det ingen som er glade på mine vegne fordi hun en gang kommenterte "skal jeg liksom skryte hver gang jeg er med kjæresten min?" og de bor i samme by... Hun baksnakker veldig mange på kullet, og det har spredd seg videre i gjengen. I tillegg skal hun alltid være så god venn med alle andre unntatt meg, og jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg er generelt veldig konfliktsky, så jeg svarer aldri tilbake i frykt for å bryte sammen hvis hun kommer med en kommentar som virkelig treffer. Jeg snakker aldri med de andre vennene mine når hun er i nærheten, for jeg vet at de blir helt annerledes med henne. Og hvis jeg gjør det og hun overhører samtalen, skal hun alltid bryte inn og si noe som trekker meg ned, enten ved å etterligne dialekten min eller komme med sine meninger. Da skal de andre også henge seg på og jeg vet ikke om det er tull eller ikke, men jeg ser ikke morsomheten i det selv om alle andre ler...

Jeg er kjempelei og jeg føler at personligheten min råtner fordi jeg ikke kan være meg selv. Humøret mitt faller hver gang hun er i nærheten, og jeg er kjempeskuffet over at de andre føyer seg sånn etter henne. Det hele toppet seg for meg når jeg fant ut at de alle hadde laget en "syden i sommer"-gruppe uten meg og blant annet kjøpt flybilletter. Jeg gråt og gråt for meg selv kjempelenge, og nå klarer jeg ikke å stole på noen av dem. Jeg føler meg utstøtt, og jeg føler folk inviterer meg på ting fordi jeg må. De jeg er/var nærmeste med konfronterte jeg, og de mener jeg er overfølsom... Jeg har aldri ekskludert henne eller noe, og jeg prøver alltid å være hyggelig, men nå kjenner jeg at jeg er lei av å ikke bli sett. Og hvis jeg blir det, så er det ALLTID på en negativ måte. Kjenner det er mye følelser inni meg nå, men mest sinne og tristhet. 

Er jeg virkelig overfølsom her? Hvordan skal jeg takle dette og eventuelt kontrollere følelser?

 

Anonymkode: d05c9...8ed

[Selma1984]

Huff, dette høres ikke bra ut. Spesielt den syden-delen.

Når det er sagt så trenger du jo strengt tatt ikke henge med dem. Det handler ikke om du er overfølsom eller ikke. Du skylder dem ingenting. Det er ikke slik venner skal være. Du skal ikke trenge å gråte og føle deg så dårlig som du har gjort, det er ikke det venner er til. Finn venner som er mer som deg selv, som er mer på bølgelengde med deg og setter pris på deg. Lettere sagt enn gjort, men de gode vennene i livet dukker opp når du minst aner det.

[AnonymBruker]

Ikke godt for deg dette. Er det noen du føler du står ekstra nær i gruppa? Kan du be om en samtale med den personen og legge frem bekymringene dine til den personen i fortrolighet? Ikke vær anklagende, da skyver du personen fra deg. Men spør om det er noe du har gjort, noe du kan endre og fortell hvordan du føler det.

Ellers ville jeg kanskje prøvd å fly lavt fremover og håpe på at de andre åpner øynene for hvor idiot hun kjerringa er. I tillegg kan du jo prøve å søke deg litt til andre grupperinger?

Anonymkode: 1a69c...d17

[AnonymBruker]

Det er også mye hjelp å få i studentsamskipnaden. De har rådgivere og er et virkelig lavterskeltilbud. Du kan ta kontakt med de om alt. Bare for å få hjelp til å sortere tanker og finne de beste løsningene for å takle det. Det kan være godt å snakke med en voksen person som følger deg opp.

Anonymkode: 1a69c...d17

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke overfølsom. 

Å bli behandlet på den måten er ikke greit. Har du en som er nærmere enn de andre å betro deg til? Rart ikke de tar avstand til dette? Hun som er etter deg må du sette på plass, si du ikke tolerer slik oppførsel. ( Høres litt "psyko" ut, vedkommende har noen issues? )

Stå på

Anonymkode: c9b83...34a

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har tenkt tanken om å finne meg nye venner veldig ofte, men dessverre er det ikke så mange på kullet mitt da det er et lite studie, spesielt ikke folk på min alder. 

Jeg har noen som står meg nærme, men de er også veldig god venn med henne, og jeg føler hun prøver å ta dem fra meg. De har også fått sånn ekkel humor som hun, og jeg vil virkelig ikke skape dårlig stemning... Vedkommende er forresten en sånn som er overalt på kullet og snakker med alle og er generelt godt likt av alle - unntatt meg.

Anonymkode: d05c9...8ed

[AnonymBruker]

Du har tre valg slik jeg ser det.

Du kan sleike ryggen hennes og få henne til å like deg slik de andre tydeligvis gjør når de ikke tør å avstå fra slik baksnakking. 

Du kan vise deg sterk og begynne å ta igjen (her er det da viktig at du gjerne er dobbelt så krass som hun er så du setter deg i respekt, men du må også være obs på at du kan få mye drit tilbake og at det kan bli mye drama med mer baksnakking.)

Du kan begynne å trekke deg unna.

Anonymkode: 858fc...8d9

[AnonymBruker]

Du må jo sette henne i forlegenhet, og få de andre til å innse hvor latterlig hun er. F.eks når hun kommenterer dialekten din så kan du spørre i en helt normal tone "hva er egentlig vitsen med at du kommenterer dialekten min hele tiden, mener du jeg skal endre måten å snakke på for å tekkes deg?" Eller når hun rakker ned på at kjæresten din kommer så kan du si "hva er vitsen med å snakke nedsettende om noe jeg gleder meg til?" eller "jeg trodde venner kunne dele med hverandre hva de gleder seg til", evt "er du misunnelig på at jeg har kjæreste siden du slenger så mye skit?" hvis hun er singel. Eller du kan bare spørre rett ut hvorfor hun er så frekk og slem på din bekostning. Da blir de fleste sånne folk tause, men det kan åpne øynene til de andre for hvordan hun er. Sånne folk må ikke få makten, da forsurer de hele miljøet. Når vet ikke jeg hvor du studerer, men da jeg var student likte jeg egnetlig svært få på kullet mitt, så jeg engasjerte meg i studentkulturen og fikk venner der i stedet. F.eks kan du bli med i kor, idrettsgruppe, serveringsted, teater, studentavis, linjeforening e.l. 

Anonymkode: 94222...0fe

[Drakan]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Siden august har jeg bodd for meg selv og begynt på drømmestudiet mitt som jeg jobba hardt for på videregående. Jeg fikk meg venner ganske fort og vi er fortsatt en sammensveiset gjeng, men jeg kjenner meg alltid så utestengt og alene for tiden. Mest kommer dette av at det er ei på kullet som hele tiden skal kommentere alt jeg sier. Enten så er det å kommentere på at jeg lever i avstandsforhold, eller at dialekta mi er fæl eller at humoren min suger. Jeg er ikke en sjenert person generelt, og jeg liker å le og snakke og slå vitser. Som jeg følte det før så pleide folk å like meg for det jeg sier og synes jeg er morsom, men jeg forstår jo at jeg kan bli for voldsom noen ganger, men jeg passer på å ikke være for "brå" for folk som ikke kjenner meg godt. Dessuten så er jeg litt barnslig i tankegangen, så det er ikke alltid jeg tar skitne vitser eller sarkasme med en gang. Det er ofte jeg får høre "å herregud, er du nonne eller?" hvis jeg ikke forstår en veldig grisete vits.

Før følte jeg meg alltid velkommen og komfortabel i den gjengen, men etter at hun begynte å henge mer og mer med oss, har de andre også begynt å gjøre narr av det jeg sier. Hvis jeg sier noe som er spesielt for meg, som f.eks. at typen kommer til helgen, så er det ingen som er glade på mine vegne fordi hun en gang kommenterte "skal jeg liksom skryte hver gang jeg er med kjæresten min?" og de bor i samme by... Hun baksnakker veldig mange på kullet, og det har spredd seg videre i gjengen. I tillegg skal hun alltid være så god venn med alle andre unntatt meg, og jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg er generelt veldig konfliktsky, så jeg svarer aldri tilbake i frykt for å bryte sammen hvis hun kommer med en kommentar som virkelig treffer. Jeg snakker aldri med de andre vennene mine når hun er i nærheten, for jeg vet at de blir helt annerledes med henne. Og hvis jeg gjør det og hun overhører samtalen, skal hun alltid bryte inn og si noe som trekker meg ned, enten ved å etterligne dialekten min eller komme med sine meninger. Da skal de andre også henge seg på og jeg vet ikke om det er tull eller ikke, men jeg ser ikke morsomheten i det selv om alle andre ler...

Jeg er kjempelei og jeg føler at personligheten min råtner fordi jeg ikke kan være meg selv. Humøret mitt faller hver gang hun er i nærheten, og jeg er kjempeskuffet over at de andre føyer seg sånn etter henne. Det hele toppet seg for meg når jeg fant ut at de alle hadde laget en "syden i sommer"-gruppe uten meg og blant annet kjøpt flybilletter. Jeg gråt og gråt for meg selv kjempelenge, og nå klarer jeg ikke å stole på noen av dem. Jeg føler meg utstøtt, og jeg føler folk inviterer meg på ting fordi jeg må. De jeg er/var nærmeste med konfronterte jeg, og de mener jeg er overfølsom... Jeg har aldri ekskludert henne eller noe, og jeg prøver alltid å være hyggelig, men nå kjenner jeg at jeg er lei av å ikke bli sett. Og hvis jeg blir det, så er det ALLTID på en negativ måte. Kjenner det er mye følelser inni meg nå, men mest sinne og tristhet. 

Er jeg virkelig overfølsom her? Hvordan skal jeg takle dette og eventuelt kontrollere følelser?

 

Anonymkode: d05c9...8ed

Du er ikke overfølsom, og jeg beklager at du må oppleve slike folk på din skole.
Det er hva man kaller falske venner, sånne som føyer seg etter hva de tror er "kult" og mangler identitet. De gjør narr av ting de ikke forstår, og det høres ut som "hun" er den som driver de andre. 
Kun en ting du kan gjøre.
Si ting rett ut, bruk dialekta og alt å knus ballene og puppene dems.  

Jeg opplevde en situasjon med idioter som brukte pengene på videregående som ble tjent i ungdomsbedrift til sydentur i jentegruppa, de andre fikk knapt betalt for sitt arbeid. :/ 
Jeg sa nok er nok, og det ga de andre som var redd,mot til å slutte å ta imot faenskapen dems. 
Lederen drev å sku tvinge meg og true, og jeg sa "skytt deg selv i foten med en jævla softgun, jeg slutter og det er det" og hun begynte å sippe om at jeg hadde sagt jeg skulle skytte henne og faen vet hva og de likte meg ikke etter det. Uhhh, som om jeg bryr meg om dramaet... stå for hvem du er, sånne falske mennesker kan seile sin egen sjø. Jentene klarte til og med å gjøre læreren forbanna såpass at han angrep oss alle verbalt før han stormet ut som en primadonna og slamret med dører. Er en ting med jenter som krangler, men en lærer som ikke oppfører seg som en voksen? o.O 
Han strøyk alle i jentejengen selv om jeg vet en av dem var dritt god i faget. Han ga karakterer ut fra hvem han hatet, og favoriserte. Jeg var den eneste med guts nok til å klage (prøve å påstå at vi ikke kan klage). 

Uansett... bare vær deg selv.  
Det er være å være med folk du ikke liker eller føler deg bra med, en å være alene. 

Ikke vær redd, det føles godt å stå opp for den du er.  

Og hun er mest sannsynlig sjalu som fan. Sånne jenter hater jenter som har det bedre en dem selv (så det er noe hun misunner deg for uten tvil). Stå på.  

[AnonymBruker]

Det handler jo om umodenhet det her da. Dere er sikkert veldig unge. Jeg tviler på at "å sette henne på plass" funker, men at du kansje heller ignorerer at hun baksnakker og hakker på deg. Jeg tenker at de andre i gjengen er så pass usikkre på seg selv at de ikke tørr å stå opp for deg i frykt for å bli hakkekylling selv. Hva med å være helt normal ovenfor henne, rett og slett drite i henne? Ikke la deg påvirke mentalt, og prøv heller å være sosial sammen med de andre og blås i at de baksnakker. Ikke baksnakk selv, vis at du er til å stole på. Prøv å tenk at det er synd på den jenta som mobber, tenk så usikker hun må være som har behov for å trykke andre ned. Hun sliter sikkert veldig i seg selv!

 Det er forresten helt ok å være litt alene. Det er ikke noe i veien med å gå på do alene, spise lunch alene osv, så om det skjer at du er alene noen ganger, så er ikke det "teit" eller "upopulert" Det er helt okay, så vært trygg i deg selv om det skjer og ikke la noen vippe deg av pinnen.

Anonymkode: 52d74...5e3

[Gjest The damned]

Jeg hadde ikke giddet å henge med sånne folk,men det er nå bare meg da. Selv om jeg er sjenert så har jeg egentlig ikke noe problem med å si fra til folk som holder på sånn. Det er bedre å sette henne på plass enn å la henne fortsette å holde på sånn.

Siden de andre er mer opptatt av å bli likt av henne så tenker jeg at det er bedre å droppe dem. Hvorfor være venner med folk som får deg til å føle deg dårlig og som gjør at du gråter?

Støtter den som skrev at du kan prøve å finne venner utenom skolen.

[AnonymBruker]

Bare drit i dem. Finn deg nye venner, og skap deg ditt eget liv. Hva skal du med disse? Nei, helt seriøst. Det finnes masse man kan gjøre på egenhånd og du sier selv at du ikke er sjenert så å bruke litt tid på sosiale relasjoner i studietiden, eller via frivllighetsarbeid som det sto i en annen tråd her kunne jo vært en ide. 

Har du søsken? kanskje de kan hjelpe.  

Anonymkode: a5319...38c

[Gjest Nanna87]

Dette høres ut som meg før. Jeg begynte på et studie, og jeg ble behandlet som dritt. Det hele endte med at jeg klikket fullstendig på vedkommende, og kastet henne nesten ut av en elv.. Ja, så gal kan man bli av mobbing og trakassering. Ikke gjør som meg gjorde. Ta heller dette opp med personen selv, eller så går du videre til de på skolen! 

Blir det helt forferdelig så hadde jeg bytte klasse. 

[Kamikatze]

Ok, hver gang hun åpner kjeften i nærheten av andre, svarer du: "Kan ikke du bare gi faen å hakke på meg hele tiden?" Så blir de andre obs på det etterhvert.

Trollene sprekker når de kommer i lyset.

[AnonymBruker]

kan det være at hvis du blir mobbet så mye at du har hatt deg med alle kameratene til folk, inkludert det at du selv påpeker at du ligger med gifte menn? 

Anonymkode: a5319...38c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

kan det være at hvis du blir mobbet så mye at du har hatt deg med alle kameratene til folk, inkludert det at du selv påpeker at du ligger med gifte menn? 

Anonymkode: a5319...38c

Hvor kom det fra??? 

Anonymkode: 8a122...bdb

[Devilheart]

1 time siden, Nanna87 skrev:

Dette høres ut som meg før. Jeg begynte på et studie, og jeg ble behandlet som dritt. Det hele endte med at jeg klikket fullstendig på vedkommende, og kastet henne nesten ut av en elv.. Ja, så gal kan man bli av mobbing og trakassering. Ikke gjør som meg gjorde. Ta heller dette opp med personen selv, eller så går du videre til de på skolen! 

Blir det helt forferdelig så hadde jeg bytte klasse. 

Beklager avsporing, men må bare applaudere dette. Det er jo prakteksempel hvor galt det kan gå når man presser en person for mye. Håper du ikke angrer på det, åpenbart ga ikke vedkommende deg annet valg enn å ta saken i egne hender (pun intended). Nysgjerrig på hva som var trigget deg til slutt og hvordan det endte. Begynte vedkommende å behandle deg bedre eller så aldri hverandre igjen?

For å være on-topic, så støtter jeg rådet om å gå til studentsamskipnaden og rådgiveren og ta en åpen prat. Det er jo snakk om å ødelegge studentmiljøet til en medstudent, og verste fall kan det gå utover selve studiet også. Så håper du kutter dem ut omgående og ser etter andre alternativer.

Den sydentur-greia minnet meg veldig om den "Bestilt flybilletter uten meg"-tråden, men det er nok bare sammentreff.

[Gjest Nanna87]

1 time siden, Devilheart skrev:

Beklager avsporing, men må bare applaudere dette. Det er jo prakteksempel hvor galt det kan gå når man presser en person for mye. Håper du ikke angrer på det, åpenbart ga ikke vedkommende deg annet valg enn å ta saken i egne hender (pun intended). Nysgjerrig på hva som var trigget deg til slutt og hvordan det endte. Begynte vedkommende å behandle deg bedre eller så aldri hverandre igjen?

For å være on-topic, så støtter jeg rådet om å gå til studentsamskipnaden og rådgiveren og ta en åpen prat. Det er jo snakk om å ødelegge studentmiljøet til en medstudent, og verste fall kan det gå utover selve studiet også. Så håper du kutter dem ut omgående og ser etter andre alternativer.

Den sydentur-greia minnet meg veldig om den "Bestilt flybilletter uten meg"-tråden, men det er nok bare sammentreff.

Hei:) Det er egentlig en ganske lang historie, men alt begynte med at de reagerte på min dialekt fordi jeg er trøndersk, og derfor ble jeg automatisk en hakke kylling for jentegjengen. En av jentene tok alltid spøkene for langt, og det hele endte med at hun mobbet utseendet mitt, væremåten min, og måten jeg snakket på foran alle jentene en gang hjemme hos meg selv. Det største eksemplet var hvordan hun hang meg ut foran alle de andre, da jeg spurte spørsmål i klasserommet. Uansett hva jeg gjorde, så solet hun seg i glansen av å være mindre hyggelig mot meg. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, fordi jeg har alltid blitt akseptert og likt andre plasser, men ikke av henne. Noen sier at hun kanskje så på meg som en trussel, fordi jeg er utadvendt og ganske rett fram til vanlig.. Jeg ble mobbet blant annet for at håret mitt var rart.. Jeg lot dette gå, helt til jeg knakk sammen og ble invitert på fest med disse. Jeg drakk meg så full, fordi jeg ble så nervøs av å være i selskap med hun ene jenta.. 

Kvelden gikk og jeg oppførte meg like pent som vanlig, hent til hun begynte med manipulering og åpenlyst mobbing  igjen. Hun hang meg ut fordi jeg ikke hadde invitert henne på vors, og da svarte jeg at jeg inviterer venner og ikke uvenner. Så da klikket hun helt, og begynte IGJEN å snakke stygt om utseendet mitt, klærne mine, og håret mitt. Jeg lot det gå igjen, men ble med videre til byen. Mobbingen fortsatte enda jeg ikke svarte henne, og hun lo og ropte til etter meg mens jeg og ei venninne gikk over en bro på vei til utestedet vil skulle.. Det som var mest trist var alle de andre som så på, og som stilte seg likegyldig over saken. Det sårer meg enda, at ingen brøt inn... Jeg klarte ikke å holde meg lengre, og derfor snudde jeg meg og tok tak i henne samt dro henne langs brua, og løftet henne over slik at jeg skremte livet av henne. Skal også sies at jeg har ADHD, så når jeg blir sint blir det veldig mørkt! Jeg truet henne med å drepe henne, samt drukne henne i elva om hun ikke lot meg være i fred. Jeg angret etterpå, men hun lot meg være i fred tiden etter. Dessverre sluttet jeg på studiet, da studiet var feil for meg, og det hadde ingenting å gjøre med henne som jeg husker nå. Skulle ønske jeg løste saken på en annen  måte den gangen, for jeg vet at vold og sinne ikke løser noe som helst.. 

[lovedrug]

Ta igjen ts ,få kjerringa til og holde kjeft!

 

[AnonymBruker]

Dette var leit å lese, TS. Du er overhodet ikke overfølsom. 

Jeg synes også du bør komme med kommentarer som gjør at hun må forsvare det hun sier, men ikke bruk skjellord eller si det i en stygg tone. Da er det fort du som kan komme dårlig ut av det. Da kan hun bruke den reaksjonen din på å latterliggjøre deg enda mer og mene at du overreagerer og ikke tar humor. Si det i en nøytral og tydelig tone. Da blir de andre litt mer oppmerksomme på hva som skjer. 

Ellers synes jeg du skal prøve å finne deg andre venner. Det er overhodet ikke greit at denne jenta oppfører seg slik mot deg, men det er heller ikke greit at ingen av de andre ikke reagerer og synes det er greit å ekskludere deg eksempelvis på sydenturen. Dette er ikke venner. 

Jeg håper du kommer deg ut av dette unødvendige tullet og får en litt bedre erfaring i studentlivet. Jeg sender deg en klem. 

Anonymkode: b550b...6e3