Når begynner man å bli for gammel til å få sitt første barn?

[Marcia]

Jeg er 31 år nå, og har vel lyst til å få barn en gang i fremtida, men ikke akkurat nå. Men hvor mye lenger kan jeg egentlig vente? Vet jo at sannsynligheten for at barnet får en utviklingshemming, at det oppstår problemer under svangerskap/fødsel etc etc øker med alderen, og spesielt for en førstegangsfødende kanskje? Er det noen som vet sånn ca hvor mye sannsynligheten for å få diverse problemer øker i forhold til mors alder? Regnes det for relativt ukomplisert å få barn når man er f.eks. 35, eller er det temmelig risikofylt?

Marcia.

[Engel]

Det er jo forsåvidt en smaksak, men selvfølgelig blir det jo vanskeligere å bli gravid jo eldre man blir, og større sjanse for at noe er galt. men du har ve noen år på deg enda.

Moren min var 44 da hun fikk meg, og det vil jeg ikke anbefale. Har hatt en fin barndom altså, men det merkes godt at foreldrene ikke er helt unge. Hun var 39 da hun fikk nr 1. Jeg syns det er sent nok! Man skal ha overskudd til å følge opp barna og være med på aktiviterer også, og det er en viss forskjell på energien til en 50-åring og en på 35.....

[Gjest Anonymous]

Jeg er 32 nå og er "dagsventende". Synes den alderen er helt perfekt .

Når det gjelder risiko for at noe er galt med et foster, så tror jeg den stiger med alderen. Det er bla derfor kvinner over 38 år bla får tilbud om fostervannsprøve. Men når det er sagt, så tror jeg strengt tatt at den største risikoen er at du og en evt mann ikke får klaff med en gang dere starter å prøve på å få barn, jo lenger dere venter. Vi kastet selv pillene i oktober 2001 og først i januar 2004 fikk vi klaff. Da riktignok etter 4 runde med assistert begruktning. Så det er ingen selvfølge å få barn heller. Kanskje er det du som kvinne som får redusert eggløsning el jo lenger tiden går, eller kanskje som i vårt tilfelle er det kvaliteten på mannens sperm som er hinderet (kvaliteten blir dårligere viser undersøkelser.....). Det er også noe å tenke på.

Til sist: tror aldri "det riktige tidspunktet" kommer. Tror en bare må kaste seg ut i det .

Masse lykke til!

[Gjest Fast bruker]

Jeg er gravid med mitt første barn, og fyller 34 år et par måneder før termin. Vi ble gravide 5 mnd etter at jeg kastet pillene.

Synes overhodet ikke at jeg er for gammel på noe vis. Både for min mann og jeg har det tatt noen år før lysten på barn har kommet, og derfor har vi ventet til nå.

Det føles veldig riktig for oss å få barn akkurat nå, og derfor er det garantert riktig også for barnet ;-)

Det kan være mange grunner til at man ikke får barn før i slutten 30-årene eller når man er enda eldre. Noen møter sin partner relativt sent i livet, og noen føler seg rett og slett ikke klare før de har levd noen år. Dere vet selv best hva som er riktig for dere.

Noen sier at man burde få barn mens man er ung, men hallo??? Skulle jeg fått barn i en alder av 25 med en mann jeg visste jeg ikke ønsket å dele livet med, og før jeg var klar for det selv, bare fordi "det er best bilogisk sett"?? Nei takk, sier nå jeg.

Jeg har også vært fullt klar over at fertiliteten synker med alderen, og at det kanskje ikke ville bli så lett å bli gravid når jeg først bestemte meg for det. Men så lenge jeg fortsatt ikke var klar/hadde noe ønske om barn var det en kalkulert risiko jeg visste jeg måtte leve med om det skulle vise seg å bli vanskelig.

Man bør få barn når begge parter er KLAR for det og virkelig ØNSKER det. Ikke når det feks. er biologisk mest hensiktmessig eller når man har urealistiske rosa ung-pike drømmer om en liten søt baby.

Selvsagt kan man jo bli for gammel også, men det er vanskelig å si når det er "for sent". Men frem til man er i første halvdel av 40-årene er det ihvertfall ikke noe problem i mine øyne.

[Gjest allium]

Jeg er 31 år nå, og har vel lyst til å få barn en gang i fremtida, men ikke akkurat nå. Men hvor mye lenger kan jeg egentlig vente? Vet jo at sannsynligheten for at barnet får en utviklingshemming, at det oppstår problemer under svangerskap/fødsel etc etc øker med alderen, og spesielt for en førstegangsfødende kanskje? Er det noen som vet sånn ca hvor mye sannsynligheten for å få diverse problemer øker i forhold til mors alder? Regnes det for relativt ukomplisert å få barn når man er f.eks. 35, eller er det temmelig risikofylt?  

Marcia.

Såvidt jeg vet regnes det som ukomplisert, også hvis det er det første barnet.

Men du er klar over hva som skjer med fertiliteten din ?Får du nummer en når du er 35, vil du kanskje ha nummer to når du er 38. Da er sjansen din for å bli gravid i løpet av ett år på under 50%.

Og sett at du begynner å prøve på nummer en når du er 35, og så viser det seg at du ikke blir så lett gravid, kanskje du trenger hjelp. Da skal dere først prøve i ett års tid, så forsøker man diverse enklere metoder, før det er tid for å stille seg i prøverørs-køen. Hvis du er over 38, får du ikke prøverørs-behandling. Da kan tiden lett bli knapp.

Hvis du VET at du vil ha barn en gang, ville ikke jeg ha tatt sjansen på å vente fire år til.

[Polly Ester]

Det er litt dumt å få barn nå fordi man vet man vil ha det senere en gang... syns jeg...

Da syns jeg det er bedre å bestemme seg for at; ja, jeg vil ha barn en gang. Og jeg prøver om 5-6 år - og tar det derifra...

Men, da må man samtidig være klar over faren ved det - som flere har skrevet her og - det er ikke sikkert man blir gravid med en gang...og er man villig til kanskje å ikke få barn...

Tror det er det det koker ned til; hvis man vet at man ikke kommer til å takle å ikke bli mor en gang, så er det kanskje best å gjøre det nå.

Hvis man derimot vet at man kan takle å ikke bli mor, så syns jeg det er helt greit å vente...

Og - hvis man prøver å bli gravid men ikke får det til, så kan man adoptere også...

[Gjest Madden]

Personlig mener jeg at når jeg nærmer meg 40 og/eller passerer, ja da er det på høy tid å slutte. Kjenner mange som har blitt foreldre i godt voksen alder (kvinner over 40 år) og jeg ser jo at det for endel av dem er litt for tøft! Så for min egen del kommer jeg til å stoppe i god tid før jeg runder 40!

[Hermula]

Jeg skulle ha barn tidlig!

Tenkte jeg!

Men når helten fordufter og ingen nye dukker opp, sier det seg selv. Jeg fikk ikke barn tidlig!

Nå er jeg gravid i en alder av 37 år. Jeg har møtt "mannen i mitt liv", og vi begge ser fram til å bli foreldre for første gang. Gleder meg! Skal på Ultralyd i morgen.

Jeg ser mange fordeler med å få barn tidlig i livet, men jeg ser jammen mange fordeler med å få dem sent også!

Når du er ung har du mer overskudd til babyen, og du vil være der for barnet lengret (sannsynligvis) enn dersom du er eldre.

Når du er eldre har du (forhåpentligvis) rast fra deg. Du føler ikke du går glipp av noe - du har mange oppleveles bak deg, du har (kanskje) funnet roen. Du har mest sannsynlig bedre råd, og det er større sannsynlighet for at du vil holde sammen med barnets far. Jeg mener å ha lest undersøkelser som viser at barn av eldre foreldre er roligere enn av yngre forldre. Leste også her at yngre foreldre ofte i større grad mishandler sine barn.

Jeg synes man skal få barn når det passer for enselv. For meg har det vært uaktuelt før nå. Håper og tror at jeg kan bli en god og støttende mor, selv om jeg i manges øyne er minst 10 år for gammel.

Lykke til med dine egne valg

[Plonk]

Det spørs hvor mange barn du vil ha! Om du vil ha tre stykker, får du det travelt hvis du venter med førstemann til du er 37...

Søsteren min fikk sin første (og sikkert eneste) i fjor, og hun er 41. Ukomplisert svangerskap og veldig grei fødsel, så det er ingen automatikk i at ting blir verre med årene.

Men som flere her har bemerket - det største problemet er at fruktbarheten synker merkbart med alderen. Allerede som 31-åring har du vanskeligere for å bli gravid enn du hadde da du var 25. Før du har forsøkt vet du ikke om du vil få problemer, så det er en ting å ta med i beregningen. Har du veldig lyst på barn vil du jo angre om du utsatte det for lenge!

[monja]

Enig med Plonk i at det kommer helt an på hvor mange barn du vil ha. Selv fikk jeg min første nå, og jeg er 27 år. Planlegger nummer 2 før jeg blir 30, men etter det er det ingen som vet. Synes ikke du er for gammel når du er 35, men det er jo dette med synkende fruktbarhet. Kusinen til mannen min fikk sitt tredje barn i går og hun blir 41 år på nyåret, så det er ikke for sent da heller.

[Suzy]

Det er vanskelig å si - og veldig individuelt syns jeg.

Jeg fikk mitt første - og eneste barn da jeg fylte 20 og syns i dag at det er helt perfekt (jeg er 33 nå)...

[aline]

jeg er 30 og vet også at jeg vil ha barn, men har enda ikke møtt mannen jeg vil ha barn med, så jeg MÅ jo pent vente litt....

ser på det som ønskelig for min egen del å få barn nr 1 ett eller annet sted mellom 30-40 år, og skal jeg ha førstemann innen 40, må jeg begynne å tenke på arbeidet før den tid.

[Marcia]

Tusen takk for fine svar alle sammen!

Så det er min evt. reduserte fertilitet som er det største problemet, ikke sannsynligheten for "feil" på barnet? Som jeg sa tidligere er hverken jeg eller samboeren min helt sikre på at vi virkelig vil ha barn, så jeg tror vi vil takle det nokså greit om det viser seg at vi ikke lenger kan få noen. Det jeg var mest redd for var om det var forferdelig egoistisk av meg å prøve å bli gravid sånn i midten av 30-åra, jeg har hørt så masse om hvor

farefylt dette kan være så jeg hadde vel inntrykk av at jeg da nærmest spilte russisk rullett med barnets (og mitt eget) liv og helse. Men risikoen er ikke SÅ mye høyere enn for en yngre kvinne, altså?

Som mange av dere påpeker blir man jo ikke akkurat sprekere med åra, og jeg er ikke noen energibombe i dag en gang så vi får vel snart bestemme oss. Igjen takk for svar!

Marcia.

[Gjest allium]

Tusen takk for fine svar alle sammen!

Så det er min evt. reduserte fertilitet som er det største problemet, ikke sannsynligheten for "feil" på barnet? Som jeg sa tidligere er hverken jeg eller samboeren min helt sikre på at vi virkelig vil ha barn, så jeg tror vi vil takle det nokså greit om det viser seg at vi ikke lenger kan få noen. Det jeg var mest redd for var om det var forferdelig egoistisk av meg å prøve å bli gravid sånn i midten av 30-åra, jeg har hørt så masse om hvor

farefylt dette kan være så jeg hadde vel inntrykk av at jeg da nærmest spilte russisk rullett med barnets (og mitt eget) liv og helse. Men risikoen er ikke SÅ mye høyere enn for en yngre kvinne, altså?

Som mange av dere påpeker blir man jo ikke akkurat sprekere med åra, og jeg er ikke noen energibombe i dag en gang så vi får vel snart bestemme oss. Igjen takk for svar!

Marcia.

Jeg fikk min yngste da jeg var 38, og opplevde det overhodet ikke som farefylt. Jeg ble ikke behandlet annerledes av helsevesenet enn da jeg fikk de to første på noen annen måte enn tilbudet om fostervannsprøve.

Risikoen min for å få et barn med Down syndrom var 0.8%. Sammenlignet med risikoen for ikke å få noe barn i det hele tatt, er det peanuts.

Ellers har jeg bare positivt å si om det å være "eldre" mor. Ok, jeg har litt mindre overskudd til nattevåk, men jeg merker godt at livserfaring og bedre økonomi hjelper.

I mine øyne er risikoen for å forbli barnløs det eneste problemet med å vente.

[Holly Hobbie]

Jeg tror det blir veldig individuelt, men det er vel foerst naar barnet eller barna er voksne at forskjellen blir stoerst. Maa vaere litt trist aa ha foreldre paa over 80 naar man selv er 40, barnebarna faar jo da ikke saa mange aar med sine besteforeldre...men saann er det jo bare. Mulig det oppveier aa ha hatt foreldre som kanskje har bedre tid og oekonomi, ettersom de har hatt tid til aa jobbe mange aar foer de fikk barn. Uansett- man er heldig aa faa barn enten man er 20 eller 40!

Selv vil jeg ha barn innen to-tre aar, tror jeg. Men jeg venter paa at venninnene mine skal stifte familie - blir litt skummelt aa vaere foerstemann ut...

[Hermula]

Det er ikke alt i livet vi kan planlegge

Vi får ta livet som det kommer, og gjøre det beste ut av det! Lykke til med livsvalgene og gled dere over hva dere har og får til folkens

[sommerfuglene]