Jeg savner barna mine så fryktelig

[AnonymBruker]

Nå er det samværthelg igjen, og fra i dag er begge barna mine hos pappan sin frem til mandag. Hver enste gang de skal dit vil jeg bare gråte, og jeg føler jeg bare går inn i et vakuum der jeg bare eksisterer frem til jeg skal få de tilbake. Jeg er så lei meg for at jeg ikke kan ha barna mine på fulltid. Dette er den største sorgen jeg kommer til å oppleve noengang, og jeg blir ikke vant til den. 

Etterhvert skalarna være hos far 50% av tiden, jeg kan ikke nekte far dette og barna ønsker det selv. Men det knuser hjertet mitt å vite at jeg bare skal ha de halvparten av tiden. Jeg føler meg bare som halvt mamma, og det er så vondt. 

Jeg holder meg i gang og gjør mye når barna er borte så det er ikke det det står på heller. Jeg bare savner dem så forferdelig, jeg savner å være en hel familie, og jeg savner å være mamma på fulltid. 

Bare et hjertesukk fra meg.

Anonymkode: 24fff...4c0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det samværthelg igjen, og fra i dag er begge barna mine hos pappan sin frem til mandag. Hver enste gang de skal dit vil jeg bare gråte, og jeg føler jeg bare går inn i et vakuum der jeg bare eksisterer frem til jeg skal få de tilbake. Jeg er så lei meg for at jeg ikke kan ha barna mine på fulltid. Dette er den største sorgen jeg kommer til å oppleve noengang, og jeg blir ikke vant til den. 

Etterhvert skalarna være hos far 50% av tiden, jeg kan ikke nekte far dette og barna ønsker det selv. Men det knuser hjertet mitt å vite at jeg bare skal ha de halvparten av tiden. Jeg føler meg bare som halvt mamma, og det er så vondt. 

Jeg holder meg i gang og gjør mye når barna er borte så det er ikke det det står på heller. Jeg bare savner dem så forferdelig, jeg savner å være en hel familie, og jeg savner å være mamma på fulltid. 

Bare et hjertesukk fra meg.

Anonymkode: 24fff...4c0

Er det lenge siden dere gikk i fra hverandre?

Anonymkode: dd769...e56

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Er det lenge siden dere gikk i fra hverandre?

Anonymkode: dd769...e56

Litt over et år. Jeg synes dette bare blir vondere og vondere.

Anonymkode: 24fff...4c0

[Kontormus]

Hvis barna trives og koser seg sammen med far, hvorfor bruker du da ikke denne tiden du har for deg selv til å gjøre ting du ellers ikke ville fått gjort?

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Kontormus skrev:

Hvis barna trives og koser seg sammen med far, hvorfor bruker du da ikke denne tiden du har for deg selv til å gjøre ting du ellers ikke ville fått gjort?

Jeg sier jo at jeg gjør det. Men det demper ikke savnet, eller sorgen over at ting har blitt som de har. Det føles helt naturstridig å skulle være mor bare halvparten av tiden, og jeg savner sånn kontinuteten og tryggheten i en hel familie. 

Anonymkode: 24fff...4c0

[Jerry Lee]

Vær glad du HAR barn, du... 😢

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt over et år. Jeg synes dette bare blir vondere og vondere.

Anonymkode: 24fff...4c0

Jeg forstår at du synes det er tøft, men tenker også at det nå har gått en del tid og du burde faktisk akseptere at slik er situasjonen. Helt klart, ferier vil bli noe annet. Hvis du skal gå å tenke på at du savner de, at du savner en hel familie så vil du også gjøre det. Let etter de positive tingene ved at du er bare deg hver annen helg. Jeg sier ikke at det samlet sett er en positiv greie, men noe positivt må det finnes.

Bruk tiden til å pleie deg selv, pleie vennskap, gå på byen, flørte. Sove lenge. Ikke dyrk sorgen, da blir den bare værre å bære.

Anonymkode: dd769...e56

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at du synes det er tøft, men tenker også at det nå har gått en del tid og du burde faktisk akseptere at slik er situasjonen. Helt klart, ferier vil bli noe annet. Hvis du skal gå å tenke på at du savner de, at du savner en hel familie så vil du også gjøre det. Let etter de positive tingene ved at du er bare deg hver annen helg. Jeg sier ikke at det samlet sett er en positiv greie, men noe positivt må det finnes.

Bruk tiden til å pleie deg selv, pleie vennskap, gå på byen, flørte. Sove lenge. Ikke dyrk sorgen, da blir den bare værre å bære.

Anonymkode: dd769...e56

Takk. Jeg prøver å ikke dyrke sorgen. Men det blir veldig overveldende av og til. Når det slår meg hvor mye og hva det betyr å skulle ha en 50/50-løsning. Det omstrukturerer jo hele foreldreskapet. Og det er vanskelig å venne seg til, for det er jo ikke sånn jeg vil ha det. 

Alle sier jo at det blir lettere og lettere, og kanskje savnet blir det. Men blir sorgen over hvordan det ble også det?

Anonymkode: 24fff...4c0

[AnonymBruker]

Vær glad for at begge dere får sett barna  pga mitt forhold til eksen så har jeg ikke fått sett min unge på 3 år  Det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvordan hun har det og hvordan hun har blitt! Ord kan ik beskrive hvor vondt jeg har det og hvordan jeg føler jeg har failet.

Alt som skjedde var så klart min feil.. Hun er i gode hender hos sin mor så klart. 1 gang i måneden ca får jeg en oppdatering av mammaen hennes om hvordan hun har det. Er jeg heldig får jeg også et bilde  

Jeg må jobbe med meg selv og mine problemer før jeg får truffet henne igjen. Dette er no jeg og hennes mor har blitt enig om. Det er hvertfall en start i riktig retning! Håper bare jeg rekker hennes 1. skoledag hørsten 2017

 

Så jau, sett pris på at barna deres får sett begge foreldrene. Du virker som en kjempe mamma da, din kjærlighet for barna dine lyser fram  Thats a good thing

Anonymkode: 162cb...a44

[makkapakka]

tenk hvor vondt barna dine har det du, som snart på pakke fra uke til uke. "de har det fint ja" helt de er så gamle at de forstår alt dette. Min har begynt å reagere nå, han er 10 år og dette må til pappa annenhver helg er IKKE greit, selv om pappaen er verdens greieste og alt det der. 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vær glad for at begge dere får sett barna  pga mitt forhold til eksen så har jeg ikke fått sett min unge på 3 år  Det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvordan hun har det og hvordan hun har blitt! Ord kan ik beskrive hvor vondt jeg har det og hvordan jeg føler jeg har failet.

Alt som skjedde var så klart min feil.. Hun er i gode hender hos sin mor så klart. 1 gang i måneden ca får jeg en oppdatering av mammaen hennes om hvordan hun har det. Er jeg heldig får jeg også et bilde  

Jeg må jobbe med meg selv og mine problemer før jeg får truffet henne igjen. Dette er no jeg og hennes mor har blitt enig om. Det er hvertfall en start i riktig retning! Håper bare jeg rekker hennes 1. skoledag hørsten 2017

 

Så jau, sett pris på at barna deres får sett begge foreldrene. Du virker som en kjempe mamma da, din kjærlighet for barna dine lyser fram  Thats a good thing

Anonymkode: 162cb...a44

Anonymkode: ed0b5...9e7

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vær glad for at begge dere får sett barna  pga mitt forhold til eksen så har jeg ikke fått sett min unge på 3 år  Det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvordan hun har det og hvordan hun har blitt! Ord kan ik beskrive hvor vondt jeg har det og hvordan jeg føler jeg har failet.

Alt som skjedde var så klart min feil.. Hun er i gode hender hos sin mor så klart. 1 gang i måneden ca får jeg en oppdatering av mammaen hennes om hvordan hun har det. Er jeg heldig får jeg også et bilde  

Jeg må jobbe med meg selv og mine problemer før jeg får truffet henne igjen. Dette er no jeg og hennes mor har blitt enig om. Det er hvertfall en start i riktig retning! Håper bare jeg rekker hennes 1. skoledag hørsten 2017

 

Så jau, sett pris på at barna deres får sett begge foreldrene. Du virker som en kjempe mamma da, din kjærlighet for barna dine lyser fram  Thats a good thing

Anonymkode: 162cb...a44

Jeg håper for både din og barnets del at du finner styrke nok i deg selv til å endre det som må endres, slik at dere kan få et forhold igjen. Jeg har troen på deg! Ønsker deg lykke til.  

Anonymkode: 24fff...4c0

[AnonymBruker]

Jeg er ikke i din situasjon, men skjønner noe av det. Du er vel egentlig ikke ute etter råd om å finne deg en hobby, det virker som du klarer å gjøre fornuftige og fine ting i tida uten barn. Det du spør om, er sorgen.....den som hele tida ligger under. 

Skjønner også godt at du bruker nettet som ventil, for det er ikke lett å snakke med andre om sorg. Enten tar de løsningsperspektivet og kommer med mange forslag, eller de er mer på kunne-vært-verre-sporet. Ser du får begge deler her.

Men sorgen har du lov å føle. Det er mange som sørger over at livet ble som det ble, og det å leve halve livet uten barna sine er ikke akkurat det noen planlegger.Folk takler nok dette veldig forskjellig, og jeg kan ikke gi deg noen gode råd. Men det er lov å kjenne på disse følelsene, å se fakta i øynene kan gjøre veldig vondt. 

Håper det blir bedre og at du finner en god måte å leve med sorgen på.

 

Anonymkode: 3dad4...f68

[AnonymBruker]

15 minutter siden, makkapakka skrev:

tenk hvor vondt barna dine har det du, som snart på pakke fra uke til uke. "de har det fint ja" helt de er så gamle at de forstår alt dette. Min har begynt å reagere nå, han er 10 år og dette må til pappa annenhver helg er IKKE greit, selv om pappaen er verdens greieste og alt det der. 

Du kan da ikke basere deg på at alle opplever dette likt. Jeg er selv skilsmissebarn og hadde det helt supert.

Anonymkode: ae95a...496

[AnonymBruker]

Kan skrive under på at det å bo 50/50 er helt jævlig for et barn. Nå som jeg selv har blitt mor er jeg sjeleglad for at jeg og mannen har klart å holde sammen fram til ungene har blitt voksne, og forhåpentligvis i mange år til. 

Anonymkode: 0293b...d5e

[Tante-Sofie]

Jeg skjønner deg godt. Selv om jeg synes alenetiden er veldig deilig, så er det sårt at jeg går glipp av halvparten av alle helger med barnet mitt. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Kan skrive under på at det å bo 50/50 er helt jævlig for et barn. Nå som jeg selv har blitt mor er jeg sjeleglad for at jeg og mannen har klart å holde sammen fram til ungene har blitt voksne, og forhåpentligvis i mange år til. 

Anonymkode: 0293b...d5e

Ja, så hva er dere ute etter når dere kommer med sånt? At jeg skal føle meg enda dårligere? Og hvorfor?

Jeg er helt åpenbart ute etter å gjøre det beste jeg kan for barna mine. Det samme er pappaen. Det ideelle ville vært ett hjem, det er det jo ingen tvil om. Men av og til går ikke det an. Så hva da? Da gjør man det man mener er best, og hører på de tilbakemeldingene man får fra barna sine. 

Anonymkode: 24fff...4c0

[Jobbermedbarn]

Jeg har ikke opplev dette, men bærer selv på en stor sorg ifht livssituasjon og at ting ble som det ble!

jeg har fått det mye bedre etter at jeg har fått satt ting på plass, snakket ut og lært meg strategier for å takle sorgen som alltid kommer til å være der! Har du en ok fastlege? Start der med en samtale, evt på helsestasjon. De kan evt henvise videre! Det er ikke sikkert det skal så mye til for at det skal bli lettere for deg! Du høres ut som en fantastisk mamma, lykke til❤️

Endret 17. mars 2016 av Jobbermedbarn

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke i din situasjon, men skjønner noe av det. Du er vel egentlig ikke ute etter råd om å finne deg en hobby, det virker som du klarer å gjøre fornuftige og fine ting i tida uten barn. Det du spør om, er sorgen.....den som hele tida ligger under. 

Skjønner også godt at du bruker nettet som ventil, for det er ikke lett å snakke med andre om sorg. Enten tar de løsningsperspektivet og kommer med mange forslag, eller de er mer på kunne-vært-verre-sporet. Ser du får begge deler her.

Men sorgen har du lov å føle. Det er mange som sørger over at livet ble som det ble, og det å leve halve livet uten barna sine er ikke akkurat det noen planlegger.Folk takler nok dette veldig forskjellig, og jeg kan ikke gi deg noen gode råd. Men det er lov å kjenne på disse følelsene, å se fakta i øynene kan gjøre veldig vondt. 

Håper det blir bedre og at du finner en god måte å leve med sorgen på.

 

Anonymkode: 3dad4...f68

Tusen takk for dette innlegget. 

Anonymkode: 24fff...4c0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, så hva er dere ute etter når dere kommer med sånt? At jeg skal føle meg enda dårligere? Og hvorfor?

Jeg er helt åpenbart ute etter å gjøre det beste jeg kan for barna mine. Det samme er pappaen. Det ideelle ville vært ett hjem, det er det jo ingen tvil om. Men av og til går ikke det an. Så hva da? Da gjør man det man mener er best, og hører på de tilbakemeldingene man får fra barna sine. 

Anonymkode: 24fff...4c0

Det var ikke hensikten, jeg bare bekrefter at skilsmisselivet kan være jævlig for et barn. Slik det var for meg. 

Anonymkode: 0293b...d5e