Meget intenst søsken

[AnonymBruker]

Jeg har et søsken som jeg oppfatter som svært intenst. Dette søskenet er singel og bor alene, men har et stort sosialt behov. H*n er veldig snill og omsorgsfull, men er litt klønete sosialt. Det betyr at alt h*n gjør, mener h*n godt, selv om det oppfattes som slitsomt av meg.

Blant annet får jeg svært mange sms'er av søskenet mitt. Som regel 1 om dagen, noen ganger så mye som 10. Spesielt hvis vi skal avtale noe. Jeg har bedt h*n om å ringe meg når vi skal gjøre avtaler eller h*n vil småprate, men det går ikke inn. Jeg får bare meldinger likevel. Det er tidkrevende og mye fram og tilbake, så jeg rekker å gå lei av hele avtalen før den er ferdig avtalt. 

I tillegg følger søskenet meg i alle sosiale medier jeg prøver meg på. Instagram, snapchat, twitter, facebook, pinterest, ALT. Jeg tror jeg må ligge i en prioritert venneliste både her og der, for det meste jeg gjør likes og kommenteres av søskenet. I tillegg kan h*n finne på å spørre meg om ting jeg har likt eller kommentert hos andre, noe som gjør at jeg føler meg litt overvåket. Det har resultert i at jeg har avinstallert alt unntatt facebook. På facebook chat får jeg også minst 1 melding om dagen. Jeg har facebook på mobilen og messenger også, noe som er veldig nyttig innimellom når jeg skal avtale ting med andre venner eller organisasjoner jeg er del av. Så jeg får ikke avinstallert dette.

Det som går igjen er at det alltid er meldinger som i utgangspunktet er hyggelige. En morsom video eller et bilde, noe rart som skjedde i løpet av dagen osv. Men jeg er så innmari lei av å bli kontaktet hele tiden at jeg blir oppgitt og sur når telefonen sier pling. Dersom jeg er for kort i svarene mine (f.eks om jeg er på jobb eller er opptatt med noe annet) eller det mangler smilefjes, får jeg spørsmål om jeg er sur...

Søskenet mitt har også veldig lyst til å passe hunden min og barna mine, og elsker dem. Det er på et vis veldig kjekt at h*n har lyst til å passe, men det blir rett og slett litt mye mas for min del. Jeg opplever h*n også som litt upålitelig, for plutselig har h*n sagt ja til en senvakt eller fått en annen avtale. H*n har heller ikke bil, hvilket resulterer i at jeg eller mannen min må kjøre og hente hund eller barn til søskenet når de skal passes. Som regel får h*n passe hunden mye mer enn vi har behov for, fordi vi har lyst til å være greie og h*n liker det så godt. Det blir derfor 1-2 dager i uka hvor vi må kjøre en omvei til jobb for å levere hund, og i tillegg hente den etterpå. Barna henter søskenet mitt selv i barnehage og på sfo, så da må vi bare hente etter jobb.

Jeg har tatt opp problemstillingen med min mor, og hun mener at jeg bare må være overbærende og tålmodig. Søskenet mitt har behov for å meddele seg og har ingen partner å snakke med slik som meg. Når hun sier det slik får det meg til å føle meg som et dårlig menneske som er skikkelig avvisende og lite hyggelig, samtidig som jeg strengt tatt føler meg litt kvalt av søskenet mitt. Ingen av mine andre søsken er like intense og ingen av mannen min sine søsken tar kontakt like ofte. Jeg føler meg litt oppbrukt, og har rett og slett ikke lyst til å være sammen med søskenet mitt fordi jeg ALDRI får fred. Det har jeg mye dårlig samvittighet for.

Hva kan jeg gjøre? Må jeg bare fortsette å holde ut, eller kan jeg sette tydeligere grenser? Hvordan kan jeg sette grenser uten at søskenet mitt blir såret? Egentlig har jeg lyst til å ha et godt forhold til søskenet, men opplever å ha mye mindre tålmodighet enn jeg skulle ønske.

Anonymkode: b32ae...2c7

[AnonymBruker]

Har dine andre søsken like mye kontakt med dette søskenet? Jeg syns du fint kan si at du på generell basis er lei av mas og fjas på sosiale medier, og om ikke søskenet ditt kan ta det litt med ro. Det er jo helt fair å be om. Sleng på en hvit en om at det er flere du har bedt dette om.

Anonymkode: 869cd...49c

[AnonymBruker]

Skjønner ikke problemet. Hadde min søster sendt meg en melding hver dag hadde jeg blitt kjempelykkelig. Det går gjerne 4-5 mnd mellom hver gang jeg hører fra henne.

Anonymkode: e3cea...d7a

[AnonymBruker]

Jeg regnet med at jeg kom til å få noen sånne svar. Det er ikke snakk om bare én melding hver dag. Det er alltid en melding hver dag, men som regel er det fire eller ti. Pluss facebook, snapchat osv, pluss at jeg forfølges i sosiale media. Er det ikke lov å synes at det blir litt vel mye? 

Anonymkode: b32ae...2c7

[AnonymBruker]

Det er heller ikke snakk om å tilby seg å passe ungene og hunden, men mer det jeg oppfatter som et evig mas. Jeg vet at det høres usympatisk ut når jeg sier det, men hadde dere ikke syntes det var slitsomt hvis samme person skulle ta kontakt og være sammen med dere _hele tida_ ? Og det er alltid du selv som må sørge for at personen kommer seg rundt? Det er jo ikke for min og mannens del at det blir pass, men for søskenets skyld. Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg er irritert, synes synd på søskenet som er singel og strekker meg langt for å legge til rette. Nå begynner jeg å synes at det er slitsomt og vel krevende. 

Anonymkode: b32ae...2c7

[AnonymBruker]

Ærlig talt, forstår du ikke at denne broren eller søsteren din ser på deg og dine som meget nær familie?  Og når hun/han i tillegg er single så sier det seg selv at dere betyr litt ekstra sånn familiemessig. Har selv en søster som er lignende,  og jeg er megaglad for alt hun stiller opp og støtter med!  

Anonymkode: 334db...1fa

[Raven Emerald]

Ryddet for latterliggjøring.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

Jess, men da er konklusjonen at alle unntatt den første som svarte (som ga et fint råd, takk for det) synes at jeg er teit som vil ha litt fred. Men det er greit, det tas til etterretning. Selv ønsket jeg ikke å ha så mye kontakt med familien da jeg var singel, men jeg forstår at dette må jeg bare holde ut. Så lenge man er søsken trenger man ikke følge normale sosiale koder, det er bare å trenge seg på og å forfølge folk digitalt.

Anonymkode: b32ae...2c7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jess, men da er konklusjonen at alle unntatt den første som svarte (som ga et fint råd, takk for det) synes at jeg er teit som vil ha litt fred. Men det er greit, det tas til etterretning. Selv ønsket jeg ikke å ha så mye kontakt med familien da jeg var singel, men jeg forstår at dette må jeg bare holde ut. Så lenge man er søsken trenger man ikke følge normale sosiale koder, det er bare å trenge seg på og å forfølge folk digitalt.

Anonymkode: b32ae...2c7

Du kan jo håpe at søskenet ditt leser denne tråden og kjenner seg igjen for da vil han eller hun ihvertfall aldri ha noe mer med deg å gjøre. Men dette blir vel ryddet bort som latterliggjøring. I motsetning til det TS gjør mot søskenet sitt.

Anonymkode: 76979...5e1

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jess, men da er konklusjonen at alle unntatt den første som svarte (som ga et fint råd, takk for det) synes at jeg er teit som vil ha litt fred. Men det er greit, det tas til etterretning. Selv ønsket jeg ikke å ha så mye kontakt med familien da jeg var singel, men jeg forstår at dette må jeg bare holde ut. Så lenge man er søsken trenger man ikke følge normale sosiale koder, det er bare å trenge seg på og å forfølge folk digitalt.

Anonymkode: b32ae...2c7

Jeg skjønner frustrasjonen din, men siden det er søskenet ditt så må du jo strekke deg langt. Men du behøver jo ikke å svare på alle meldingene på facebook og mobil. Bare si at du har ikke tid alltid til å svare på småting.

Anonymkode: 05464...be2

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo håpe at søskenet ditt leser denne tråden og kjenner seg igjen for da vil han eller hun ihvertfall aldri ha noe mer med deg å gjøre. Men dette blir vel ryddet bort som latterliggjøring. I motsetning til det TS gjør mot søskenet sitt.

Anonymkode: 76979...5e1

Hva er det jeg GJØR med søskenet mitt ? Jeg har bedt h*n om å ringe i stedet for å sende 10 meldinger, men det går ikke inn. Jeg svarer også på kontakten søskenet tar med meg. Utover det gjør jeg ikke annet enn å legge til rette og lar søskenet mitt passe barn og hund omtrent så ofte det har lyst, selv om jeg selv synes det er mye styr og vel mye nærhet. Poenget mitt er om det er mulig for meg å sette grenser uten at det blir tolket sårende, men jeg vil ikke ha på meg at jeg gjør noe som helst, når jeg hele tida er grei og godtar det meste. 

Anonymkode: b32ae...2c7

[AnonymBruker]

kanskje du skulle prøvd å hjelpe h*n med å få seg kjæreste?

Anonymkode: 4ed96...d2e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det jeg GJØR med søskenet mitt ? Jeg har bedt h*n om å ringe i stedet for å sende 10 meldinger, men det går ikke inn. Jeg svarer også på kontakten søskenet tar med meg. Utover det gjør jeg ikke annet enn å legge til rette og lar søskenet mitt passe barn og hund omtrent så ofte det har lyst, selv om jeg selv synes det er mye styr og vel mye nærhet. Poenget mitt er om det er mulig for meg å sette grenser uten at det blir tolket sårende, men jeg vil ikke ha på meg at jeg gjør noe som helst, når jeg hele tida er grei og godtar det meste. 

Anonymkode: b32ae...2c7

Det jeg reagerer på er måten du skriver og tenker om søskenet ditt. Hun "trenger seg på" og "forfølger deg digitalt" når det er helt opplagt at hun bare er ensom, glad i dere og vil hjelpe. Hvis broren min hadde skrevet noe sånn om meg når jeg allerede følte meg sårbar ville jeg ha blitt så såret at jeg aldri hadde kommet over det.

Anonymkode: 76979...5e1

[AnonymBruker]

 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg reagerer på er måten du skriver og tenker om søskenet ditt. Hun "trenger seg på" og "forfølger deg digitalt" når det er helt opplagt at hun bare er ensom, glad i dere og vil hjelpe. Hvis broren min hadde skrevet noe sånn om meg når jeg allerede følte meg sårbar ville jeg ha blitt så såret at jeg aldri hadde kommet over det.

Anonymkode: 76979...5e1

Det er jo litt av poenget. Jeg ønsker ikke å være så sliten av søskenet at jeg opplever det som å trenge seg på. Jeg har selvsagt ikke vist antydning til dette til h*n fordi jeg ikke vil såre h*n. Derfor ber jeg om råd til hvordan jeg kan få h*n til å gi meg litt rom til å faktisk rekke å synes at det hadde vært hyggelig å se h*n igjen, i stedet for at jeg føler at det er et mas. Ser du hvor jeg vil hen? Snakker du med broren din hver eneste dag, mange ganger om dagen?

Anonymkode: b32ae...2c7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er jo litt av poenget. Jeg ønsker ikke å være så sliten av søskenet at jeg opplever det som å trenge seg på. Jeg har selvsagt ikke vist antydning til dette til h*n fordi jeg ikke vil såre h*n. Derfor ber jeg om råd til hvordan jeg kan få h*n til å gi meg litt rom til å faktisk rekke å synes at det hadde vært hyggelig å se h*n igjen, i stedet for at jeg føler at det er et mas. Ser du hvor jeg vil hen? Snakker du med broren din hver eneste dag, mange ganger om dagen?

Anonymkode: b32ae...2c7

Nei men jeg prøver å forestille meg hvordan det hadde vært hvis jeg var syk eller arbeidsledig eller manglet venner. Da hadde det å kunne hjelpe broren min med barnepass eller hundepass kanskje vært det eneste som gjorde at jeg følte meg verdifull.

Anonymkode: 76979...5e1

[AnonymBruker]

Men hva om du neste gang hun spør om du er sur, sier at "ja jeg er faktisk litt irritert, jeg syns det er slitsom med alle disse videoene du sender på facebook og alle tekstmeldingene. Jeg er ikke noen mobil eller faceboofreak så eg jeg er ikke "på" hele tiden. Jeg orker ikke alltid å svare på alle meldingene du sender, uten at det betyr at jeg er sur på deg, men fordi jeg har annet å gjøre. Men det har altså ikke noe med deg å gjøre, men at jeg rett og slett ikke bruker facebook og mobil like mye som deg"

Hva tror du skjer da? For du må jo tilpasse deg til henne, da er det jo naturlig at hun må tilpasse seg litt til deg også. Det virker som om hun ikke klarer å redusere antall henvendelser, men hun kan kanskje bli vant til at du ikke alltid svarer, og at det er helt greit. Men om hun er ensom så hadde det jo vært veldig fint av deg om du svarte minst en gang for dagen. Jeg får litt inntrykk av at hun er ensom

Anonymkode: 05464...be2

[AnonymBruker]

Si det direkte men med en god tone at det blir for mye da. Men få frem at du synes det er fint at dere har så god kontakt.  Det blir bare litt mye!  

Anonymkode: 334db...1fa

[Sirah]

Jeg syntes du virker kjempeheldig som har søsken som ønsker å stille så mye opp for deg med både barn og hund. Det må jo være veldig deilig for hunden å slippe å være hjemme alene hele dagen selv om det betyr en omvei på vei til jobb? Jeg hadde gladelig kjørt en mil ekstra hver dag om det betydde at hunden min hadde selskap. Ang meldinger så forklar søskenet at du ikke er "på" hele tiden så det kan være det tar lang tid før du får svart. Slå av notifications på f.eks messenger så sier ikke telefonen din "pling" hver gang du får en melding. Det har jeg gjort og jeg skal LOVE deg at det var deilig

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei men jeg prøver å forestille meg hvordan det hadde vært hvis jeg var syk eller arbeidsledig eller manglet venner. Da hadde det å kunne hjelpe broren min med barnepass eller hundepass kanskje vært det eneste som gjorde at jeg følte meg verdifull.

Anonymkode: 76979...5e1

H*n har jobb (med skift, derfor er det en del rare tidspunkt hvor h*n har fri), er frisk og har venner. 

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva om du neste gang hun spør om du er sur, sier at "ja jeg er faktisk litt irritert, jeg syns det er slitsom med alle disse videoene du sender på facebook og alle tekstmeldingene. Jeg er ikke noen mobil eller faceboofreak så eg jeg er ikke "på" hele tiden. Jeg orker ikke alltid å svare på alle meldingene du sender, uten at det betyr at jeg er sur på deg, men fordi jeg har annet å gjøre. Men det har altså ikke noe med deg å gjøre, men at jeg rett og slett ikke bruker facebook og mobil like mye som deg"

Hva tror du skjer da? For du må jo tilpasse deg til henne, da er det jo naturlig at hun må tilpasse seg litt til deg også. Det virker som om hun ikke klarer å redusere antall henvendelser, men hun kan kanskje bli vant til at du ikke alltid svarer, og at det er helt greit. Men om hun er ensom så hadde det jo vært veldig fint av deg om du svarte minst en gang for dagen. Jeg får litt inntrykk av at hun er ensom

Anonymkode: 05464...be2

Jeg kan jo prøve å si det du skriver, selv om jeg nok blir nødt til å modere det litt siden det kan oppfattes litt sårende. Ellers er jeg vant til å få spørsmål på facebook om hvorvidt jeg har lest smsen eller ikke hvis det går noen timer uten at jeg svarer. Men jeg kan jo prøve igjen og så faktisk si at jeg ikke er sur eller "kort" selv om jeg ikke svarer. Jeg holder bare på med noe annet...

H*n er nok litt ensom, selv om h*n er på jobb 80-100% og trives der, og ser vennene sine betraktelig oftere enn jeg ser mine. Jeg er sikker på at det har med mangel på kjæreste å gjøre, men dessverre kan ikke jeg velge ut en snill og kjærlig partner som oppfører seg pent for h*n. H*n har ikke hatt noe særlig til felles med mine forslag til nå, og det har ikke blitt noe mer utav tidligere forhold. Jeg vet at det er et sårt punkt, men rent objektivt så har h*n avtaler med andre folk flere ganger i uka, i tillegg til all kontakt med meg. 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Si det direkte men med en god tone at det blir for mye da. Men få frem at du synes det er fint at dere har så god kontakt.  Det blir bare litt mye!  

Anonymkode: 334db...1fa

Det kan jeg jo gjøre. 

Anonymkode: b32ae...2c7

[AnonymBruker]

Hei TS

Det du må gjøre er når han/hun søsteren/broren din prøver å få kontakt med deg, så må du ignorere. Ignorere ja, du slepper å svare på alt.

Det som da skjer er at søsteren din skriver "Er du sur"?? osv. Vel da sier du at du IKKE har tid til å svare. 

Får du dårlig samvittighet av det, ja da må du nesten bare ha det  Du slepper å TEKKE alle andre hele tiden. Du kan tenke på deg selv og dine (din mann, og barn). 

Svar søsteren din når du ønsker, og ikke FEED henne med svar. Det sier seg jo selv at hun da vil fortsette. 

Fortell senere hvordan det har gått...

Anonymkode: 43322...94c