Om å fortelle småløgner

[Martha Stewart]

Jeg har problemer med å stole på mennesker rundt meg - venner og familie - som jeg vet stadig vekk kan lyve om små og store ting. Noe av det mest patetiske jeg vet er når folk lyver om noe og at det senere kommer frem at de har løyet! :-x

Selv byr det meg i mot å lyve til f.eks venninner, jeg er tvertimot kanskje litt for åpen av og til, i forhold til de fleste jeg kjenner. Men heller det enn å bli tatt i løgn eller gi grobunn for spekulasjoner?

Hva synes dere andre? I hvilke situasjoner er det ok å lyve til folk som man i utgangspunktet har et nært forhold til? Hva med å tilbakeholde informasjon?

[Gjest Anonymous]

Det ser ut for meg at på bygda lyver både menigmann og fagmann.....Derfor forsøker jeg alltid å innhente mest mulig skriflig dokumentasjon på alt, noe som har vist seg å komme godt med. Jeg synes det er helt forferdelig, aller verst er det selvsagt når "fagmannen" lyver, da jeg antar de har visse etiske retningslinjer i sitt arbeid. Og man bør jo stole på de..Som jeg har nevnt før skjøner jeg ikke at folk tør å bo på bygda.

[villkatt]

Eg skjønner ikje vitsen med å lyve om noe in the first place... Eneste grunnen jeg kan se til å evt holde tilbake info er hvis jeg vet det kan såre vedkommende unødig. Jeg hater å være slem! Men må det sies, så må det sies... Der går grensen min hvertfall...

[Hu i Svingen]

Det ser ut for meg at på bygda lyver både menigmann og fagmann.....Derfor forsøker jeg alltid å innhente mest mulig skriflig dokumentasjon på alt' date=' noe som har vist seg å komme godt med. Jeg synes det er helt forferdelig, aller verst er det selvsagt når "fagmannen" lyver, da jeg antar de har visse etiske retningslinjer i sitt arbeid. Og man bør jo stole på de..Som jeg har nevnt før skjøner jeg ikke at folk tør å bo på bygda.[/quote']

Så du mener at folk på bygda lyver mer??? :o

[Suzy]

Det ser ut for meg at på bygda lyver både menigmann og fagmann.....Derfor forsøker jeg alltid å innhente mest mulig skriflig dokumentasjon på alt' date=' noe som har vist seg å komme godt med. Jeg synes det er helt forferdelig, aller verst er det selvsagt når "fagmannen" lyver, da jeg antar de har visse etiske retningslinjer i sitt arbeid. Og man bør jo stole på de..Som jeg har nevnt før skjøner jeg ikke at folk tør å bo på bygda.[/quote']

Jeg skjønner at du har opplevd et eller annet leit i ei eller anna bygd i Norge, men jeg tror du skulle søke profesjonell hjelp til å få bearbeidet smerten din og ikke fylle KG med mer eller mindre gjennomtenkte innlegg av denne typen...

[Gjest gjest1]

Hva synes dere andre? I hvilke situasjoner er det ok å lyve til folk som man i utgangspunktet har et nært forhold til? Hva med å tilbakeholde informasjon?

Tilbakeholdelese av informasjon er helt greit når det gjelder gaver: 'Nei, du får ikke vite hva jeg har kjøpt!'

Og lyving synes jeg er helt greit når man har planlagt en overraskelsesfest: 'La oss ta en tur på hytta, bare du og jeg, og feire dagen i ro.'

Ellers kan man godt holde seg fra slike barnsligheter.

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner at du har opplevd et eller annet leit i ei eller anna bygd i Norge, men jeg tror du skulle søke profesjonell hjelp til å få bearbeidet smerten din og ikke fylle KG med mer eller mindre gjennomtenkte innlegg av denne typen...

Det er da vel ikke jeg som trenger hjelp, det må jo være de som lyver det. Jeg har jo helt konkrete bevis på dette, skriftlig dokumentsjon. Jeg er da ikke nødt til å bo i ei bygd. Problemet løses enkelt og greit ved å flytte. Jeg skriver ikke dette for å få utløp for min smerte. Man må da tåle å høre sanneten.

Saken er jo at når antallet etater og folk rundt en minsker så er det større muligheter for å treffe på løgneren. Hos enkelte kommer jo løgnene på løpende bånd, og det er bare å konfrontere sjefer og andre etater om det stemmer, og å f.eks innhente journalopplysninger.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes man også skal tenke på at man på bygda er prisgitt kanskje EN person, en person kan jobbe med mange ulike felt, makten er ofte konsentrert. Og man finner gjerne familiemedlemmer både i toppledelse og i samarbeidende etater.

[Hu i Svingen]

Jeg synes man også skal tenke på at man på bygda er prisgitt kanskje EN person' date=' en person kan jobbe med mange ulike felt, makten er ofte konsentrert. Og man finner gjerne familiemedlemmer både i toppledelse og i samarbeidende etater.[/quote']

Og derfor lyver de mer? Er fortsatt ikke med deg her...

[Gjest Anonymous]

Er det EN person som lyver, som dekker flere felt, så møter man kanskje den ganske ofte...eller man forholder seg til en etat der denne personen jobber. I en by har man anledning til å gå til konkurrenten, eller andre nærliggende områder, det har man kanskje ikke i ei bygd, der er det "monopol" på det meste.

Det kreves jo også kompetanse for å avsløre løgnere, man må vite hva som er feil. Og i mitt tilfelle, jeg føler ikke for å beskytte noen her.

[Laban]

Vel, tilbake til saken.

Småløgner som ikke skader noen er vel ikke så galt?

Eksempelvis mistet en god venninne av meg det nye kameraet hun hadde fått av mannen sin i sjøen nylig. Istedenfor å si det til ham, og motta kritikk fordi hun var så klønete, kjøpte hun et nytt og helt likt kamera og lot som om det var det gamle.

Hva hvis noen spør om du er gravid før du er klar til å fortelle folk at du er det? Lov å lyve da?

[Martha Stewart]

Men det var å lyve til folk som står en nær mitt innlegg handlet om - som venner og familie...

[Martha Stewart]

Hva hvis noen spør om du er gravid før du er klar til å fortelle folk at du er det? Lov å lyve da?

Godt eksempel. Er det ikke litt teit å lyve om noe slikt hvis venner og familie (folk man har et godt forhold til) spør direkte og så viser det seg senere at man har løyet?

[LilleBille]

Små hvite løyner .. som dette Possum skrev:

Tilbakeholdelese av informasjon er helt greit når det gjelder gaver: 'Nei, du får ikke vite hva jeg har kjøpt!'

Og lyving synes jeg er helt greit når man har planlagt en overraskelsesfest: 'La oss ta en tur på hytta, bare du og jeg, og feire dagen i ro.'

.. synes jeg er helt greit.

Synes vel også det er akseptabelt at man ikke er sårende ærlig i forhold til feks. klær/utseende etc, men heller prøver å komme med konstruktiv kritikk/råd om det er ønsket - eller lar vær å si noe.

Ellers forventer jeg ærlighet fra mine nærmeste (og andre) - og er også ærlig selv.

Det sies at menn lyver for å sette seg selv i et bedre lys - mens kvinner lyver for å ikke såre andre.

[Gjest Hillary..]

Vel, tilbake til saken.

Småløgner som ikke skader noen er vel ikke så galt?

Eksempelvis mistet en god venninne av meg det nye kameraet hun hadde fått av mannen sin i sjøen nylig. Istedenfor å si det til ham, og motta kritikk fordi hun var så klønete, kjøpte hun et nytt og helt likt kamera og lot som om det var det gamle.

Hva hvis noen spør om du er gravid før du er klar til å fortelle folk at du er det? Lov å lyve da?

Nei, jeg synes ikke det.

Jeg hadde ikke greid det. Lyve om at man er gravid og et par måneder sener kan alle se at man har løyet? Jeg tror forresten det er lite sannsynlig at noen spør om man er gravid, noen som ikke kan få vite det. (unntaket må jo være kongefamilien. Eller finnes det ekle svigermødre?)

Og det med kameraet - lyve for å skjule egen klønethet! I hvor mange situasjoner skal man gjøre det da? Lyve om egen "utilstrekkelighet"? Fake orgasmer? Not my cup of tea.

Er enig at man ikke forteller folk hva som er i gavene eller at man skal på overasskelsesfest, det er heller ikke forventet.

Det er ikke alltid man behøver å gå i detalj om hvorfor man ikke kan delta på noe, men som regel så godtar folk en kort unnskyldning. Vi jenter behøver ikke godta i detalj om pms og mensen og blod og surt humør... ;-) Det er ikke løgn å si at man ikke er i form, men jeg faktisk opplevd å bli presset på detaljer og da ber de om det... Jeg sier ikke at jeg har influensa en gang i måneden.

De mange små løgene ødelegger sosiale forhold, synes jeg. Jeg liker å vite hvor jeg har folk og har ikke sansen for overfladisk høflighet.

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner at man var ute etter den "private løgnen", men jeg tok opp "fagmannnenes løgn" da jeg ser det slik at denne løgnformen også er utbredt hos fagfolk på bygda. Jeg tror det kan ha noe med hvordan grensene mellom privatliv og jobbliv trekkes....Men nok om det.

Jeg liker også svært dårlig at en lyver om saker en strengt tatt ikke trenger å lyve om, at man legger til, opplyser om mere enn en trenger, og dette ikke stemmer. Liksom som for å hente støtte....Om det er for å ikke såre andre, så illegger man jo andre følelser de kanskje ikke har. Og det å absolutt måtte ha en god forklaring på alt er vel ikke nødvendig, man bør da respektere hverandre, med mindre man er avhengig av å få vite sannheten.

[Laban]

Jeg mener at jeg har krav på litt privatliv, også mht nære venner og familie.

Kostet kåpen min 3000 og jeg vet at min mor synes jeg kastet bort penger, så sier jeg heller at den kostet 1500 og lar det være med det (hvis hun spør - og det gjør hun). Det er mine penger og jeg orker ikke at hun blander seg.

Spør kjæresten hva vi snakket om på venninnekvelden eller hvor mange sigaretter jeg røyket på festen kvelden før, kan det hende jeg pynter på sannheten. Mine venninnesamtaler er private, og hva jeg gjør med min kropp likeså.

Synes det er en forskjell på å dikte opp løgner uprovosert, og det å beskytte egen rett til privatliv. Når noen spør og graver i mine egne private anliggender, får de tåle å ikke alltid få sannheten.

[Gjest Hillary..]

Jeg mener at jeg har krav på litt privatliv, også mht nære venner og familie.

Kostet kåpen min 3000 og jeg vet at min mor synes jeg kastet bort penger, så sier jeg heller at den kostet 1500 og lar det være med det (hvis hun spør - og det gjør hun). Det er mine penger og jeg orker ikke at hun blander seg.

Spør kjæresten hva vi snakket om på venninnekvelden eller hvor mange sigaretter jeg røyket på festen kvelden før, kan det hende jeg pynter på sannheten. Mine venninnesamtaler er private, og hva jeg gjør med min kropp likeså.

Synes det er en forskjell på å dikte opp løgner uprovosert, og det å beskytte egen rett til privatliv. Når noen spør og graver i mine egne private anliggender, får de tåle å ikke alltid få sannheten.

Ja, en annen strategi i forhold til mennesker som graver for mye kan være å slenge rett ut at det har de ikke noe med. Jeg gjør ikke det, og hadde jeg gjort det, så hadde jeg vært sint.

Noen som spør i detalj om venninnesamtaler og hva du gjør med kroppen (sex?)?

Eller man kan sannheten - "du, jeg røyka vel nærmere 20 i løpet av hele kvelden!" - "Kåpa? Tja, det var vel 3000 for den. Blir havregrøt resten av måneden, gitt. Men det er godt, det." Integritet. Stå for det man gjør. Hvorfor lyve om antall røyk?

Min erfaring er at folk begynner å holde kjeft når de får et pent ærlig svar. Det gjelder i hvert fall de fleste. Jøss, hun har råd til så dyr kåpe og greier økonomien likevel...

Mødre flest blander seg vel også mindre etterhvert som man blir eldre.

[Philosophia]

Jeg tror på ærlighet, men tror også at man ikke til en hver tid trenger å si alt.

[Hu i Svingen]

Mange skinnhellige folk her inne gitt...