Følelser rundt andres graviditet

[Røverdattersin]

Jeg har bare et ønske om å høre andres erfaringer, tanker og følelser rundt andres graviditet? 

Klarer dere å glede dere, eller er det sårt? 

Jeg står foran mitt første forsøk (IVF) etter å ha fått beskjeden om at jeg kan ikke bli gravid på den naturlige måten. Så temaet er ganske så sårt enda. Og nå er det et par nære relaterte som skal ha barn. Jeg kjenner tårene bare presser på, hver gang jeg hører om det. Eller ser engasjementet el gleden min mann uttrykker om det. ( hvilket igrunn er veldig flott at han gjør) Jeg blir fylt med sorg, redsel, savn og misunnelse...

vanligvis blir jeg veldig glad på andres vegne ... Nå  føler jeg meg helt grusom , som ikke klarer å glede meg og unne andre det. For jeg gjør jo egentlig det....

noen tanker dere vil dele? Om hvordan dere opplevde, el opplever den problemstillingen?:)

[AnonymBruker]

Jeg kunne på slutten av vår lengste prøveperiode, ikke engang se på noen som trillet barnevogn uten at jeg ble sint og skuffet og trist og alle de der følelsene på en gang. Hver gang en eller annen venninne kom med gode nyheter, gikk jeg på badet og gråt en times tid. Trodde aldri jeg skulle klare å bli mamma. Etter 27 PP hadde jeg egentlig gitt opp håpet.

Nå ruger jeg på nr 3. 

Så det er helt normalt å føle det sånn. 

Anonymkode: 321d8...e33

[Røverdattersin]

Huff... Er ingen god følelse altså:/ jeg trodde jeg begynte å bli litt mannevond her. Og jeg har alltid hatt stor glede av andres lykke ...-spesielt forøkelse av familie

så bra at det har ført til 3 ❤️ Er alle tre med prøverør? 

Lykkes vi, blir det våres første😍 Etterlengtet mirakel i så tilfelle... Ikke så rart at man blir litt rar , kanskje😬

 

[AnonymBruker]

Nei, førstemann ble til spontant rett før vi skulle inn på IVF. Da hadde vi prøvd i nesten 3 år. De 2 andre kom som perler på en snor! 

Det er helt normalt å bli tullerusk etter lang og slitsom prøving. Håper det klaffer på første forsøk for dere! 

Anonymkode: 321d8...e33

[Røverdattersin]

Ååå så heldige😍 Ja, jeg er jo tullerusk fra før av, så litt fra eller til skal vel ikke skade... Tusen takk😉 Måtte du ha et fantastisk svangerskap med nr 3 oxo❤️ Gleder meg til den dagen jeg evnt. sitter i sanne båt:)

[AnonymBruker]

Jeg hadde det som du etter 3 år med prøving og 4 spontanaborter. Følte at alle andre rundt meg fikk barn uten problem, og at jeg som "ønsket meg barn SÅ mye mer enn andre" satt der uten. 

Gråt mye og måtte presse ut gratulasjoner til andre. 

Nå er jeg 25 uker på vei og fremdeles har det ikke gått opp for meg at jeg skal ha barn. Samtidig er det kun familie, nærmeste venner g de jeg nøter (som ser magen) som vet om det. Jeg vet hvor kjipt det er når noen bretter det ut offentlig, så jeg velger å holde det utenfor nettet. Hadde selv satt pris på ikke å få det smelt på veggen på FB for eksempel daglig. 

Forstår deg godt, ts!

Anonymkode: 56646...5ff

[Røverdattersin]

Først av alt : ❤️Gratulerer ❤️

Rart det der... Jeg kjenner glede ovenfor helt ukjente, og prøvere...-men sikkert fordi jeg kan kjenne på alle følelsene rundt det selv. 

Ja, jeg blir stadig spurt om det ikke er på tide å få barn snart, og jeg kjenner at jeg blir helt kokt i kålen. Ikke lenge siden jeg bare svarte som sant var,- jeg kan ikke få barn dessverre. Tror kanskje det menneske tygde litt på ordene som hun så naturlig , slang ut...

verste er at nå er det to i nærmeste familie som akkurat har kommet med nyheten. . Jeg burde være super glad. Men det gjør  vondt å se mannen min sin iver. Føler meg på en måte enda mer "mislykket", siden feilen ligger hos meg.  Føles som om sjebnen bare "tråkker" på en...Og så mange surrealistiske tanker man får😳  Skal sies. Mannen min er verdens fineste, men som menn flest,- skjønner seg ikke helt på hue og følelsene til kjerringa😂 Og jeg vil ikke ødelegge gleden hans oppi alt, med å vise at det gjør meg trist❤️

Takk for forståelsen😉 Og godt å høre at jeg ikke er alene om det, selvom det er en uting å ha det vondt🙄

[AnonymBruker]

Jeg er i motsatt situasjon av deg TS. Vi var superheldige Og ble gravid på første forsøk. Min søster har prøvd i 4 år nå. Jeg gruer meg SÅNN til å fortelle henne det. Jeg føler jeg da gnir det inn at hennes yngre søster får barn før henne. Jeg vet at hun ønsker å være glad på mine vegne, men jeg vet også at hun nok ikke kommer til å klare det  jeg har så lyst at denne graviditetstiden skal være en positiv periode som jeg kan dele med søsteren min, men akkurat nå føler jeg meg nesten 'slem' som har blitt gravid...

Anonymkode: 81869...8ad

[Røverdattersin]

Gratulerer så mye❤️

Dessverre finnes det ingen rettferdighet hva dette angår... Noen får lett, og andre ikke. 

Det er ingen lett situasjon, verken for deg som er i lykkelige omstendigheter, el søsteren din som strever.... 

Jeg tror nok at søsteren din vil bli glad på dine vegne. . Men midt oppi alt, er det nok vanskelig å vise den samme entusiasme og engasjement, som hun ellers ville hatt ... 

Hvorfor ikke sette deg ned, og fortelle hva du føler til henne? Det at du faktisk tenker på henne, og vil ta hensyn,- det kan bety mye for henne også. det er jo ikke slik at vi VIL. Føle det slik. Er vel bare en forsvarsmekanisme som dukker opp, når vi blir påminnet om vår vanskelige situasjon. 

men så er det jo ikke sikkert at hun reagerer på samme måte som meg heller da:) tror kommunikasjon er nøkkelen til problemet. Da får du en pekepinn på hva som er greit og ikke ift søsteren din. 

Du skal jo ikke legge demper på din lykke heller...- det tror jeg nok ikke søsteren din vil at du skal❤️

Masse lykke til med å overbringe nyheten😉

 

[AnonymBruker]

Jeg blir skikkelig misunnelig og lei meg, og overkompenserer ved å late som om jeg er kjempeglad.. Trøster meg med at det er helt normalt å reagere slik, om det nå er graviditet eller at en venninne har blitt headhuntet til drømmejobben mens du selv har søkt på 84 stillinger og knapt nok blitt kalt inn til intervju engang. 

Anonymkode: 7dff2...142

[Røverdattersin]

Den ser jeg... Kjenner meg veldig igjen😔 Vi får håpe det lykkes med oss også snart❤️

[malla1992]

Kjenner meg igjen 😞 Jeg var på rugerunde 2 nå. Men fant ut i går at testen var negativ. Gråt i 2 timer på badet i går.

Jeg gidder ikke å dra på besøk til de som har barn en gang. Blir bare sinna, lei meg og sjalu når jeg ser en gravid mage eller barnevogn.

Jeg klarer ikke å glede meg på andres veine, jeg blir bare irritert og lei meg når jeg hører at andre er gravid. 

Endret 17. mars 2016 av malla1992

[Røverdattersin]

1 time siden, malla1992 skrev:

Kjenner meg igjen 😞 Jeg var på rugerunde 2 nå. Men fant ut i går at testen var negativ. Gråt i 2 timer på badet i går.

Jeg gidder ikke å dra på besøk til de som har barn en gang. Blir bare sinna, lei meg og sjalu når jeg ser en gravid mage eller barnevogn.

Jeg klarer ikke å glede meg på andres veine, jeg blir bare irritert og lei meg når jeg hører at andre er gravid. 

Huffda:/ lei meg på dine vegne:/ 

men er alt håp ute, når menstruasjon fremdeles ikke er kommet?  Er dere igjennom ivf? 

ja, det er fryktelig vondt 😔  og vanskelig å forstå av andre folk rundt en... Jeg synes ikke noen skal ta hensyn til meg , slik sett. -men kanskje ha en forståelse av at man ikke reagerer slik man vanligvis ville ha gjort. 

Her er det mye spenning , da absolutt alt er nytt for oss. Straks igang med hormoner og ivf, da egglederne mine er ødelagte. Nå håper jeg bare at det bare er det som er feil.🙏🏽 

krysser fingrene for deg, og at det kanskje bare har vært for tidlig å teste❤️

[malla1992]

5 minutter siden, Røverdattersin skrev:

Huffda:/ lei meg på dine vegne:/ 

men er alt håp ute, når menstruasjon fremdeles ikke er kommet?  Er dere igjennom ivf? 

ja, det er fryktelig vondt 😔  og vanskelig å forstå av andre folk rundt en... Jeg synes ikke noen skal ta hensyn til meg , slik sett. -men kanskje ha en forståelse av at man ikke reagerer slik man vanligvis ville ha gjort. 

Her er det mye spenning , da absolutt alt er nytt for oss. Straks igang med hormoner og ivf, da egglederne mine er ødelagte. Nå håper jeg bare at det bare er det som er feil.🙏🏽 

krysser fingrene for deg, og at det kanskje bare har vært for tidlig å teste❤️

Ja, vi er gjennom IVF. Mensen er ikke kommet enda, men jeg har fått vondt i magen 😞 Jeg har ikke sakt til så mange, for det er vanskelig for andre å skjønne hva du går gjennom. Men nærmeste familie vet det. Mamma og mannen min er en veldig god trøst å ha. 

Jeg har hatt en veldig skjelden sykdom som barn, skal være glad jeg lever i dag. Men den sykdommen kommer til å forfølge meg for resten av livet. Sykdommen min gir nedsatt fertilitet og man kommer veldig tidlig i overgangsalderen. Og cellegiften har vell ikle gjort det noe bedre.

Det er mye å sette seg inn i første gangen. Håper det går bra for dere ❤️

[Røverdattersin]

10 timer siden, malla1992 skrev:

Ja, vi er gjennom IVF. Mensen er ikke kommet enda, men jeg har fått vondt i magen 😞 Jeg har ikke sakt til så mange, for det er vanskelig for andre å skjønne hva du går gjennom. Men nærmeste familie vet det. Mamma og mannen min er en veldig god trøst å ha. 

Jeg har hatt en veldig skjelden sykdom som barn, skal være glad jeg lever i dag. Men den sykdommen kommer til å forfølge meg for resten av livet. Sykdommen min gir nedsatt fertilitet og man kommer veldig tidlig i overgangsalderen. Og cellegiften har vell ikle gjort det noe bedre.

Det er mye å sette seg inn i første gangen. Håper det går bra for dere ❤️

Kjenner jeg får helt vondt inni meg på dine vegne. 😔  Krysser virkelig figre og tær for dere( beina er det verre med oppi alt dette her😜) 

Huff.... Kan ikke være noe annet altså? At nervene spiller deg et puss?  Må det være negativt? 

 jeg vet jo ingenting erfaringsmessig rundt det her... Så jeg bare spør . 

Jeg har valgt å si det til de nærmeste, men jeg kommer nok ikke til å si når jeg skal igjennom dette. De vet bare at det vil komme en tid, hvor man skal ha ivf. 

Ja, det er godt å ha noen å støtte seg til❤️ Er mange vanskelige følelser man sitter med. Trist  å lese, at sykdom belemrer deg i etterkant .urettferdig til tusen.... .. Selv håper jeg bare at de ikke finner flere mystiske feil ved meg.  Men er jo kun tiden som vil vise. Og det er hva det er. Vi kan jo ikke gjøre stort med det, foruten de behandlingene som skal øke sjansene våres. Det er jo ute av våre hender.....❤️ 

Masse lykke til! Jeg håper på to blå til deg snart😉

 

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver  Hos oss tok det ca 5 år fra vi begynte prøvingen til det ble baby i huset...

Veien var lang med flere sa'er og ma'er og jeg klarte rett og slett ikke forholde meg til andre gravide eller glede meg på dems vegne... Synes rett og slett verden var forferdelig urettferdig! Nå derimot har vi en fin liten 4 åring og jeg klarer å glede meg igjen for andre gravide  

Anonymkode: db78d...665

[AnonymBruker]

Den 17.3.2016 at 10.17, AnonymBruker skrev:

Jeg er i motsatt situasjon av deg TS. Vi var superheldige Og ble gravid på første forsøk. Min søster har prøvd i 4 år nå. Jeg gruer meg SÅNN til å fortelle henne det. Jeg føler jeg da gnir det inn at hennes yngre søster får barn før henne. Jeg vet at hun ønsker å være glad på mine vegne, men jeg vet også at hun nok ikke kommer til å klare det  jeg har så lyst at denne graviditetstiden skal være en positiv periode som jeg kan dele med søsteren min, men akkurat nå føler jeg meg nesten 'slem' som har blitt gravid...

Anonymkode: 81869...8ad

Søsteren min grudde seg også til å fortelle meg at hun var blitt gravid. Vi hadde prøvd en god stund, men hun ble gravid på tross av prevensjon. Hun "løste" det ved å sende meg et bilde av en gjenstand, og spurte om det kunne være en grei bursdagsgave til mamma. På gjenstanden stod det "Verdens beste mormor". På den måten kunne jeg få avreagere, hvis jeg trengte det, uten å måtte tenke på å se/høres ut som om jeg var glad på hennes vegne. Det er jo vanskelig å si hvordan søsteren din vil reagere, men kanskje det kunne være en mulighet å gjøre det slik?

 

Merkelig nok streifet urettferdigheten meg bare et øyeblikk, før jeg gledet meg over å få bli tante. (Hun ble altså førstemann i søskenflokken som fikk barn.) Eller, jeg gav uttrykk for at jeg skulle ønske det var meg, men jeg gledet meg også på hennes vegne.

Anonymkode: c9194...169

[AnonymBruker]

Jeg vet så godt hvordan det føles og vi er ikke engang prøvere. Kanskje derfor jeg synes det er så vanskelig også, fordi jeg så gjerne vil men kjæresten min vil vente. Jeg klarer ikke å glede meg på andres vegne, blir bare deppa. 

Anonymkode: d7e1a...55f