Fraskrive seg alt av arv osv

[AnonymBruker]

Dette er vel ikke det minst beleste temaet, men jeg prøver likevel.

Etter en barndom, som jeg har kommet meg veldig godt etter, hvor jeg ble utsatt for grove overgrep av pappaen min, en mamma som så en annen vei, giftet seg nytt med en ny overgriper, og nå, uten at jeg forstår hvorfor, har avskrevet meg fra sitt liv, jeg er ikke velkommen eller slikt.
Lenge har jeg holdt ut slik at barnebarna fikk se henne, men hun er virkelig syk, er slem med meg, og jeg er nødt til å kutte de ut.
De er blokkert fra tlf, sosiale medier osv.

Jeg er i tyve årene og enda ung, men har hodet skrudd riktig på og vet at denne damen vil jeg aldri mer se... Jeg vil ikke ordne opp med henne, jeg vil ikke ha henne i livet mitt, jeg ønsker ikke unnskyldning eller at hun gjør det godt - det kan hun aldri gjøre.

Jeg vil ikke ha mer med henne å gjøre noen gang og jeg vil fortelle eldste på fem at de har flyttet osv. Hun gjør meg så satt ut og lei og såret at jeg blir en sliten og lei mor for mine to barn, det er ikke holdbart. Jeg klarer ikke stå i en så destruktiv situasjon med min mor. Ikke ønsker jeg mine barn rundt henne heller...

Kan jeg gjøre noe mer enn å bare fraskrive meg arv?
Jeg regner ikke med at hun ringer meg, noen gang kanskje, så besøksforbud er jo dust. Men juridiske bånd - kan man klippe de, og hvilke?
Vet det går meninger om at det spiller ingen rolle, bare kutt henne ut. Men det spiller en rolle for meg - jeg vil markere for meg selv at jeg er ferdig med dem. Jeg vil ikke ha noe mer med dem å gjøre. Noen gang.

Anonymkode: 3097a...219

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du på forhånd kan avskrive deg arv nei. Kanskje ved en avtale som du inngår med foreldrene dine, men tror liksom ikke det er mulig å ta kontakt med staten og si at du ikke vil ha arv når de dør. Da må du bare takke nei når den tid kommer.

Anonymkode: 62cc1...1c2

[AnonymBruker]

Det er lett å ville ta alt i ett jafs og kutte ut alt først som sist. Men ta det heller litt og litt, for egen del. Du vil komme til å føle et stort tomrom etter at du har kuttet dem ut brått, selv om de ikke er bra for deg. 

For din egen mestringsfølelse, kan du ha som mål å si imot din mor i første omgang. 

Det med arv, bør du ikke tenke på nå. 

Anonymkode: fe1f3...dc5

[Chiubi]

Du kan sannsynligvis ikke fraskrive deg fremtidig arv, men du kan nekte å ta imot arv når den tid kommer. Hvorfor vil du fraskrive deg fremtidig arv? Hvem tror du at du straffer på den måten, etter at din mor er død? Du kan jo ta imot arven og gi det til barna dine. Jeg ser ikke helt at du kan ha rett til å nekte barna dine å ta imot arv etter bestemoren sin. 

[Gjest Evans]

Min bror har avskrevet seg all fremtidig arv fra min far - men han har fått sin pliktdel. Foreldrene kan ikke fraskrive deg arveretten. Det kan hende at disse to (foreldres plikt til å la deg arve og din mulighet til å fraskrive deg) henger svært tett sammen, og at det ene utelukker det andre. Jeg ville tatt kontakt med en advokat for å forhøre meg om det faktisk er mulig.

Men,  arv er lagt frem i tid: Når den tid kommer kan det hende at du tenker annerledes på det hele - kanskje pengen du eventuelt arver vil du la gå til et formål du mener er viktig feks. Kanskje dere har gjort opp. Mye kan skje i fremtiden. 

Hvis du vil kutte de juridiske båndene helt, er det vel å la seg adopterte av en annen voksenperson. Da mister du rett til arv, og du står ikke i noe juridisk forhold til din mor lenger. Men det er vel ganske strengt praksis der, og jeg tviler på at du får det godkjent om det bare er for å bli kvitt de juridiske båndene til din mor. 

[Kontormus]

Ja, ta de verdiene som hun etterlater seg og gi dem til dine egne barn!! Ingen blir straffet ved at du avstår, heller at noen som ikke fortjener disse midlene får dem.