Hvorfor kalles noen verb for "uselvstendige"?

[Smultring]

Jeg har lært at verb som være, bli, hete, døpes, kalles osv. er uselvstendige verb, da de ikke kan stå alene. 

Når jeg nå leser grammatikk, virker dette å være rart og misvisende. For det første kan ingen verb stå alene i fortellende setninger; alle verb må knyttes sammen med et subjekt. For det andre finnes det jo verb som også må ha andre setningsledd knyttet til seg enn subjektet. Verbene sette og bo  kan jo heller ikke klare seg med bare subjektstilknytning. 

1. Han er ...

2. Han bor ...

3. Han satte ...

Er det en slags gradsforskjell mellom disse tre verbene i uselvstendighet? Det virker liksom litt urettferdig at verbet være skal mobbes for sin uselvstendighet når verbene bo og sette heller ikke kan nøye seg med subjektstilknytning. 

Med denne "kan ikke stå alene"-forklaringen blir jo alle transitive verb uselvstendige. 

Finnes det andre ord for å karakteriserer de verb som må ha predikativ med på laget for å kunne danne en brukbar setning? Eller er det noe jeg har misforstått her? Jeg tror jeg forstår grammatikken; det er bare ordet uselvstendig som virker så pussig når det bare skal brukes om noen av de verb som ikke kan nøye seg med subjektstilknytning.  Hadde en kalt uselvstendige verb for predikativkrevende verb, så hadde det vært greit. 

 

Endret 16. mars 2016 av Smultring

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke disse verbene blir lei seg over å bli kalt uselvstendige, men det vanlige nå til dags er å kalle dem kopulaverb.

Anonymkode: 3ac43...b9a

[Smultring]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke disse verbene blir lei seg over å bli kalt uselvstendige, men det vanlige nå til dags er å kalle dem kopulaverb.

Anonymkode: 3ac43...b9a

Tusen takk for å kaste fram denne betegnelsen! Den høres da mye bedre ut enn uselvstendige verb. MInner om det engelske linking verb. 

Vet du om dette er en betegnelse som er i bruk i grunnskole/videregående?

[AnonymBruker]

Det er fordi du ikke kan danne en fullstendig setning ved hjelp av bare subjekt og predikat. Du kan f.eks si "jeg hopper", men du kan ikke si "jeg er" uten å utdype hva du er. 

Anonymkode: 7fa09...1c3

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fordi du ikke kan danne en fullstendig setning ved hjelp av bare subjekt og predikat. Du kan f.eks si "jeg hopper", men du kan ikke si "jeg er" uten å utdype hva du er. 

Anonymkode: 7fa09...1c3

Det samme kan man si om enkelte transitive verb, som TS allerede har påpekt, så det holder ikke.

 

49 minutter siden, Smultring skrev:

Vet du om dette er en betegnelse som er i bruk i grunnskole/videregående?

 Det vet jeg dessverre ikke.

Anonymkode: 3ac43...b9a

[Smultring]

 

Sitat

Kopula er ofte et verb, og kalles da kopulaverb. Dette er tilfellet blant annet i norsk, hvor «å være» har denne rollen: jeg er student, grønnsaker er godt. Kopula kan også være en ubøyelig partikkel eller et suffiks som hektes på subjektet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kopula

Hva er dette siste her? Kan det være snakk om genitivs-s: Pers sykkel?

Jeg har aldri hørt om "kopula" før. Jeg kjenner selvfølgelig til "kopulere", og betydningene er vel beslektet. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Smultring skrev:

 

Hva er dette siste her? Kan det være snakk om genitivs-s: Pers sykkel?

Jeg har aldri hørt om "kopula" før. Jeg kjenner selvfølgelig til "kopulere", og betydningene er vel beslektet. 

Jeg vil nok tro at det dreier seg om fremmedspråk hvor man kan slenge på et ubøyelig ledd rett på subjektet som uttrykker det samme som "å være" uten at det er et verb.

La oss fantasere litt og late som om "bi" kunne vært et slikt ledd på norsk. Da kunne en setning vært "Norges statsministerbi Erna Solberg", samtidig som vi kunne brukt en form av å være når vi var ute etter en annen type "væring": "Noe er galt i landet her."

Forresten brukes "kopula" ofte kun om "være", tror jeg, men i Vinjes "Norsk grammatikk" brukes "kopulaverb" generelt om de såkalte uselvstendige verbene. Senere skal jeg jammen sjekke hva som brukes i mine grammatikkbøker i språket jeg studerer.

Anonymkode: 3ac43...b9a

[Arabella]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det samme kan man si om enkelte transitive verb, som TS allerede har påpekt, så det holder ikke.

Anonymkode: 3ac43...b9a

Enkelte? Det må vel gjelde alle etter TS' logikk.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Arabella skrev:

Enkelte? Det må vel gjelde alle etter TS' logikk.

Jeg uttrykte meg som jeg gjorde for å slippe å få motargumentet at mange transitive verb også kan brukes intransitivt, altså at de ikke krever et objekt, men kan ta et.

Anonymkode: 3ac43...b9a

[Arabella]

Jeg forstår ikke helt hva du mener. Tenker du på parverb? Kan du gi noen eksempler?

Endret 17. mars 2016 av Arabella

[AnonymBruker]

Jeg tenker egentlig bare på vanlige "transitive" verb som også kan brukes intransitivt, altså uten objekt. F.eks. spise, synge. Jeg skjønner dog at du blir litt forvirret, all den tid terminologien min ikke akkurat er en lingvist verdig.  Ambitransitive verb, kalles det vel egentlig.

Anonymkode: 3ac43...b9a

[Smultring]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har problemer med siteringen. Mente å sitere Arabella, men en gammel siteringsboks kommer opp uansett hva jeg gjør. Hvordan kan en slå av denne lagringen? 

"Ambitransitive verb" har jeg heller aldri hørt om, men jeg jeg kjenner til problemet med at det vanligvis ikke skilles mellom kan og må ha objekt. 

Jeg mente at alle verb som krever objekt, på en måte er uselvstendige (de kan ikke stå alene; de trenger et objekt å klamre seg til). Jeg nevnte verbet sette som et eksempel. Det verbet krever til og med et adverbial og vil ikke kunne danne en fullverdig setning selv om det kobles sammen med både subjekt og objekt. 

Han satte sykkelen ...

"Å spise", som er nevnt ovenfor, er et verb med valgfritt objekt. Jeg kan likevel hevde at det ikke kan stå alene (ingen verb kan jo stå alene med mindre en bruker imperativ). Det jeg prøvde å protestere mot, var bruken av uselvstendighet og kan ikke stå alene for å forklare kopulaverb (jeg tar det nye ordet i bruk med en gang, så får jeg heller lese mer om det senere). 

Jeg tror ikke en trenger å bruke parverb som eksempler. De er kanskje gode til å illustrere forskjellen mellom obligatorisk objekt og forbudt objekt. Det er vel sånn det er med parverb?

[Gjest Linaria]

Uselvstendige verb må ha predikativ for de gir ikke mening alene. Transitivitet har med hvor vidt de tar objekt eller ikke. 

[Vox_populi]

Den 17.3.2016 at 15.08, Smultring skrev:

Det jeg prøvde å protestere mot, var bruken av uselvstendighet og kan ikke stå alene for å forklare kopulaverb

Jeg tror du venter for mye av nomenklaturen. Når man undersøker det norske språket, dukker det opp en håndfull verb som må ha predikativ (predikatsord) for å gi fullgod mening. Hva skal vi kalle slike? Jo, uselvstendige verb er et ganske godt dekkende begrep. Fordi verbet som nevnt ikke kan stå alene, men forlanger predikativ.
Dette er dog ikke til hinder for at det kan finnes andre grupper av verb som også på sett og vis kan være uselvstendige og forlange at andre setningsledd finnes der. 

For å si det på en annen måte: grammatikk, som andre vitenskaper, må læres. Det er ikke nok å lære navnet på en ordklasse (f. eks.), for av det navnet framgår det hvilke ord som hører til i den klassa. Navnet kan nok gi et vink, men en uttømmende forklaring må du gå til Norsk referansegrammatikk (1223 sider) for å finne. Slik er det også med uselvstendige verb. Alle verb i den gruppa er uselvstendige, men alle verb som ikke kan så alene hører ikke til der.

[Smultring]

11 timer siden, Vox_populi skrev:

 

Jeg tenkte litt på at det er pedagogisk uheldig å kalle disse verbene uselvstendige verb. Men da tenker jeg tilbake på min egen tid på ungdomsskole og videregående. I dag er det kanskje annerledes, og relevante fagtermer fra den nevnte referansegrammatikken krydrer kanskje vekk potensielle misforståelser i lærebøkene. 

Jeg kommer til å kalle dem kopulaverb inntil videre. 

[Vox_populi]

1 minutt siden, Smultring skrev:

krydrer kanskje vekk potensielle misforståelser i lærebøkene. Jeg kommer til å kalle dem kopulaverb inntil videre. 

Du misforstår fordi du tror at termen forteller deg alt du trenger å vite, og alle betydninger av ordet er relevant når det brukes som fagterm. Kopula er et nytt ord for deg (i den forma) og har derfor ikke med seg unødvendig bagasje. 
Men egentlig er det likegyldig om vi kaller ei ordklasse for verb eller gjerningsord. Dvs. det norske er bedre, for det gir et vink om innholdet i klassa (mens verb på gresk kuns betyr ord). Men igjen, en må ikke tro at alle ord som har med gjerninger å gjøre, er verb. Så enkelt er det ikke.
Jeg foretrekke å bruke norske fagtermer (om slike finnes), med mindre jeg er ute etter å dupere de som ikke er så boksprengte som jeg. Da er uforståelige, utenlandske fagtermer gode å trive til.