Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest uvitende
Skrevet

Jeg er i et forhold, et tidligere veldig dårlig - men noe har skjedd så vi har det bra nå. Til og med planer om å gifte oss til våren. :-)

Det siste året har vi altså hatt det litt kjipt, pga det vanlige livet til småbarns foreldre (hus, lite søvn, mye jobb, ingen tid til kjærsteliv, minimal sexlyst osv osv)

Da jeg traff W for et års tid siden lysnet dagene mine opp, han Så meg og flørtet og vi har en utrolig flott kjemi, vi har ikke beveget oss "over grensen" men har en tone der sex er naturlig å prate om, vi har også begynt å utvikle et bitte lite fysisk forhold -i den forstand at det føles naturlig for oss å være nær, holde hender ol.

Det er godt og tryggt å være sammen. Og vi forstår hverandre..

W er også i et tilsvarende forhold som mitt, derfor føles det ekstra trygt at det nettopp er han som jeg "gjør" dette med :-(

Jeg trodde frem til en måneds tid tilbake at vi begge hadde lik innstilling til dette også, at de små møtene våre var et kjekt avbrekk i en ellers så hektisk hverdag - men aldri noe mer -

(særlig siden han er et hannkjønn gadd jeg ikke tenke på evt. følelser)

Problemet nå er at for meg virker det som om han legger mere i det enn hva jeg gjør, han blir fort sjalu om jeg ikke viser han oppmerksomhet og ringer meg ofte bra for å gi meg "unødvendige" opplysninger...

Kanskje er det en måte å skulle føre en konversasjon ?

Men jeg er ikke int. i å vite hva og når han skal ting :roll:

Jeg har tross alt en type som jeg elsker og er den jeg vil ha (til alle moralens voktere, kjærsten min vet om alt og synes det er ok og hyggelig at jeg har en mannlig venn, men som ikke er mer enn det).

problemet nå er at jeg tror min venn legger for mye i dette ... hva gjør jeg nå?

har jeg virkelig rotet det til for han? (og da den familien??)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvis du virkelig elsker mannen/kjæresten din, skjønner jeg virkelig ikke hvorfor du holder på med en annen. I mine øyne er du utro, selv om dere ikke har hatt sex!

Så ditt spørsmål: Er jeg slem?

Nei...ikke mot flørten,

JA...mot mannen din!!!!

Skrevet

Kan ikke se at du har rotet til for mye for den andre familien (og deg selv) enda. Tror det ville være et nokså lurt trekk - nettopp å trekke seg nå - mens leken enda er relativt god. Senere vil det bli mye, mye verre. Hvis det ender opp i noe seksuelt hvordan har du da tenkt å komme ut av dette med hodet hevet? Et seksuelt forhold på si - har det noe å si for samboeren din, som du skal gifte deg med? Er det greit for han?

jeg har også testet å ha en elskerinne, mens jeg var gift. Har vært gift lenge(årsaken var at det aldri var sex hjemme, kunne gå 1/2 år mellom hver gang) Det funket dårlig for meg. Ikke det at det var deilig, det var "sprell" som langt overgår det jeg fikk hjemme, men etter ganske kort tid klarte jeg ikke den dårlige samvittigheten lenger - og brøt forbindelsen. Hun(elskerinnen, som var gift på sin kant) var ikke spesielt glad for det - og gjorde (nesten) alt for å holde på kontakten. Vi(elskerparet) var fra første dag ganske klare på vi ønsket og hvordan vi ønsket det. Det var bare det at slik ble det ikke. Heldigvis var også hun nokså "fornuftig" og vi har nå ikke kontakt lenger, hun har sluttet å kontakte meg for flere år siden, noe jeg er svært glad for. Våre respektive ektefeller vet ingenting og kommer heller ikke til å få vite noe. Dette er et avsluttet kapitel(det å ha elskerinne) for min del. Dessuten gikk det mye bedre å ha fokus hjemme istedet for "borte".

Skrevet

Liten presisering

jeg har også testet å ha en elskerinne, mens jeg var gift. Har vært gift lenge(årsaken var at det aldri var sex hjemme, kunne gå 1/2 år mellom hver gang) Det funket dårlig for meg.

Litt dårlig norsk dette, som må presiseres. Jeg har vært gift lenge, etterhvert ble det sex svært sjelden - "2 ganger i året" og "skaffet meg" en elskerinne, men det fungerte svært dårlig for meg å ha en elskerinne. Dårlig samvittighet, var jo glad i kona mi, fikk egentlig ingenting til å fungere, fokus var alltid andre steder enn der det burde være. Derfor etter kort tid ble det slutt på elskerinnegreia. For meg har det bare vært godt, men det må jo sises at det unektelig var moro(den seksuelle biten) mens det sto på. Alt annet var IKKE moro. Har det mye bedre nå, god samvittighet og faktisk et bedre fungerende forhold.

Gjest ikke innlogget mandarin
Skrevet

Penelene skrev:

Hvis du virkelig elsker mannen/kjæresten din, skjønner jeg virkelig ikke hvorfor du holder på med en annen. I mine øyne er du utro, selv om dere ikke har hatt sex!  

Så ditt spørsmål: Er jeg slem?  

Nei...ikke mot flørten,  

JA...mot mannen din!!!!

Helt enig med Penelene.

Du sier at din mann vet om at du har en mannlig venn. Det kan være så, men vet han at du har en flørtende tone med denne vennen, snakker sex med ham, og at dere føler for å sitte og holde hender mens dere er sammen.

Jeg vet i hvertfall at om min kjæresete hadde hatt behov for å diskutere sex med sine venninner, sitte og holde dem i hånden å kose med dem når de var sammen, så hadde han ikke hatt meg til kjæreste lenge. Det får da være grenser.

Mener helt klart at du har beveget deg over grensen.

Kan selv flørte litt med kollegaer o.l. men om vi skulle sitte og holde hender så hadde i hvertfall mine klokker ringt om at nå hadde jeg beveget meg over streken til det som ikke er akseptabelt når man er i et forhold.

Og siden du skriver inn her og spør, vil jeg anta at dine klokker også er begynt å ringe..

Gjest Anonymous
Skrevet

Tja... alle har behov for litt bekreftelse fra andre hold fra tid til annen. Det å flørte litt, føle seg attraktiv, er bare sunt, så lenge man holder seg på matta. Det som er faresignalet her, er at dere tydeligvis har et sterkere bånd utover en lett hverdagsflørt. At dere holder hender og er fortrolig fysisk, i tillegg til å ha et tydeligvis tett forhold der dere kan snakke om alt; det er er nok litt over grensen. Vil ikke si at det er snakk om utroskap;i mine øyne er utroskap brudd på det fysiske, seksuelle monogamiet mellom to mennesker, men mener at det er et "svik" overfor din partner; du lar en annen mann ta over hans rolle som din betrodde partner og bestevenn.. Særlig hvis denne mannen nå begynner å bli sjalu, osv, da er dette en relasjon som har begynt å gå for langt. Trekk deg unna nå, før mannen du elsker skjønner hva som foregår.

Gjest uvitende
Skrevet

kjærsten min vet det meste, da -- han sier selv at han vet jeg ikke vil gjøre noe galt, men ikke ønsker å vite ALT som skjer mellom meg og w.

W derimot kommer med slike hint som f.eks

"det er ikke Alt en behøver å fortelle" osv..

takk for forståelse såpass stor at ikke alle innleggene kun går på "slemme, stygge deg !" osv osv

men at dere klarer å være såpass beviste at dere skjønner at livet ikke er svart/hvitt :-)

Gjest ikke innlogget mandarin
Skrevet

uvitende gjest skrev:

takk for forståelse såpass stor at ikke alle innleggene kun går på "slemme, stygge deg !" osv osv  

men at dere klarer å være såpass beviste at dere skjønner at livet ikke er svart/hvitt

Når du legger inn ett innlegg her, kan du ikke forvente at du bare skal få svar fra de som applauderer det du holder på med. Vi er alle forskjellige, og når du spør, så får du svar..

Selv om jeg mener at du har gått over streken, er ikke det ensbetydende med at jeg ikke er såpass bevist at jeg forstår at livet ikke er svart/hvitt..

Jeg har selv vært gjest her inne og fått mye pepper da jeg var utro mot min tidligere samboer. Jeg vet at ikke verden er svart/hvit, men jeg vet også at alle selv bestemmer selv hvor langt man vil gå i de enkelte situasjoner.

Mot min tidligere samboer var jeg utro flere ganger. Han var borte opp i 6 mnd i slengen i jobbsammenheng, og jeg følte behov for nærhet og kjærlighet, samtidig som jeg følte at jeg elsket min samboer. Ingen unnskyldning ser jeg jo i dag, men der og da lullet jeg meg inn i de merkeligste tanker.. Er fortsatt glad i min x, men jeg elsket ham ikke da jeg rotet som verst innser jeg nå. Hadde jeg gjort det, hadde jeg aldri kunnet holdt på som jeg gjorde.

For ett par år siden valgte jeg å flytte ut. Traff ganske raskt han jeg er sammen med i dag.

Jeg vet at jeg kommer aldri til å være utro igjen, eller legge opp til at dette kan bli resultatet videre i mitt liv.

Jeg ser fortsatt flotte menn, flørter litt som krydder i hverdagen, men heretter går jeg hjem og spiser.

Du er der jeg var for noen år siden. Slutt mens leken er god, og sats på han du har hjemme om du tror dette er det riktige.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...