søvnparalyse?!

[AnonymBruker]

Verste jeg har opplevd noen gang! 

Jeg lå å sov. Bruker å sove på ryggen og på siden. Men noen ganger på magen. Våkner av at jeg ligger på magen, snur meg så også sovner jeg igjen. 

I drømmen lå jeg og sov. Så skulle jeg våkne og klarte det ikke. Jeg prøvde å reise meg opp, men klarte det ikke. Jeg falt utav sengen, ned i sengen og kom meg rett og slett ikke opp! Var som om at kroppen var for tung. Klarte så å reise meg, noe dyttet meg også havnet jeg på magen.
Prøvde så å slå på lyset men klarte ikke å røre hånden. Prøvde å snu meg men armene mine klarte ikke å bære vekten av kroppen. 
Jeg prøvde å åpne øynene mine å våkne, men det funket ikke, øynene mine var som limt fast! Det var som om at noen holdt meg ned i sengen, presset på bakhodet mitt for å stoppe meg fra å reise meg. 

Grunnen til at jeg ville våkne var fordi noen torturerte hunden min. Jeg hørte en hund som bjeffet og hylte. Men jeg klarte ikke å våkne! 

Kom et glimt med blått lys som lyste opp hele rommet, også hørte jeg et hyl. Et lyst hyl, som fra en skrekkfilm. Hørtes ut som et barn som ble torturert, blandet med hunden som ble tortuert. Alt var kaos og jeg fikk panikk. For jeg slet fortsatt med å våkne! 

Den tingen som holdt meg nede la noen iskalde hender rundt halsen min, han kvalte meg! Jeg fikk ikke puste, jeg prøvde å rope etter mamma og pappa men fikk det ikke til. Så var det som om at en til hoppet opp på ryggen min, jeg ble presset ned. 
Samtidig som dette skjer så får jeg ikke til å våkne. Får ikke til å åpne øynene, får ikke til å røre meg. 
Jeg fikk heller ikke til å puste, prøvde å vri meg, reise meg, hyle.. ingenting funket. Hele kroppen var tung og jeg klarte ikke å åpne øynene en gang! 

Da jeg endelig klarte å "rive meg løs" å endelig våkne så var jeg igjenmomsvett. Hjertet slo så hardt at det gjorde vondt. Har bitt sammen tennene så hardt at jeg har vondt i kjeven. Jeg skalv i hele kroppen.

Hva var dette for nå?!
Det blåe lyset oppdaget jeg nå var politi. Det har vært politi og ambulanse her, politiet står utenfor fortsatt. Rett utenfor vinduet mitt. 
Hylet jeg hørte kan være barna i gangen som leker. De hylte etter på også, også så jeg at de løp ut forbi vinduet mitt. 
Så også gneldrehunden gikk forbi (jeg titte ut vinduet for det var så mye bråk da jeg endelig klarte å våkne). Den hunden hyler nesten, bor i 11.etasje og den hyler fra den går inni heisen til den er ut blokka (jeg bor i første). 

Hjelp, hva var det jeg nettopp opplevde?! 
Jeg tror det kan ha vært bråk (barn, sirener, hunden m.m samtidig!) som vekket meg, men så hadde jeg en liten søvnparalyse? Aldri opplevd det før, vet ikke hvordan det føles. Det er min teori, men er ikke sikker. 
Sov i bare litt over en time. Føler meg helt ødelagt i kroppen. 

Anonymkode: c9a5e...30c

[AnonymBruker]

Kan nevne at jeg tørr ikke å legge meg igjen! Jeg er genuint redd for å sove. 
Har hatt mange mareritt (bivikrninger av medisiner), og aldri vært redd for å sovne igjen. Samme hvor skummel og ekkel drømmene har vært så viste jeg at det var mareritt. Også i selve marerittet. Men denne gangen så føltes det 110% ekte! Jeg er genuint redd for å sove. 
 

ts

Anonymkode: c9a5e...30c

[Gjest Blomsterert]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Verste jeg har opplevd noen gang! 

Jeg lå å sov. Bruker å sove på ryggen og på siden. Men noen ganger på magen. Våkner av at jeg ligger på magen, snur meg så også sovner jeg igjen. 

I drømmen lå jeg og sov. Så skulle jeg våkne og klarte det ikke. Jeg prøvde å reise meg opp, men klarte det ikke. Jeg falt utav sengen, ned i sengen og kom meg rett og slett ikke opp! Var som om at kroppen var for tung. Klarte så å reise meg, noe dyttet meg også havnet jeg på magen.
Prøvde så å slå på lyset men klarte ikke å røre hånden. Prøvde å snu meg men armene mine klarte ikke å bære vekten av kroppen. 
Jeg prøvde å åpne øynene mine å våkne, men det funket ikke, øynene mine var som limt fast! Det var som om at noen holdt meg ned i sengen, presset på bakhodet mitt for å stoppe meg fra å reise meg. 

Grunnen til at jeg ville våkne var fordi noen torturerte hunden min. Jeg hørte en hund som bjeffet og hylte. Men jeg klarte ikke å våkne! 

Kom et glimt med blått lys som lyste opp hele rommet, også hørte jeg et hyl. Et lyst hyl, som fra en skrekkfilm. Hørtes ut som et barn som ble torturert, blandet med hunden som ble tortuert. Alt var kaos og jeg fikk panikk. For jeg slet fortsatt med å våkne! 

Den tingen som holdt meg nede la noen iskalde hender rundt halsen min, han kvalte meg! Jeg fikk ikke puste, jeg prøvde å rope etter mamma og pappa men fikk det ikke til. Så var det som om at en til hoppet opp på ryggen min, jeg ble presset ned. 
Samtidig som dette skjer så får jeg ikke til å våkne. Får ikke til å åpne øynene, får ikke til å røre meg. 
Jeg fikk heller ikke til å puste, prøvde å vri meg, reise meg, hyle.. ingenting funket. Hele kroppen var tung og jeg klarte ikke å åpne øynene en gang! 

Da jeg endelig klarte å "rive meg løs" å endelig våkne så var jeg igjenmomsvett. Hjertet slo så hardt at det gjorde vondt. Har bitt sammen tennene så hardt at jeg har vondt i kjeven. Jeg skalv i hele kroppen.

Hva var dette for nå?!
Det blåe lyset oppdaget jeg nå var politi. Det har vært politi og ambulanse her, politiet står utenfor fortsatt. Rett utenfor vinduet mitt. 
Hylet jeg hørte kan være barna i gangen som leker. De hylte etter på også, også så jeg at de løp ut forbi vinduet mitt. 
Så også gneldrehunden gikk forbi (jeg titte ut vinduet for det var så mye bråk da jeg endelig klarte å våkne). Den hunden hyler nesten, bor i 11.etasje og den hyler fra den går inni heisen til den er ut blokka (jeg bor i første). 

Hjelp, hva var det jeg nettopp opplevde?! 
Jeg tror det kan ha vært bråk (barn, sirener, hunden m.m samtidig!) som vekket meg, men så hadde jeg en liten søvnparalyse? Aldri opplevd det før, vet ikke hvordan det føles. Det er min teori, men er ikke sikker. 
Sov i bare litt over en time. Føler meg helt ødelagt i kroppen. 

Anonymkode: c9a5e...30c

Velkommen til klubben. Å,jeg føler med deg,for det du beskrev er søvnparalyse ja. Det er helt for jævli: -)

Det som skjer er at hjernen våkner før kroppen,og det er ikke farlig. Mine kan kobles til en søvnlidelse,det er ganske vanlig. Det kan skje alle,men ikke mange opplever det mer enn en gang.

Endret 15. mars 2016 av Blomsterert

[goodbye_kitty]

Søvnparalyse og hypnagoge hallusinasjoner. Har det selv. Nifst men helt ufarlig.

Lammelsen kommer av at når du er i REM-søvn (drømmefasen) så lammes kroppen slik at du ikke skal handle på drømmene dine, feks hoppe ut av vinduet fordi du drømmer at du kan fly. Men av og til så klusser hjernen det litt til, som Blomsterert over skrev, og da skjer sånne fenomener.

Det du kan prøve neste gang er å puste dypt inn og ut er et råd jeg har lest. Da skal du klare å ta kontroll over hjernen din og paralysen skal gå over fortere.

Men som sagt, det er ikke farlig. Jeg har hatt det så mange ganger at jeg ikke blir spesielt skremt lenger, fordi jeg vet hva som skjer selv om jeg ikke er helt bevisst.

[Gjest Blomsterert]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan nevne at jeg tørr ikke å legge meg igjen! Jeg er genuint redd for å sove. 
Har hatt mange mareritt (bivikrninger av medisiner), og aldri vært redd for å sovne igjen. Samme hvor skummel og ekkel drømmene har vært så viste jeg at det var mareritt. Også i selve marerittet. Men denne gangen så føltes det 110% ekte! Jeg er genuint redd for å sove. 
 

ts

Anonymkode: c9a5e...30c

Vet det føles skummelt og sovne igjen! Ingen som ikke har opplevd dette kan forstå hvor skremmende det er.

Prøv å ha lys på,kanskje radio? Om du får det igjen,så prøv å ha et kodeord klart,som du tenker på om det skjer igjen. Prøv å begynne med å røre en finger,så to osv. Det kan hjelpe deg med å våkne.

Det er ikke lurt å ikke sove,for dette KAN komme når en blir overtrøtt. 

[Stiani]

Å skille et mareritt der du drømmer at du ligger i sengen fra en søvnparalyse der du er våken men lammet og hallusinerer kan være vanskelig.

[Gjest Spiderman]

Har hatt søvnparalyse mange ganger. Husker selv at første gangen var ekkel fordi jeg ikke ante hva som skjedde. Bare det at du vet hva det er vil gjøre det enklere om det skulle skje igjen.

Om det skulle skje igjen så vit hva det er, vit at det går over etter noen minutter og prøv å ikke stresse.

Man kan også prøve å bevege på tærne. Det funker faktisk selv om det er vanskelig å huske på det når paralysen kommer. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er skummelt å sove igjen. Har selv slitt med panikkangst på nettene, så jeg vet hvordan det er å grue seg til å sove. Men så å si den eneste måten å bli kvitt denne redselen på, er nettopp ved å gå og legge seg. Det er ikke farlig. Foreslår at du skriver på et ark hva du gjør hvis det skjer igjen, for eksempel at du står opp og tar en kopp varm drikke, etc. 

Anonymkode: 749b4...e22

[AnonymBruker]

Jeg har lest litt om søvnparalyse før, men det føltes så ekte! 
Det jeg har lest så ligger du der med åpne øyne, du får ikke til å røre deg. Du kan få hallusinasjoner og ser monstre og slikt. 
Kan hende jeg hadde øynene åpen, siden jeg så litt av blålysene som lyste opp rommet. 
Men jeg "satt fast" med ansiktet halvveis ned i puten. Jeg sov i litt over en time, et mirakel for meg som bruker 10+ timer på å sovne. Men var små uggen, sliten psykisk (mye angst før i dag), det gjorde at jeg sovnet ganske fort. Bråket kan ha vekket meg i REM stadiet... 

Jeg bruker sovetabletter for jeg sliter med å sove. Mest å sovne. Gått på dem i 3 år nå, to år før det så prøvde jeg ut utallige medisiner før jeg fant en som funket. Så jeg har ikke sovet uten tabletter på 4-5 år.
Kan ikke sove om dagene for jeg må sove om nettene. Sist jeg sov på dagen er godt over 3 år siden. La meg fordi jeg våknet tidlig og var små kvalm og uggen i kroppen. Var så ute å var sosial (legetime + shopping). Har sosial angst, så for meg er det veldig mye på en og samme dag. 
Tok ingen sovetabletter da jeg la meg.

Holder på å slutter med antidepressiva også.. Er på litt over 2 uker, kuttet rett ut uten å trappe ned. Jeg har gjort det 3 ganger før, men var på høyere dose den gang. 

Vet ikke om antidepressiva og første søvn uten tabletter kan ha ført til dette?
I natt skal jeg ta sovetablettene. Det er sikkert og vist! For dette var for jævlig! Trodde det var gøy å ha søvnparalyse jeg, at du var klar over det der og da i "drømmen", at du bare ligger der å ler inni deg "HAHA jeg klarer ikke å røre meg, HAHA et monster tisser på trynet mitt". Ikke "HJELPPPP JEG DØR!! frykt!! 

Der og da var det for jævlig. Også like etter jeg våknet, for jeg forsto ikke helt hva det var. Mistenkte søvnparalyse da jeg skrev HI, men var usikker for jeg har aldri opplevd det før. 

ts

Anonymkode: c9a5e...30c

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Plaskebrus skrev:

Har hatt søvnparalyse mange ganger. Husker selv at første gangen var ekkel fordi jeg ikke ante hva som skjedde. Bare det at du vet hva det er vil gjøre det enklere om det skulle skje igjen.

Om det skulle skje igjen så vit hva det er, vit at det går over etter noen minutter og prøv å ikke stresse.

Man kan også prøve å bevege på tærne. Det funker faktisk selv om det er vanskelig å huske på det når paralysen kommer. 

Det jeg trudde også. Alltid tenkt at det hadde vært kult å oppleve det, for jeg vet at det finnes, vet at det ikke er farlig.
Men jeg var ikke forberedt på dette. Det skjedde helt utav det blå. 
Fikk ikke en advarsel på forhånd, jeg vil gjerne ha en skriftlig advarsel 24 timer før, slik at jeg kan forberede meg på hva som kommer. Vennlig hilsen Angsten til AB! 

Men nå vet jeg hvordan det føles og er forhåpentligvis forberedt til neste gang. 

Var så skremt at jeg hoppet utav sengen da jeg klarte å røre meg. Livredd for å sette meg fast igjen. Høres helt tullete å si det nå, men det var så skummelt der og da. 
Det føltes som en evighet også, da jeg var midt oppi det. Det må ha vært noe unormalt, og ikke et mareritt. Jeg husker generelt mye fra drømmene mine. Da jeg våknet opp fra et mareritt (hadde det ukentlig før på grunn av medisiner), og da jeg våknet så tenkte jeg "WTF det hang ikke på greip". I drømmen var jeg genuint redd, våknet opp svett og hadde hjertebank, men jeg lo av det sekunder etterpå, for det var super Mario som løp etter meg med en rotten fisk og skulle drepe meg med fisken liksom. Helt tullete mareritt som var sååå skummelt i drømmen, men da jeg våknet så lo jeg til jeg grein, for det var så teit. Skrev ned drømmene mine i en periode, for det var så mye rart
Det som var annerledes nå, jeg våknet og var genuint vettskremt lenge etterpå. Turte ikke å være innpå rommet, hoppet utav sengen og turte ikke å sette meg ned, i frykt for å sette meg fast igjen. 

ts

Anonymkode: c9a5e...30c

[Gjest Blomsterert]

58 minutter siden, Stiani skrev:

Å skille et mareritt der du drømmer at du ligger i sengen fra en søvnparalyse der du er våken men lammet og hallusinerer kan være vanskelig.

Nei,det er ikke vanskelig å skille.

[Gjest Sunhands]

1 minutt siden, Blomsterert skrev:

Nei,det er ikke vanskelig å skille.

Enig.. Man skjønner det med en gang, og dette høres veldig ut som søvnparalyse. Det blir lettere å komme seg ut av det etter hvert.

[Trampe]

Velkommen i klubben! 

Søvnparalyse er dritskummelt. Rett og slett. Første gangen var jeg vettskremt, og kunne ikke forstå hva i all verden som skjedde. Jeg hørte TVen, kunne følge med på hva som skjedde der, men kroppen fungerte ikke og jeg greide ikke å åpne øynene. Enkelte ganger har jeg kjent dette "monsteret" eller hva jeg skal kalle det, det er noen som sitter på meg, noen som puster på meg, og det blir veldig kaldt. Skikkelig marerittaktig. Etterhvert har jeg lært meg når det oppstår, slik at jeg ofte greier å stoppe det før det kommer skikkelig i gang. Jeg sover veldig lett, så jeg kan kjenne igjen tegnene på at kroppen plutselig blir veldig, veldig tung, og er i ferd med å låse seg. Flere ganger har jeg vekket meg selv, og plutselig stått på gulvet ved siden av senga. Hos meg skjer det når jeg ligger på rygg, oftest hvis jeg sover på sofaen. 

[Stiani]

10 minutter siden, Blomsterert skrev:

Nei,det er ikke vanskelig å skille.

Tror du ja.

[Gjest Blomsterert]

2 minutter siden, Stiani skrev:

Tror du ja.

Jeg har en søvnlidelse som innebærer søvnparalyse. Jeg har også mareritt i perioder. Det er skremmende begge deler,men ikke til å sammenlikne. En hallusinerer ved søvnparalyse. En er "våken",men kroppen sover. Det er stor forskjell.

[Trampe]

5 minutter siden, Stiani skrev:

Tror du ja.

Jeg har hatt begge deler, og det er overhodet ikke vanskelig å skille. "Uten tvil" - sånn for å sitere deg. 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det et par ganger når jeg har sovnet etter å ha vært våken en stund. Har da drømt at jeg våknet av at noen låste seg inn i leiligheten, mest sannsynlig samboeren min. Jeg har prøvd å snu meg for å se, men har ikke klart det, klarer bare å se den veien hodet ligger. Disse gangene skulle jeg egentlig vært på skolen, så var jo flaut å bli tatt i å sove! En gang så jeg også noen gå forbi vinduet, da skjønte jeg at jeg drømte fordi jeg bor i tredje etasje. Har alltid vært nesten sikker på at jeg drømte når dette har skjedd, men er ubehagelig å ikke kunne snu seg for å sjekke at det ikke er noen der. Til slutt har jeg sovnet igjen. 

Det som skjer er at kroppen produserer et stoff som bedøver deg når du er i REM-søvn så du ikke skal gå i søvne. Den produserer dette ved en feil etter at du holder på å våkne. 

Anonymkode: 787b1...794

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Blomsterert skrev:

Jeg har en søvnlidelse som innebærer søvnparalyse. Jeg har også mareritt i perioder. Det er skremmende begge deler,men ikke til å sammenlikne. En hallusinerer ved søvnparalyse. En er "våken",men kroppen sover. Det er stor forskjell.

Jeg har jo hørt om det før, søvnparalyse. Tror det er lettere å kjenne igjen "symptomene" hvis du opplever det flere ganger.
Dette var første gangen hos meg. Merket da jeg våknet at noe ikke stemte, men ikke da jeg var i det. Var som om at kroppen ville sove, hode ville våkne, men jeg klarte ikke å "våkne" for kroppen ville ikke opp. Altså den ble tung, men det kjentes ut som at jeg ikke klarte å våkne fordi jeg klarte ikke å slå på lyset (første jeg gjør når jeg våkner) eller åpne øynene. 
Da jeg prøvde å rope etter mamma.. jeg drømte at jeg var hjemme hos foreldrene mine, men det switchet mellom der og hjemme mot slutten. Da jeg prøvde å rope så ble jeg kvalt, som førte til panikk. Fortsatt øm i kjeven, sikkert bitt sammen tennene i frykt, gjør det automatisk når jeg har mye angst og stress i kroppen. 
Kan være at øynene var litt åpen, men lå halvveis nedi puta og dyna over hodet. Jeg gjemmer meg for katten, for han angriper ansiktet mitt og skal kose. Derfor bruker jeg å sovne med dyna over hodet.. jeg er ikke unormal altså! 

Neste gangen jeg opplever det så kjenner jeg vell igjen forskjellen på mareritt og søvnparalyse. 
Var så forvirret da jeg våknet, for det var noe nytt. 

ts

Anonymkode: c9a5e...30c

[Gjest Blomsterert]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jo hørt om det før, søvnparalyse. Tror det er lettere å kjenne igjen "symptomene" hvis du opplever det flere ganger.
Dette var første gangen hos meg. Merket da jeg våknet at noe ikke stemte, men ikke da jeg var i det. Var som om at kroppen ville sove, hode ville våkne, men jeg klarte ikke å "våkne" for kroppen ville ikke opp. Altså den ble tung, men det kjentes ut som at jeg ikke klarte å våkne fordi jeg klarte ikke å slå på lyset (første jeg gjør når jeg våkner) eller åpne øynene. 
Da jeg prøvde å rope etter mamma.. jeg drømte at jeg var hjemme hos foreldrene mine, men det switchet mellom der og hjemme mot slutten. Da jeg prøvde å rope så ble jeg kvalt, som førte til panikk. Fortsatt øm i kjeven, sikkert bitt sammen tennene i frykt, gjør det automatisk når jeg har mye angst og stress i kroppen. 
Kan være at øynene var litt åpen, men lå halvveis nedi puta og dyna over hodet. Jeg gjemmer meg for katten, for han angriper ansiktet mitt og skal kose. Derfor bruker jeg å sovne med dyna over hodet.. jeg er ikke unormal altså! 

Neste gangen jeg opplever det så kjenner jeg vell igjen forskjellen på mareritt og søvnparalyse. 
Var så forvirret da jeg våknet, for det var noe nytt. 

ts

Anonymkode: c9a5e...30c

Det er mye typisk det du beskriver. Også det å ville rope,men ikke klare det! At du pendlet mellom ditt og deres hjem er også noe som kan skje,og det oppleves jo helt reelt. 

Jeg fikk panikk en gang under søvnparalysen,og løp ut på badet,og deretter ut i gangen hvor jeg bare slang meg ned og krøp sammen i fullstendig skrekk. Alt opplevdes helt virkelig,men jeg kom til meg selv i sengen: -) 

Skjønner at du ble veldig skremt,og jeg gikk i flere år uten å vite hva det var jeg opplevde! Til slutt var det en lege som forklarte: -) skal si jeg ble lettet! Så ja,det hjelper så absolutt å vite hva det er! 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt det et par ganger når jeg har sovnet etter å ha vært våken en stund. Har da drømt at jeg våknet av at noen låste seg inn i leiligheten, mest sannsynlig samboeren min. Jeg har prøvd å snu meg for å se, men har ikke klart det, klarer bare å se den veien hodet ligger. Disse gangene skulle jeg egentlig vært på skolen, så var jo flaut å bli tatt i å sove! En gang så jeg også noen gå forbi vinduet, da skjønte jeg at jeg drømte fordi jeg bor i tredje etasje. Har alltid vært nesten sikker på at jeg drømte når dette har skjedd, men er ubehagelig å ikke kunne snu seg for å sjekke at det ikke er noen der. Til slutt har jeg sovnet igjen. 

Det som skjer er at kroppen produserer et stoff som bedøver deg når du er i REM-søvn så du ikke skal gå i søvne. Den produserer dette ved en feil etter at du holder på å våkne. 

Anonymkode: 787b1...794

Tror det at jeg var kjempe sliten og ekkel i kroppen, og det å bli vekket av bråk, sirener, blålys, barn som hyler, hunder som bjeffer, det kan ha gjort det. At hodet våknet av bråket, men kroppen sov fortsatt. 

Snakker med ei venninne nå, hun bor lengre opp i blokken. Brannalarmen gikk mens jeg sov. Derfor var politi og brannbil her. Derfor var det mye bråk i gangene, hunder som bjeffet osv. Jeg så bare blålys, politi og noe gult, trodde det var ambulanse men var litt av brannbilen jeg så. 

ts

Anonymkode: c9a5e...30c