Krever vi en velutdannet partner?

[Gjest kenneth]

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1268635.ece

Jeg fattet interesse for denne artikkelen, og er interessert i tilbakemelding på hva dere mener.

- Går vi for en partner med samme "intellektuelle" og økonomiske bakgrunn?

- Er det forskjell på kjønnene her? (Er kvinner mer kritiske til menns kvalifikasjoner, eller henger det igjen at menn skal være "sjefen" og dermed vil føle seg umannete hvis kona tjener mest og er mest skolert?)

[Lillesøster]

Jeg må ha en mann som er like oppegående som meg. Men det er fordi jeg må ha en mann med like verdier og en som kan snakke samme "språk" som meg og som kan ha et likt forbruk som meg. Tror dette er helt vanlig. Faller liksom helt naturlig for oss som mennesker.

[Gjest lmari]

Vanskelig å si, noen gjør nok det. For meg er det mye viktigere at min partner er oppegående og interessert enn hvor utdannet han er eller hvor mye han tjener.

Selv både tjener jeg bedre enn samboeren min, og er mye bedre utdannet enn han. Det har verken han eller jeg problemer med.

[Gjest kenneth]

Jeg må ha en mann som er like oppegående som meg. Men det er fordi jeg må ha en mann med like verdier og en som kan snakke samme "språk" som meg og som kan ha et likt forbruk som meg. Tror dette er helt vanlig. Faller liksom helt naturlig for oss som mennesker.

Det er en svensk film som heter "Grabben i graven brevid". Den er vel høyst relatert til dette emnet. Bra film forresten! Der er det ei "intellektuell" dame som råker borti en bondeslamp. Det går ikke akkurat på skinner - fordi de er såpass ulike - men det blir årnings til slutt.

Jeg ble selv såpass desperat at jeg nylig gikk i gang med sosiologistudier på Blindern. Følte at mine 2 år på IT og ett på NA ikke helt slo an hos damene :-)

[Gjest Melissa Gioberti utl.]

Først så liker jeg gjerne en mann ut fra blikk, glimt i øyet og hvor hyggelig, morsom og reflektert han er å prate med. Jeg tenker da ikke på jobb, utdanning og inntekt.

Dersom kjemien er god og vi prater mer, viser det seg gjerne at de mennene jeg kommer godt overens med, nesten alltid, har en eller annen form for høyere utdanning. Dette har jeg jo ikke planlagt på forhånd, det bare blir slik...Kanskje det er ubevisstheten eller noe som styrer oss mot hverandre?

Jeg fester min lit til "like barn leker.." i betydningen "like barn kommuniserer best": måten å tenke på, humor, evnen til å legge merke til de samme tingene, ler på de samme stedene, og en god kjemi: alt dette pleier å gå hånd i hånd med de tingene du, Kenneth, tar opp i innlegget ditt.

Det at "like barn leker best" betyr jo ikke at man ikke skal leke med andre barn! Tvert i mot: mangfoldet er der, men vi har kanskje lett for å velge de vi føler best tilhørighet med, ikke sant?

Jeg ble ikke overrasket over at menn ikke er like selektive. Det ville snarer overrasket meg dersom de var kresne. (Ja da, her lyser det av forakt og bitterhet *not*).

[Lillesøster]

Det er en svensk film som heter "Grabben i graven brevid". Den er vel høyst relatert til dette emnet. Bra film forresten! Der er det ei "intellektuell" dame som råker borti en bondeslamp. Det går ikke akkurat på skinner - fordi de er såpass ulike - men det blir årnings til slutt.

Jeg ble selv såpass desperat at jeg nylig gikk i gang med sosiologistudier på Blindern. Følte at mine 2 år på IT og ett på NA ikke helt slo an hos damene :-)

Har lest boken. Den er glimrende.

Sosiologi gjør seg bra både for din kulturelle og sosiale kapital.

[Hu i Svingen]

Dette temaet var vel oppe for en stund siden og lagde endel oppstuss her (Valentino, hvor er du???).

Synes evne til refleksjon og innlevelse er viktigere enn høy utdannelse (selv om jeg har det selv). En mann kan gjerne være barnehageonkel eller stallgutt for min del, så lenge han har noe mellom ørene og kan utfordre meg intellektuelt.

Ikke alle velutdannede mennesker er like intelligente heller.

[Gjest alisia ikke innlogget]

Huisvingen sier: I

Ikke alle velutdannede mennesker er like intelligente heller.

Signerer på den ja. Behøver ikke være intelligent fordi man har gjort leksen sin. Skal mer til enn en utdannelse for å si at man er intelligent. Mener nå jeg.

Og når det gjelder menn, så er ikke utdannelsen hans av betydning. MEN derimot at vi taler samme språk, har god kjemi, noenlunde samme mål og verdier i livet. Med dette mener jeg at man kommer langt med.

[ivanka]

tja, tar jeg en liten opptelling viser det seg at jeg bare faller for menn med ingeniørutdanning.

og det er ikke noe jeg gjør bevisst, men tallenes tale er helt klar.

[Helena]

Ja.

(Svar til overskrifta)

[Gjest Madam Felle]

Bryr meg katten om hvilken utdannselse han har, så lenge han er med på å dra penger inn i felleskassen. Det er ikke bare de med høye utdanninger, som kan føre en samtale.

[@nna Lovinda]

Enig med Huisvingen.

Synes evne til refleksjon og innlevelse er viktigere enn høy utdannelse (selv om jeg har det selv). En mann kan gjerne være barnehageonkel eller stallgutt for min del, så lenge han har noe mellom ørene og kan utfordre meg intellektuelt.  

Ikke alle velutdannede mennesker er like intelligente heller.

At vi står på samme sted utdanningsmessig betyr mindre, men at vi kan "møtes" mentalt og utfordre hverandre betyr mye!

[Usikker]

Enig med Huisvingen.  

At vi står på samme sted utdanningsmessig betyr mindre, men at vi kan "møtes" mentalt og utfordre hverandre betyr mye!

Veldig enig.

[Gjest kenneth]

Grunnen til at jeg tok opp emnet, er at jeg stadig vekk ser folk som fremhever hvor utdannet de er. ("Dannet og velutdannet"...)

Jeg blir ærlig talt litt provosert av dette, da det i utgangspunktet virker litt blærete. Og blærer liker jeg jo ikke. Det ligger liksom en innebygget/indirekte stigmatisering av de med lavere utdannelse, samt opphøyelse av seg selv.

En annen faktor som kanskje er mer relevant, fremfor hvor bra man kommuniserer, er økonomiske forskjeller. Jeg har forståelse for at folk ønsker å ha en "økonomisk likeverdig" partner. Men, er dette (materialistiske) ønsket litt mer "tabu", slik at man heller fremhever argumentet om at man mentalt kommer bedre overens med "likeverdige"?

[ivanka]

du kan ha et poeng på slutten der, ja.

[Helena]

En annen faktor som kanskje er mer relevant, fremfor hvor bra man kommuniserer, er økonomiske forskjeller. Jeg har forståelse for at folk ønsker å ha en "økonomisk likeverdig" partner. Men, er dette (materialistiske) ønsket litt mer "tabu", slik at man heller fremhever argumentet om at man mentalt kommer bedre overens med "likeverdige"?

Det er jo ofte personer med lite utdannelse som tjener mest. Og ser man på lønn gjennom livet lønner det seg ofte ikke med lang utdannelse.

For min egen del er jeg ikke i tvil om at jeg ville valgt en siv.ing med 250k i lønn, framfor en snekker som tjente 500k, eller 1M for den saks skyld.

[Hu i Svingen]

Det er jo ofte personer med lite utdannelse som tjener mest. Og ser man på lønn gjennom livet lønner det seg ofte ikke med lang utdannelse.

Godt poeng!

[Arkana]

For min egen del er jeg ikke i tvil om at jeg ville valgt en siv.ing med 250k i lønn, framfor en snekker som tjente 500k, eller 1M for den saks skyld.

Helt enig. Det er utdannelsen som teller, ikke lønna. Dessuten, like barn leker best. Flere undersøkelser viser at par holder bedre/lengre sammen om de er like bl.a. i utdannelse.

[*M*]

Utdannelse er ikke alt, dersom personen har et yrke han trives i er det det viktigste. Det er også viktig å ha egne mål.

[Gjest TomKrus]

For min egen del er jeg ikke i tvil om at jeg ville valgt en siv.ing med 250k i lønn' date=' framfor en snekker som tjente 500k, eller 1M for den saks skyld.[/quote']

Jeg er utdannet som det førstnevnte, men kunne gjerne tenkt meg å jobbe som det siste. Endrer det plutselig mitt verdisyn? Blir jeg dummere? Mindre reflektert? Eller holder det med at jeg kan anskaffe seg den teite ringen (gud forby at jeg går til anskaffelse av den)?