Hvordan ville du ha reagert?

[AnonymBruker]

Hvordan ville du, som forelder, søster, kollega, vennine, lærer osv, reagert hvis du fikk vite at en du kjente har en 'usynlig' spiseforstyrrelse (normal/overvekt)? 

Anonymkode: 41437...3f8

[AnonymBruker]

Det er det jo så ekstremt mange som har!

Mange rundt meg har det ihvertfall. Jeg reagerer ikke på noen måte....Hva skal man vel si?

Eller hva mener du med "en du kjenner"? En på 12 år?? -Da bør man si noe til foreldrene kanskje.... Det er jo ikke noe å gjøre med ellers

 

Anonymkode: d7dcc...f8b

[Lou Salome]

Det avhenger jo helt av om jeg var forelder, søster, venninne, kollega eller lærer. Hvis mitt barn hadde det, ville jeg jo blitt dypt bekymret, prøvd å hjelpe, skaffet meg informasjon, snakket mye med han/henne, kontaktet hjelpeapparat hvis det var hensiktsmessig (spørs jo på alder og om hun/han ønsket det) Funnet ut hvor alvorlig det var, blitt redd hvis det var alvorlig osv. Ville jo gjort det jeg kunne for at h'n skulle bli frisk. Venninne, da avhenger det av nærhet (og alder); kollega: da hadde jeg vel ikke reagert på noen som helst slags måte, kanskje litt rart at jeg skulle vite det, men var vi nære, blir det litt som venninne, var det bare for å forklare atferd (vanskelig med middagsseminar/lunsjer) hadde jeg vel tatt det til etterretning og tilrettelagt hvis det lot seg gjøre/vist hensyn. Lærer? Det avhenger vel igjen om hvorfor jeg skulle vite det, trengte vedkommende noe tilrettelegging, som forklaring på fravær -eller var jeg første skritt i å fortelle/skaffe hjelp/en fortrolig? Da igjen avhenger det av støtteapparat rund ungdommen (som det jo vel må være), foreldre osv. Som lærer vil jeg nok ikke se på meg selv som noen behandler eller venn eller pårørende, og jo mer bekymret jeg var, jo sterkere ville jeg anbefalt annet hjelpeapparat. 

[minister-mio]

Jeg ville blitt bekymret