AnonymBruker Skrevet 14. mars 2016 #1 Skrevet 14. mars 2016 Nå må jeg bare få ut litt grums her. Påska nærmer seg og vi skal da være hos mine foreldre. Kunne vært koselig, men det et egentlig mest stress. Min mor er en veldig krevende person å forholde seg til og det gjør st jeg ofte er mer sliten enn uthvilt etter ferier sammen med henne. Hun har et veldig svingende humør, og en liten kommentar fra noen (kan være en uskyldig spøk), kan gjøre at hun surner totalt. Da forsøker hun ikke å skjule noe, men viser i rikt monn til alle og enhver at hun er sur, og det dumme er egentlig at alle gjør alt de kan for å tekkes henne fordi vi vil unngå disse utbruddene hennes. Hun misliker min mann veldig og snakker derfor nesten ikke til ham, og det er selvfølgelig også helt pyton, men jeg ønsker ikke å frata barnet mitt kontakt med sin mormor, så vi har enn så lenge holdt ut. Allikevel lurer jeg på om tiden nesten er inne for å sette ned foten og si nok er nok. Ikke bryte helt, men begrense det, f.x ved å bare ta et par dager i påska. Hun kommer nok til å bli veldig såret og sint, og har en egen måte å få meg til å føle skyld på, så det er vanskelig å gjøre det også... Noen som har opplevd samme situasjon? Anonymkode: 1c378...bbf
Gjest Blomsterert Skrevet 14. mars 2016 #2 Skrevet 14. mars 2016 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nå må jeg bare få ut litt grums her. Påska nærmer seg og vi skal da være hos mine foreldre. Kunne vært koselig, men det et egentlig mest stress. Min mor er en veldig krevende person å forholde seg til og det gjør st jeg ofte er mer sliten enn uthvilt etter ferier sammen med henne. Hun har et veldig svingende humør, og en liten kommentar fra noen (kan være en uskyldig spøk), kan gjøre at hun surner totalt. Da forsøker hun ikke å skjule noe, men viser i rikt monn til alle og enhver at hun er sur, og det dumme er egentlig at alle gjør alt de kan for å tekkes henne fordi vi vil unngå disse utbruddene hennes. Hun misliker min mann veldig og snakker derfor nesten ikke til ham, og det er selvfølgelig også helt pyton, men jeg ønsker ikke å frata barnet mitt kontakt med sin mormor, så vi har enn så lenge holdt ut. Allikevel lurer jeg på om tiden nesten er inne for å sette ned foten og si nok er nok. Ikke bryte helt, men begrense det, f.x ved å bare ta et par dager i påska. Hun kommer nok til å bli veldig såret og sint, og har en egen måte å få meg til å føle skyld på, så det er vanskelig å gjøre det også... Noen som har opplevd samme situasjon? Anonymkode: 1c378...bbf Har ikke erfaring med dette,Men etter som du skriver,så syns jeg godt dere kun kan ta et par dager! Så respektløst ovenfor mannen din,og ditt valg ved å være med ham. Jeg aner ikke grunnen til hvorfor hun misliker ham så hardt,men om det ikke er fordi han mishandler deg,så skal hun oppføre seg og ikke demonstrere på den måten! Så,vær med de et par dager og nyt resten av påska i fred og ro: -)
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2016 #3 Skrevet 14. mars 2016 Hva med å snakke med henne? si hei jeg føler at du lager så dårlig stemning ved å være så kjølig med mannen min. Vi ønsker at barnet vårt skal få et godt forhold med deg, så vi har lyst å være på besøk så lenge du ønsker oss her. men vi orker ikke å være her om det blir sure kommentarer og krangling. Anonymkode: 84324...00e 1
Hactar Skrevet 14. mars 2016 #4 Skrevet 14. mars 2016 Slik det er nå, prøver alle å tekkes henne, men hun finner noe å bli sur over uansett. Da er det kanskje på tide å begynne å sette grenser for seg selv. Å begrense tiden sammen er helt på sin plass, og gi henne gjerne beskjed om hvorfor dere gjør det. Hun blir nok sur for det også, men da kan hun i det minste være sur alene. Jeg har opplevd at et familiemedlem tok seg sammen da hun opplevde at atal oppførsel faktisk fikk konsekvenser. Det ble selvsagt en hel del bruduljer i starten, men resultatet er at vi nå har mye mer kontakt enn vi noen sinne hadde orket om hun ikke hadde forandret oppførsel.
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2016 #5 Skrevet 14. mars 2016 Har ei venninne som har det på akkurat samme måten, og det hjelper ikke å snakke med denne moren. Hun er psykisk syk og uansett hva som blir sagt så er det et angrep på henne og hun mangler selvinnsikt pga sykdommen, så det blir bare verre å sette hardt mot hardt. Venninnen min har løst det ved å være der så lite som mulig og så får hun bare bli sur, for det hjelper ikke å si noenting. Anonymkode: 0df77...2b6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå