Nå må fagfolk og alle oss andre;) forstå autismespekterdiagnoser!!

[AnonymBruker]

 

For å kunne hjelpe et menneske med bokstavdiagnose, her som asberger/ autismespekteret må man vite hvordan man skal kunne hjelpe. Det som er viktig er å utrede tidlig nok til adekvat hjelp kan komme kjapt på banen.

Kan nevne: Full kartlegging av personlige behov, tilrettelegging av hverdag, iop samarbeid mellom hjem, barnehage og skole. Ev lege og representant for BUP. Høres rart ut, men skogen sammen med fysisk aktivitet kan faktisk hjelpe på psykisk tilstand.

 

Leser på VG.NO om dame som er innlagt på Gaustad sykehus, under tvang og i belter. De har ikke forstått vedkommende før gitt diagnose. Greit nok, forståelig. Likevel, her er det gått for langt, menneskeliv går tapt og det er ennå små barn, ungdommer og voksne der ute som ikke blir fortsått. ( Mine tanker og går til denne damen, kan ikke fatte hvordan det er mulig å være bundet til en seng 24.7 )

På tide å høre på mennsker som faktisk kan noe, som kan fotelle HVILKE symtomer de skal se etter i tidlig alder, så slipper disse menneskene bli prøvd formet som alle andre a4! Det går ikke. Konsekvenser blir som i dette tilfellet estra: spisevegring, rus, selvskading m.m

Så over til hva vi skal se etter: ( Alle er forskellig, og må derfor karlegges ut fra spesefikke mønstre, interesse og behov. )

Se etter:

- Sanseforstyrrelser ( dette er noe alle innen spekteret har i varierende grad ) kan være alt fra at de er ekstra følsom for varme, lys, sult eller

  tørst. ( Som sagt det varierer. ) 

Hvordan kompensere for dette? Jo, enten ved meltdown ( utagering ) som MÅ ungås ) det kan være rugging, risting med heder eller ticks, motoriske og vokalske. ( Det varierer, kartlegg )

- Språkutvikling er som regel forsinket ( forvent 1 stavelseord ved 1 årsalder, 2 stavelsesord ved 2 års alder ) se om barnet peker på ting, og 

vinker hadet. Se hvordan barnet leker. Forvent øyekontakt, og at det reagerer på navnet sitt.

- De mest høytfungerende kan "lure voksne". Bli sett på som uoppdragen.Umulig.

Mennesker med asberger lagrer spesielle mønstre i sitt eget hode for hva som skal skje den aktuelle dagen, timen eller stedet de er på. Hvis en 3åring med as lagrer i sitt eget hode at han/hun vil åpne døren først( så kommer det en annen og gjør det ) så kan dette mønsteret "kræsje" og vi kan se utagering. Mange vil tolke dette som en uoppdragen unge som ikke skal få viljen sin hele tiden og få stempel som umulig. Det vi må forstå er at jo tidligere vi ser mønstre, jo tidligere kan vi fortså og gi adekvat hjelp. I stedet for å gi stempel som uoppdragen. Det er livsviktig, allerde tidlig kan vi forebygge annen videre psykisk problematikk.

 

Når det går så langt som i det tilfellet som jeg leser om i VG ( tvungen psykisk helsevern i belter ) er eneste måten å få til løsning og bryte mønsteret. Det må brytes TVERT. Da mener jeg mønsteret som førte til den destruktive adferden man observerer nå. Hvordan og hvorfor det er gått så langt vet jeg ikke. Men jeg vet, at det må brytes på en eller annen måte, de ansvarlige er de som jobber med dette mennsket. De må bare tørre å ta utfordringen, dvs de må inn og kartlegge alt av denne pasientens livshistorie for å få nøkkelen. Det er fult mulig. 

 

 

 

Anonymkode: bcf0f...210

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om dette er rette stedet å poste et innlegg om dette?

Og det heter Asperger med p og ikke b. 

Anonymkode: 73715...680

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å lese deg kraftig opp på ustabil emosjonell personlighetsforstyrrelse, det er nok atskillig større årsak til langvarig innleggelse enn asperger.

Anonymkode: 06e83...906

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke helt om dette er rette stedet å poste et innlegg om dette?

Og det heter Asperger med p og ikke b. 

Anonymkode: 73715...680

Du har rett, burde vel sendt avgårde en avhandling til instutusjoner i stedet for.

Anonymkode: bcf0f...210

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Anbefaler deg å lese deg kraftig opp på ustabil emosjonell personlighetsforstyrrelse, det er nok atskillig større årsak til langvarig innleggelse enn asperger.

Anonymkode: 06e83...906

Helt sikkert, men i artikkel Vg så var det for sen diagnose.( Først da forstod de )

Anonymkode: bcf0f...210

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

For å kunne hjelpe et menneske med bokstavdiagnose, her som asberger/ autismespekteret må man vite hvordan man skal kunne hjelpe. Det som er viktig er å utrede tidlig nok til adekvat hjelp kan komme kjapt på banen.

Kan nevne: Full kartlegging av personlige behov, tilrettelegging av hverdag, iop samarbeid mellom hjem, barnehage og skole. Ev lege og representant for BUP. Høres rart ut, men skogen sammen med fysisk aktivitet kan faktisk hjelpe på psykisk tilstand.

 

Leser på VG.NO om dame som er innlagt på Gaustad sykehus, under tvang og i belter. De har ikke forstått vedkommende før gitt diagnose. Greit nok, forståelig. Likevel, her er det gått for langt, menneskeliv går tapt og det er ennå små barn, ungdommer og voksne der ute som ikke blir fortsått. ( Mine tanker og går til denne damen, kan ikke fatte hvordan det er mulig å være bundet til en seng 24.7 )

På tide å høre på mennsker som faktisk kan noe, som kan fotelle HVILKE symtomer de skal se etter i tidlig alder, så slipper disse menneskene bli prøvd formet som alle andre a4! Det går ikke. Konsekvenser blir som i dette tilfellet estra: spisevegring, rus, selvskading m.m

Så over til hva vi skal se etter: ( Alle er forskellig, og må derfor karlegges ut fra spesefikke mønstre, interesse og behov. )

Se etter:

- Sanseforstyrrelser ( dette er noe alle innen spekteret har i varierende grad ) kan være alt fra at de er ekstra følsom for varme, lys, sult eller

  tørst. ( Som sagt det varierer. ) 

Hvordan kompensere for dette? Jo, enten ved meltdown ( utagering ) som MÅ ungås ) det kan være rugging, risting med heder eller ticks, motoriske og vokalske. ( Det varierer, kartlegg )

- Språkutvikling er som regel forsinket ( forvent 1 stavelseord ved 1 årsalder, 2 stavelsesord ved 2 års alder ) se om barnet peker på ting, og 

vinker hadet. Se hvordan barnet leker. Forvent øyekontakt, og at det reagerer på navnet sitt.

- De mest høytfungerende kan "lure voksne". Bli sett på som uoppdragen.Umulig.

Mennesker med asberger lagrer spesielle mønstre i sitt eget hode for hva som skal skje den aktuelle dagen, timen eller stedet de er på. Hvis en 3åring med as lagrer i sitt eget hode at han/hun vil åpne døren først( så kommer det en annen og gjør det ) så kan dette mønsteret "kræsje" og vi kan se utagering. Mange vil tolke dette som en uoppdragen unge som ikke skal få viljen sin hele tiden og få stempel som umulig. Det vi må forstå er at jo tidligere vi ser mønstre, jo tidligere kan vi fortså og gi adekvat hjelp. I stedet for å gi stempel som uoppdragen. Det er livsviktig, allerde tidlig kan vi forebygge annen videre psykisk problematikk.

 

Når det går så langt som i det tilfellet som jeg leser om i VG ( tvungen psykisk helsevern i belter ) er eneste måten å få til løsning og bryte mønsteret. Det må brytes TVERT. Da mener jeg mønsteret som førte til den destruktive adferden man observerer nå. Hvordan og hvorfor det er gått så langt vet jeg ikke. Men jeg vet, at det må brytes på en eller annen måte, de ansvarlige er de som jobber med dette mennsket. De må bare tørre å ta utfordringen, dvs de må inn og kartlegge alt av denne pasientens livshistorie for å få nøkkelen. Det er fult mulig. 

 

 

 

Anonymkode: bcf0f...210

Adekvat? Du har tydeligvis sosionombrillene på ;).

Har lest artikkelen i VG selv, og snes det høres ut som de har gjort et svært slett stykke arbeid. For det første stiller jeg spørsmål ved hvorvidt det overhodet er mulig å diagnostisere en sterkt traumatisert pasient som har ligget i remmer i 8 år med asberger. Det strider både mot alle etiske retningslinjer og de forutsetninger som behøves for å kunne sette en korrekt diagnose.

At Gaustad i det hele tatt har pleiere som har så lite fagkunnskap om emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og angstlidelse, er utrolig. Det er helt vanlig med panikkreaksjoner og selvskading hos dem med emosjonelt u.p eller sterke traumer, og for bare ti år siden, ble personale opplært til å tolke dette som forsøk på manipulasjon. I dag vet de fleste bedre- at det ikke handler om makt og manipulasjon, men at det handler om at pasienten blir overmannet av panikk og uhåndterbar smerte, og at handlingene er et forsøk på å handskes med dem. Les også gjerne artikkelen om "glassjenta".

At artikkelen indikerer at personalet ikke forsto at pasienten hadde det slik med den eksisterende diagnosen (e.u.p) tyder på at de faglig sett må være langt under pari i forhold til andre institusjoner.... At det så lanseres en ny og parallell diagnose (utredet under sterkt kritiske forhold, noe som ikke burde være lovlig) som forklaring på atferden hennes (det var bare å lese seg opp på eksisterende diagnose...) er for meg helt underlig.

Og med sterkt kritiske forhold som en utredning gjøres under, så mener jeg dette. Barn i nyhetsbildet som har vært isolert og bundet fast, de har som en direkte konsekvens av traumet dette har utgjort, utviklet nettopp asosiale og autistiske trekk. Feilaktige diagnoser har også blitt gitt enkelte som har opplevd svært alvorlig mobbing, og egentlig har PTSD og er sosialt svært engstelige.

 

Anonymkode: e3265...3dc

[AnonymBruker]

Og som svar på dette:

- Sanseforstyrrelser ( dette er noe alle innen spekteret har i varierende grad ) kan være alt fra at de er ekstra følsom for varme, lys, sult eller. (Mange uten diagnosen har også dette)

  tørst. ( Er ikke et symptom ) 

Hvordan kompensere for dette? Jo, enten ved meltdown ( utagering ) som MÅ ungås ) det kan være rugging, risting med heder eller ticks, motoriske og vokalske. ( Ca 25 % av alle barn vil få en periode med ticks )

- Språkutvikling er som regel forsinket ( forvent 1 stavelseord ved 1 årsalder, 2 stavelsesord ved 2 års alder ) se om barnet peker på ting (Dette stemmer ikke, den kan like gjerne være normal)

Vinker hadet. Se hvordan barnet leker. Forvent øyekontakt, og at det reagerer på navnet sitt.

- De mest høytfungerende kan "lure voksne". Bli sett på som uoppdragen.Umulig.

Mennesker med asberger lagrer spesielle mønstre i sitt eget hode for hva som skal skje den aktuelle dagen, timen eller stedet de er på. Hvis en 3åring med as lagrer i sitt eget hode at han/hun vil åpne døren først( så kommer det en annen og gjør det ) så kan dette mønsteret "kræsje" og vi kan se utagering. (Enig. Godt beskrevet)

Anonymkode: e3265...3dc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hi her.     Jeg personlig forstår ikke hvordan det er lov til og holde et menneske bundet fast til sengen 24.7 ???????? Hvordan kan de forsvare det etisk?????

Anonymkode: bcf0f...210

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og som svar på dette:

- Sanseforstyrrelser ( dette er noe alle innen spekteret har i varierende grad ) kan være alt fra at de er ekstra følsom for varme, lys, sult eller. (Mange uten diagnosen har også dette)

  tørst. ( Er ikke et symptom ) 

Hvordan kompensere for dette? Jo, enten ved meltdown ( utagering ) som MÅ ungås ) det kan være rugging, risting med heder eller ticks, motoriske og vokalske. ( Ca 25 % av alle barn vil få en periode med ticks )

- Språkutvikling er som regel forsinket ( forvent 1 stavelseord ved 1 årsalder, 2 stavelsesord ved 2 års alder ) se om barnet peker på ting (Dette stemmer ikke, den kan like gjerne være normal)

Vinker hadet. Se hvordan barnet leker. Forvent øyekontakt, og at det reagerer på navnet sitt.

- De mest høytfungerende kan "lure voksne". Bli sett på som uoppdragen.Umulig.

Mennesker med asberger lagrer spesielle mønstre i sitt eget hode for hva som skal skje den aktuelle dagen, timen eller stedet de er på. Hvis en 3åring med as lagrer i sitt eget hode at han/hun vil åpne døren først( så kommer det en annen og gjør det ) så kan dette mønsteret "kræsje" og vi kan se utagering. (Enig. Godt beskrevet)

Anonymkode: e3265...3dc

Nei, det er ikke umulig at en høytfungerende autist kan "lure" fagpersoner, sett det selv;)

Ja, mange uten diagnoser kan ha sansefortyrrleser men ALLE med bokstadiagnoser har det mer påfallende., har ikke sagt at tørst var et syndrom.

Jeg jobber som pedagog, i forhold til vanlig språkutvikling er det faktisk slik at jeg forventer meg ord etter alder/ men det er såklart variasjoner..

Anonymkode: bcf0f...210

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har lest artikkelen i VG selv, og snes det høres ut som de har gjort et svært slett stykke arbeid. For det første stiller jeg spørsmål ved hvorvidt det overhodet er mulig å diagnostisere en sterkt traumatisert pasient som har ligget i remmer i 8 år med asberger. Det strider både mot alle etiske retningslinjer og de forutsetninger som behøves for å kunne sette en korrekt diagnose.

At artikkelen indikerer at personalet ikke forsto at pasienten hadde det slik med den eksisterende diagnosen (e.u.p) tyder på at de faglig sett må være langt under pari i forhold til andre institusjoner.... At det så lanseres en ny og parallell diagnose (utredet under sterkt kritiske forhold, noe som ikke burde være lovlig) som forklaring på atferden hennes (det var bare å lese seg opp på eksisterende diagnose...) er for meg helt underlig.

Og med sterkt kritiske forhold som en utredning gjøres under, så mener jeg dette. Barn i nyhetsbildet som har vært isolert og bundet fast, de har som en direkte konsekvens av traumet dette har utgjort, utviklet nettopp asosiale og autistiske trekk. Feilaktige diagnoser har også blitt gitt enkelte som har opplevd svært alvorlig mobbing, og egentlig har PTSD og er sosialt svært engstelige.

Du har ikke gjort ditt arbeid så sinnsykt grundig selv.

- Remmer har hun ligget i i 2 år ifølge artikkelen.

- Asperger skriver med p og ikke b.

- Asperger diagnosisteres (hos voksne) vanligvis basert på spørreskjemaer om både din nåværende situasjon og situasjonen som barn. Disse sammenlignes for likhetstrekk ettersom Asperger er en diagnose som regnes å være medfødt. Har symptomene oppstått etter et visst antall år spekuleres det i andre ting (som f. eks. tilknytningsforstyrrelser - som kan gi en del av den samme problematikken, men da vil jo symptomene begynne som følge av f. eks. omsorgssvikt/traumer etc). Vanligvis er også en eller begge foreldre (helst) inne i utredningen og svarer på de samme spørreskjemaene som igjen sammenlignes med pasientens egne svar. Har de gjort det på denne måten er det ikke så imot retningslinjene etter hva jeg kan forstå.

- Jeg har selv Asperger, og har vært i psykiatrien siden jeg var rundt 11 år. Likevel fikk jeg ikke riktig diagnose før jeg var over 20. Jeg har faktisk også vært innlagt på psykiatrisk ungdomsavdeling for utredning der de konkluderte med at jeg var bipolar (som både mine tidligere og senere psykologer bestridte og det har aldri vært mistanke om det hverken før eller siden). Mens jeg var innlagt sa de at hvis jeg ikke straks begynte på store doser med lithium ville jeg bli psykotisk innen kort tid. Dette er nå 8 år siden og jeg har enda ikke blitt psykotisk tross at jeg aldri har tatt en pille for noe psykisk (altså hverken lithium eller noe annet). Måten enkelte (ja, jeg mener også meg selv) har blitt behandlet på i psykatrien gjør meg troende til at hva som helst kan skje på slike steder.

- Jeg er dog enig i at situasjonen vedkommende befinner seg i ikke er forenlig med å bedrive utredning og stille diagnoser. Jeg klarer heller ikke å se at psykiatrien her har fungert. Jeg har ingen formell fagkompetanse, jeg har kun lest mye psykiatri (både faglitteratur, selverfart etc) og utifra hva jeg kan forstå så tror jeg det helt klart finnes mye bedre alternativer for å behandle denne jenten (ikke at remmer kan på noen måte sees som behandling). Situasjonen er helt uholdbar.

- Det siste er at mange diagnoser (alle typer personlighetsforstyrrelser og bokstavdiagnoser) kan være feilaktige. Traumer, omsorgssvikt etc kan føre til symptomer som minner om disse. Nå er det jo også sånn at man kan få personlighetsforstyrrelse av oppveksten f. eks., men det finnes også tilfeller der disse symptomene forsvinner med behandling av f. eks. traumer. Nå er det også sånn at i psykiatrien er det ingenting som er "hamret i stein". Diagnoser er som psykologer/psykiatere/leger sier ferskvare. Man foretar en kvalifisert "gjetning" og over tid ser man om den passer eller om man skal hoppe videre på neste. Om dette er så hensiktsmessig er jo en annen sak, men de forsvarer seg bak at det skal hjelpe pasienten til å få riktig behandling.

Anonymkode: 489ab...bb5

[AnonymBruker]

Har en med as,veldig merkelig at vi har klart det( med all tilrettelegging, forståelse helt fra barnsben av) til å få en ressurssterk, skoleflink ( ingen skolevegring, tvert i mot;) høytfungerende ung mann med sunne interesser UTEN andre psykiske men..vi som klarte det, oss skal ingen høre på;)

 

Opprettet ikke denne tråden for krangel.Synes oppriktig synd i denne damen lenket til sengen 24.7-det må da finnes noe annet der ute.

Anonymkode: bcf0f...210

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en med as,veldig merkelig at vi har klart det( med all tilrettelegging, forståelse helt fra barnsben av) til å få en ressurssterk, skoleflink ( ingen skolevegring, tvert i mot;) høytfungerende ung mann med sunne interesser UTEN andre psykiske men..vi som klarte det, oss skal ingen høre på;)

 

Opprettet ikke denne tråden for krangel.Synes oppriktig synd i denne damen lenket til sengen 24.7-det må da finnes noe annet der ute.

Jeg fikk as i 20 årsalderen og har klart meg helt fint uten tilrettelegging. Har vært skoleflink hele livet, flyttet tidlig hjemmefra, har vært i fast forhold over lang tid (med en som ikke har noen diagnoser) og jobber. Har angst også (sannsynligvis viser det seg å være ptsd med gode grunner bak så ingenting relatert til as ser det ut som), men fungerer fint likevel. Så det kan jo gå fint uten at man har "klart det". Mine foreldre har definitivt ikke "klart det" i den forstand at jeg ikke har fått riktig oppfølging i lys av at vi nå vet at jeg har as.

Anonymkode: 489ab...bb5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk as i 20 årsalderen og har klart meg helt fint uten tilrettelegging. Har vært skoleflink hele livet, flyttet tidlig hjemmefra, har vært i fast forhold over lang tid (med en som ikke har noen diagnoser) og jobber. Har angst også (sannsynligvis viser det seg å være ptsd med gode grunner bak så ingenting relatert til as ser det ut som), men fungerer fint likevel. Så det kan jo gå fint uten at man har "klart det". Mine foreldre har definitivt ikke "klart det" i den forstand at jeg ikke har fått riktig oppfølging i lys av at vi nå vet at jeg har as.

Anonymkode: 489ab...bb5

Er sikker på at du har noe å lære oss. Vil du fortelle hvordan du greide det?

Anonymkode: bcf0f...210

[AnonymBruker]

"Mennesker med asberger lagrer spesielle mønstre i sitt eget hode for hva som skal skje den aktuelle dagen, timen eller stedet de er på. Hvis en 3åring med as lagrer i sitt eget hode at han/hun vil åpne døren først( så kommer det en annen og gjør det ) så kan dette mønsteret "kræsje" og vi kan se utagering. Mange vil tolke dette som en uoppdragen unge som ikke skal få viljen sin hele tiden og få stempel som umulig."

Jeg bare lurer: Dette kan vel også skje med "uoppdragne" barn som er litt for vant til å få viljen sin eller? Det MÅ vel ikke bety as?

Anonymkode: 6fc22...e0d

[AnonymBruker]

Her var det mye svada og kunnskapsløs synsing fra trådstarters side, men også i noen av svarene. Jeg blir sjokkert over at dere uten relevant fagkompetanse og innsikt i HELE anamnesen til denne jenta sår tvil rundt utredning, diagnostikk og behandling av denne stakkars pasienten. Dere ser ut til å glemme kimen til problemet med den alvorlige selvskadingenkroniske suicidaliteten og  og nei, det finnes ingen andre steder innen offentlige tilbud fra 1. og 2.linjetjenesten når alt denne jenta ønsker er å dø. Skulle hun liksom vært i en omsorgsbolig med bemanning 24/7 som fikk ansvar for å sørge for at hun ikke skadet seg? Eller i et kollektiv for aspergere/emosjonelt ustabile......? Nei...I noen ekstreme tilfeller er det ikke så mange alternativ. Dette ser ut til å være et slik...

Anonymkode: d139a...727

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: bcf0f...210

Fordi personen det gjelder skader seg selv alvorlig ved første anledning. Om hun ligger i remmer i 3 år og derretter får 30 år hvor hun er glad hun ikke tok livet sitt så vil det rettferdiggjøre det. Les sakene som er skrevet om denne saken.

Anonymkode: 1b6ff...00c

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi personen det gjelder skader seg selv alvorlig ved første anledning. Om hun ligger i remmer i 3 år og derretter får 30 år hvor hun er glad hun ikke tok livet sitt så vil det rettferdiggjøre det. Les sakene som er skrevet om denne saken.

Anonymkode: 1b6ff...00c

Jeg synes likevel dette er vanskelig å forsvare etisk. En pasient med en alvorlig fysisk sykdom, f.eks. kreft, har rett til å velge bort behandling, selv om det betyr at personen vil få livet sitt betraktelig forkortet. Pasienten har selv rett til å bestemme over sin kropp, og ta valg i forhold til livskvalitet. Når en person er suicidal forsvinner denne retten, noe jeg i utgangspunktet er enig i, fordi sykdommen gjør at personen ikke tenker klart. Men bør det ikke finnes en grense? Hvor lenge skal man ha lov til å plage folk? (for så omfattende beltelegging over så lang tid må definitivt være plagsomt. Selv om dette er gjort med gode hensikter må opplevelsen av det grense mot tortur)  Hvis man visste at hun etter tre år i belter ville bli glad for at hun ikke hadde tatt livet sitt hadde det vært en ting, men det er det ingen som vet... Kanskje kommer hun aldri til et punkt der hun er glad for at hun overlevde. Hvor lenge er det greit å ha henne i belter? 3 år? 5 år? 10, 20, 30 år? I artikkelen om denne jenta står det at målet med behandlingen i utgangspunktet var at hun skulle komme tilbake til samfunnet, det har blitt endret, og målet nå er bare at hun skal ha best mulig dager på Gaustad. Det hadde vært en ting om man så fremgang, men her blir jo ting tydeligvis bare verre. Er det virkelig til pasientens beste å leve på denne måten, eller hadde det vært bedre å forsøke å gi henne større frihet, selv om man viste at sannsynligheten for skade/død da var stor? 

Anonymkode: bdb6e...d80

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her var det mye svada og kunnskapsløs synsing fra trådstarters side, men også i noen av svarene. Jeg blir sjokkert over at dere uten relevant fagkompetanse og innsikt i HELE anamnesen til denne jenta sår tvil rundt utredning, diagnostikk og behandling av denne stakkars pasienten. Dere ser ut til å glemme kimen til problemet med den alvorlige selvskadingenkroniske suicidaliteten og  og nei, det finnes ingen andre steder innen offentlige tilbud fra 1. og 2.linjetjenesten når alt denne jenta ønsker er å dø. Skulle hun liksom vært i en omsorgsbolig med bemanning 24/7 som fikk ansvar for å sørge for at hun ikke skadet seg? Eller i et kollektiv for aspergere/emosjonelt ustabile......? Nei...I noen ekstreme tilfeller er det ikke så mange alternativ. Dette ser ut til å være et slik...

Anonymkode: d139a...727

Nei, det er ikke kunnskapsløs synsing. Klart jeg sår tvil under utredning og behandling. AS diagnosen fikk hun først for 2 år siden ( sier jo mye ) Dessuten er det aldri riktig behandling når noen ønsker å dø.

Anonymkode: bcf0f...210

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke kunnskapsløs synsing. Klart jeg sår tvil under utredning og behandling. AS diagnosen fikk hun først for 2 år siden ( sier jo mye ) Dessuten er det aldri riktig behandling når noen ønsker å dø.

Anonymkode: bcf0f...210

Det finnes alltid noen som ønsker å dø blant mennesker. Det finnes noen som ønsker å dø uansett hvilken behandling de får. Det finnes til og med noen som ønsker å dø så sterkt at ingen behandling virker.

Anonymkode: d139a...727

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes alltid noen som ønsker å dø blant mennesker. Det finnes noen som ønsker å dø uansett hvilken behandling de får. Det finnes til og med noen som ønsker å dø så sterkt at ingen behandling virker.

Anonymkode: d139a...727

Det er likevel ikke godt nok.

Anonymkode: bcf0f...210