Jeg må ta senabort, uke 16 på grunn av min fysiske helse. Blir aldri noen barn på meg:-(

[AnonymBruker]

Jeg er helt tom for følelser og ord. Lever ikke lengre, bare eksisterer. Måtte ta det tunge steget om å søke om senabort(uke 16) fordi min fysiske og nå også psykiske helse er uforenelig med graviditet. Hele graviditeten har vært et mareritt med store fysiske(holdt på å dø) plager og konstante smerter som bare tiltok.Angst dag og natt for plagene , og uvissheten fra legene om hvordan min kropp ville reagere , og sannsynligvis ville det blitt verre og verre. Jeg prøvde å holde ut. Har forsøkt veldig lenge å få til barn. Dette var prøverør , og vi var så lykkelige, men vi måtte gi opp nå. Jeg klarer ikke mere. Ligger bare med smertestillende ,vel vitende om at skadene etter svangerskapet er muligens så store at jeg aldri får tilbake min fysiske helse igjen. Er  så langt nede psykisk og utslitt av angsten som herjer i kroppe. Hvordan skal jeg komme meg etter noe sånt. Muligheten til å få barn er nå borte for alltid. (kroppen min tåler det ikke ) Noen som har vært igjennom og kan fortelle hvordan de klarte seg i ettertid?

Anonymkode: db65a...320

[AnonymBruker]

Dette høres helt sinnssykt ut.

Hvilken sykdom er det som fører til så mange plager i et svangerskap? Bare nysgjerrig, jeg.

Anonymkode: 4e806...a2e

[Fantastica]

For en grusom situasjon! Jeg har aldri opplevd noe som ligner og klarer knapt å forestille meg den prosessen du gjennomgår nå. Jeg håper bare at dere tar vare på hverandre oppi dette og at dere tar i mot hjelp. :klem:

Endret 12. mars 2016 av Fantastica

[malla1992]

Viste du ikke om denne sykdommen føre du begynte med prøverør ?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, malla1992 skrev:

Viste du ikke om denne sykdommen føre du begynte med prøverør ?

Jo , jeg visste om den, men det er yderst sjelden den oppfører seg slik som den gjorde hos meg i graviditeten. Var til to leger før vi startet prøvingensom mente det skulle gå bra, men  det gjorde det ikke

Anonymkode: db65a...320

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Fantastica skrev:

For en grusom situasjon! Jeg har aldri opplevd noe som ligner og klarer knapt å forestille meg den prosessen du gjennomgår nå. Jeg håper bare at dere tar vare på hverandre oppi dette og at dere tar i mot hjelp.

Takk, er det verste jeg har vært igjennom. klarer ikke gå mer enn 5-10 min før jeg må legge meg. Så dårlig , og så langt nede. Får heldigvis støtte. Takk

Anonymkode: db65a...320

[malla1992]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jo , jeg visste om den, men det er yderst sjelden den oppfører seg slik som den gjorde hos meg i graviditeten. Var til to leger før vi startet prøvingensom mente det skulle gå bra, men  det gjorde det ikke

Anonymkode: db65a...320

Jeg har prøvd i 5 år nå å bli gravid, min 3 runde med prøverør. Kan ikke forestille meg åssen det er å måtte ta vekk

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt tom for følelser og ord. Lever ikke lengre, bare eksisterer. Måtte ta det tunge steget om å søke om senabort(uke 16) fordi min fysiske og nå også psykiske helse er uforenelig med graviditet. Hele graviditeten har vært et mareritt med store fysiske(holdt på å dø) plager og konstante smerter som bare tiltok.Angst dag og natt for plagene , og uvissheten fra legene om hvordan min kropp ville reagere , og sannsynligvis ville det blitt verre og verre. Jeg prøvde å holde ut. Har forsøkt veldig lenge å få til barn. Dette var prøverør , og vi var så lykkelige, men vi måtte gi opp nå. Jeg klarer ikke mere. Ligger bare med smertestillende ,vel vitende om at skadene etter svangerskapet er muligens så store at jeg aldri får tilbake min fysiske helse igjen. Er  så langt nede psykisk og utslitt av angsten som herjer i kroppe. Hvordan skal jeg komme meg etter noe sånt. Muligheten til å få barn er nå borte for alltid. (kroppen min tåler det ikke ) Noen som har vært igjennom og kan fortelle hvordan de klarte seg i ettertid?

Anonymkode: db65a...320

Sånne ting tuller du ikke med. Man får ikke prøverørsbefruknings hjelp om ens egen helse er slik du beskriver. 

Anonymkode: e0acf...a63

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånne ting tuller du ikke med. Man får ikke prøverørsbefruknings hjelp om ens egen helse er slik du beskriver. 

Anonymkode: e0acf...a63

Sånne ting tuller du ikke med. Man får ikke prøverørsbefruknings hjelp om ens egen helse er slik du beskriver. 

Anonymkode: e0acf...a63

Betalte alt selv (privat klinikk)  tok sjansen, da ønsket om barn var sterkere. Er ikke snakk om at jeg kan dø av det  (jeg holdt på å gjøre det, men det var en komplikasjon som kunne vært unngått :-() , men et liv i smertehelvete.

Anonymkode: db65a...320

[Gjest Sisti]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånne ting tuller du ikke med. Man får ikke prøverørsbefruknings hjelp om ens egen helse er slik du beskriver. 

Anonymkode: e0acf...a63

Det er jo ikke alltid man vet på forhånd hvor ille det kan bli, da. 

Kjære ts, dette høres helt forferdelig ut. har ingen gode råd, men føler med deg! Så for ikke lenge siden et fødeprogram på tv (Midviwes), hvor den ene kvinnen hadde nyreproblemer som ble forverret under (planlagt)  graviditet. Hun hadde det helt jævlig, og i uke 20 vurderte de abort, da hadde hun bare lyst til å ta livet seg. Hun var innlagt hele tiden. Heldigvis kom de seg gjennom det, uten abort, men gud for en tøff avgjørelse! Jeg gråt meg gjennom det, det må være en så grusom situasjon. 

Håper dere får god støtte og gode råd, og at dere kommer dere gjennom dette. Kanskje adopsjon er en bedre løsning for dere? Men skjønner godt at det kanskje ikke er det første dere vil tenke på nå... Livet er dessverre ikke rettferdig!