Veien videre...dilemma

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er sammen med drømmemannen, og han er den jeg vil dele livet med. Problemet er at vi er uenige ang flere barn. 

Han har 2 barn fra før som bor hos oss på heltid, også har vi 1 barn felles. Jeg har et stort ønske om å få et eget barn til, men han vil ikke det. Han steriliserte seg 2 mnd etter barnet vårt var født uten at vi hadde snakket om det. Vi hadde heller aldri hatt noe diskusjon på om hvor mange barn vi skulle ha. Han fant ut at han hadde nok barn, og steriliserte seg. Selv om jeg tryglet og ba om han kunne vente noen år (kanskje han ombestemte seg), og jeg kunne sette inn spiral i mens. Men han ville ikke høre, og gjennomførte det. Jeg ble utrolig lei meg, og tanken på at jeg aldri mer skal få oppleve å bli mamma er så sårt. Jeg tenker på det hver dag. 

Jeg tar meg av hans 2 barn som om de skulle vært mine egne,  og stiller opp for dem på lik linje som jeg gjør for vårt felles barn.  Problemet er at tanken på å aldri få flere egne barn begynner å bli altoppslukende, da det er noe jeg tenker på hver eneste dag. Jeg er fryktelig bitter på han, og tenker dumme tanker som: hadde det ikke vært for de andre barna kunne jeg fått flere egne.. Er også bitter for at det er jeg som gjør all jobben med de barna han har fra før. Moren deres har ikke samvær med dem eller stiller opp i hele tatt. Skal jeg ofre drømmen om egne barn for å ta meg av barna han har fått med eksen..?  Føler det er en høy pris å betale. 

Skal jeg bli i forholdet å kutte ut flere egne barn, eller vil jeg angre bittert senere?

 

Jeg er veldig glad i stebarna mine og vi har et sterkt bånd til hverandre. Skulle ønske jeg var mammaen deres på ekte. Men slik er det dessverre ikke..  

Kan noen gi råd? 

Bør jeg sette pris på det jeg har, og legge lokk på min drøm? 

Anonymkode: dd44f...976

[AnonymBruker]

Jeg tror fort du kan angre mer på å forlate mannen.. Dere er jo en familie, er det verdt å bryte opp for å kanskje få et barn til med ny mann? Det er hverken sikkert at du finner drømmemannen igjen, at han vil ha barn, at dere kan få barn i det hele tatt osv. Nå vet du hva du har, men du vet ikke hva du eventuelt får om du drar. 

Jeg ville ikke gjort det mot barnet jeg allerede hadde. Jeg forstår savnet og ønsket om et barn til, samtidig er det ikke noe du kan tvinge mannen dersom han ikke ønsker det. Nå er gjort gjort, og jeg personlig ville forsonet meg med det og den familien jeg hadde. Lagt bort bitterheten. Mest av alt for barnet du allerede har. 

Anonymkode: 3f7d6...37c

[familygirl]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror fort du kan angre mer på å forlate mannen.. Dere er jo en familie, er det verdt å bryte opp for å kanskje få et barn til med ny mann? Det er hverken sikkert at du finner drømmemannen igjen, at han vil ha barn, at dere kan få barn i det hele tatt osv. Nå vet du hva du har, men du vet ikke hva du eventuelt får om du drar. 

Jeg ville ikke gjort det mot barnet jeg allerede hadde. Jeg forstår savnet og ønsket om et barn til, samtidig er det ikke noe du kan tvinge mannen dersom han ikke ønsker det. Nå er gjort gjort, og jeg personlig ville forsonet meg med det og den familien jeg hadde. Lagt bort bitterheten. Mest av alt for barnet du allerede har. 

Anonymkode: 3f7d6...37c

Tusen takk for svaret ditt. Det var gode råd som jeg tar med meg videre:) Jeg legger bort bitterheten og koser meg med den familien jeg har:)

Savnet etter en til kommer nok alltid til å være der, men får prøve å ikke la det oppta meg så mye.