Dere som har mann som er mye borte

[Hengebuksvinet]

Mannen min har turnus 4-4. Når han er borte, har jeg hektiske dager med krevende jobb og tre barn. Føler likevel at jeg stort sett når over det meste. (Bortsett fra tv og egentid). Når mannen er hjemme, kan han kun konsentrere seg om barn og hjem. Og nå som sistemann begynte på skolen i høsten,  har han mye egentid.

Blir deres menn litt blinde for hvor krevende det kan være å balansere jobb og hjem. I krevende perioder har jeg den senere tid opplevd veldig liten støtte fra mannen, då begynner han heller påmprosjekt i og utenfor huset og har det "like travelt". Jeg har en periode på våren som er spesielt hektisk, i fjor la han da planer med kompiser (uten barn) den dagen jeg har mest tidspress og lengst dag I hele året.

 

Noen som har noen geniale tips?

 

[AnonymBruker]

4/4 turnus her også, og her er det jeg som har ansvaret for unger og hjem uansett om han er borte eller hjemme. Jeg har i tillegg en krevende jobb, full stilling.

På dagtid når vi andre er på skole, barnehage og jobb, så har mannen fritid. Og på ettermiddagene blir det stort sett det samme.

Tror at det skyldes at vi MÅ leve ett strengt rutineliv når han er på jobb, og at vi ikke klarer å gi slipp på dette når han er hjemme.

Jeg henter unger på vei hjem fra jobb, setter de største i leksearbeid mens jeg lager middag, ungene og jeg har faste dager vi rydder av etter maten, jeg drar på fritidsaktiviteter med dem fordi det er vi vant til (og jeg har en rolle i to av disse aktivitetene, og må møte selv også uansett).

Mannen fungerer rett og slett utenfor sin egen familie, og trives med det.

Tror som sagt det skyldes at vi følger rutiner, fast rekkefølge, fastsatt skjema for å få det til å gå rundt når han er borte, og når det blir klusj i rutinene, så blir både jeg og ungene stressa. Våre rutiner er laget etter ungenes skoledag, leksehjelp, fritidsaktiviteter, egen dag for å ta med middagsbesøk hjem etter skolen m.m.

For eksempel om far lager middag, så skjønner ikke han at ikke middagen kan serveres før lekser, for da blir det feil når dattera har med venninnen hjem og de har avtalt å gjøre lekser sammen før venninna skal hjem til middag. Serveres middagen for sein, så rekker vi ikke svømminga til de to yngste...og den dagen skal vi jo ha en lett middag på grunn av akkurat den svømminga.

En annen årsak kan være at far ikkje klarer å sette seg inn i våre rutiner, det blir for mye. Mens for meg og ungene så er dette drillet inn og helt nødvendig for å få hverdagen til å gå opp.

Far er nok litt bedagelig av seg også...

Tips: Spar oppussingsarbeid og liknende til du blir alene, så slipper mannen å føle at du ikke har tid til han i hverdagen 😉

 

Anonymkode: 8ac4d...455

[Hengebuksvinet]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

4/4 turnus her også, og her er det jeg som har ansvaret for unger og hjem uansett om han er borte eller hjemme. Jeg har i tillegg en krevende jobb, full stilling.

På dagtid når vi andre er på skole, barnehage og jobb, så har mannen fritid. Og på ettermiddagene blir det stort sett det samme.

Tror at det skyldes at vi MÅ leve ett strengt rutineliv når han er på jobb, og at vi ikke klarer å gi slipp på dette når han er hjemme.

Jeg henter unger på vei hjem fra jobb, setter de største i leksearbeid mens jeg lager middag, ungene og jeg har faste dager vi rydder av etter maten, jeg drar på fritidsaktiviteter med dem fordi det er vi vant til (og jeg har en rolle i to av disse aktivitetene, og må møte selv også uansett).

Mannen fungerer rett og slett utenfor sin egen familie, og trives med det.

Tror som sagt det skyldes at vi følger rutiner, fast rekkefølge, fastsatt skjema for å få det til å gå rundt når han er borte, og når det blir klusj i rutinene, så blir både jeg og ungene stressa. Våre rutiner er laget etter ungenes skoledag, leksehjelp, fritidsaktiviteter, egen dag for å ta med middagsbesøk hjem etter skolen m.m.

For eksempel om far lager middag, så skjønner ikke han at ikke middagen kan serveres før lekser, for da blir det feil når dattera har med venninnen hjem og de har avtalt å gjøre lekser sammen før venninna skal hjem til middag. Serveres middagen for sein, så rekker vi ikke svømminga til de to yngste...og den dagen skal vi jo ha en lett middag på grunn av akkurat den svømminga.

En annen årsak kan være at far ikkje klarer å sette seg inn i våre rutiner, det blir for mye. Mens for meg og ungene så er dette drillet inn og helt nødvendig for å få hverdagen til å gå opp.

Far er nok litt bedagelig av seg også...

Tips: Spar oppussingsarbeid og liknende til du blir alene, så slipper mannen å føle at du ikke har tid til han i hverdagen 😉

 

Anonymkode: 8ac4d...455

Takk for svar, da er jo mannen min rene drømmemannen i forhold Jeg er villig til å få litt kluss i rutinene for å få mannen engasjert, men du har et poeng i at det ofte hadde vært enklere å ordne ting selv. Ofte har jeg også prøvd å redusere kveldsjobbingen når hann har vært.borte, og trenger derfor noen langdager på jobb for å.komme ovenpå igjen