Når alle andre er lykkelig og ikke jeg....

[AnonymBruker]

Jeg føler alle er så "lykkelig" for tiden (det ser slik ut, selv om jeg ikke vet). Jeg ser alle rundt meg annonserer at de er gravid, har fått barn, skal gifte seg, har fått kjæreste, har kjøpt leilighet osv. 

Og jeg føler jeg er den eneste som ikke er like lykkelig, selv om jeg vet andre føler på det samme som meg. 

Jeg er 22år, så det er jo nå alle rundt meg begynner å planlegge livene fremover. Men jeg føler livet mitt har stoppet litt opp. For meg betyr det mye å ha kjæreste og etterhvert få barn. Men jeg har igjen av delene. Jeg har vært singel i 3 år. Jeg dater, men finner ingen. Og jeg har møtt flere jeg har likt godt, men de har ikke likt meg. Så det er ikke det at jeg er kresen. Jeg dater heller ikke supermodeller.....

Hva skal man gjøre i en slik situasjon? 

Anonymkode: 13c30...c2d

[AnonymBruker]

Noe nytt. Ta deg en tur ut alene. Gå på kino alene. Ta et kurs alene. Bli kjent med mennesker

Anonymkode: 0e7fe...228

[Million]

22? Du er altfor ung til å stresse med å finne din livspartner! Nyt singellivet så lenge du kan. Herregud, da jeg var 22 var det å binde meg for alltid og tenke på barn det siste på jorden jeg ville! Da var det festing og venner som gjaldt. Ingen av venninnene mine klemte ut noen unger så tidlig heller, så det var likt for alle.

Lev livet nå mens du kan. Fest. Reis. Studer og lev det glade studentlivet som singel. Bli kjent med nye folk, utvid din horisont. Alt dette bør du oppleve mest mulig av før du møter Mr Right og slår deg til ro for godt.

[AnonymBruker]

Da jeg var 22 hadde jeg ingen av de tingene du nevner på plass. Jeg hadde flyttet til utlandet og studerte mens jeg koste meg glugg. Prøv å ikke stresse (selv om det sikkert er sykt irriterende at alle sier du har god tid). Er forresten sykt fornøyd med at jeg giftet meg med han jeg møtte da jeg var 29 i stedet for han jeg var sammen med da jeg var 22

Anonymkode: 12a2f...a06

[AnonymBruker]

Er ikke mulig å være lykkelig konstant, man kan oppleve øyeblikk der man er lykkelig bare. Kan være glad da, fornøyd osv.

Anonymkode: 82fd7...68f

[AnonymBruker]

Føler det på samme måte som deg, Ts. Er selv 23 og føle alle rundt meg har livet på stell med både hus og barn på vei. Jeg har ingen av delene.. Begynner å få litt noia, men prøver å tenke positivt. Vi er enda ung, og det er nå vi må leve livet. Reise rundt og oppleve mens vi er barnefri og ikke har noen som holder oss igjen. Det blir nok vår tid også, ingen hast. :-)

Anonymkode: 75cf8...147

[Gjest Carly-Chardonnay]

22 er ingen alder. Tenk på meg da, jeg er 34 og det er fortsatt ingen som vil ha meg. Da kan man snakke om trist liv. Kommer til å dø alene med tomme fjordland-kartonger og schäfere... 

Så ikke stress! 

[goodbye_kitty]

Jeg syns det høres veldig tidlig ut å begynne å gite seg og få barn i din alder (forutsatt at du har jevnaldrende venner). Ingen i min vennekrets hadde det da vi var på din alder.

Hvor er det du hører om alle disse "lykkelige" menneskene? Hvis det er på sosiale medier syns jeg godt du kan ta en liten pause fra disse, så slipper du å få det midt i fleisen.

[AnonymBruker]

Du er fortsatt veldig ung og har mange år du kan bruke på selvutvikling før du må finne mann og få barn. Hva med å begynne med en ny hobby? trene? reise og se verden? Jo mer kunnskap og erfaringer du har, jo mer har du å gi videre til dine barn, er mye positivt med å vente noen år til.

Anonymkode: 05d4c...3c6

[Katten.2.0]

Mesteparten av de rundt deg føler på det samme.

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert at alle er lykkelige selv om de nettopp har fått barn etc. Jeg hadde en, fysisk sett, ganske tøff fødsel (havnet på operasjonsbordet selv etterpå, men vil jo ikke fortelle Gud og hvermann på fjesboka om at jeg måtte bli operert i underlivet etter fødselen). 

 

Jeg kjenner også et par som skal gifte seg, som jeg har fått innbydelse til, men pga diverse arbeids- og oppholdstillatelseregler bor nå den ene parten i et skandinavisk land, mens den andre bor i et annet. Da er det utfordringer for forholdet med avstand etc. Det blir ikke lagt ut om dette på Facebook heller, dette er noe jeg har spurt den kommende bruden om da vi er barndomsvenner. 

 

Mye som ligger mellom linjene i flere tilfeller uten at det er det man snakker mest om.

Anonymkode: 561ab...fcd

[AnonymBruker]

Den Friday, March 11, 2016 at 15.58, AnonymBruker skrev:

Føler det på samme måte som deg, Ts. Er selv 23 og føle alle rundt meg har livet på stell med både hus og barn på vei. Jeg har ingen av delene.. Begynner å få litt noia, men prøver å tenke positivt. Vi er enda ung, og det er nå vi må leve livet. Reise rundt og oppleve mens vi er barnefri og ikke har noen som holder oss igjen. Det blir nok vår tid også, ingen hast. :-)

Anonymkode: 75cf8...147

Herregud, bor dere i Agderfylkene eller noe? Hus og barn i en alder av 23?? Greit at noen begynner tidlig, men...

Da jeg var 23 handlet framtidsdrømmene om kjærester, reising og rock! Barn og hus og mann og sånt var laaaangt inne i framtida... 

Anonymkode: 667f8...415

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, bor dere i Agderfylkene eller noe? Hus og barn i en alder av 23?? Greit at noen begynner tidlig, men...

Da jeg var 23 handlet framtidsdrømmene om kjærester, reising og rock! Barn og hus og mann og sånt var laaaangt inne i framtida... 

Anonymkode: 667f8...415

Var det på 80-tallet? Hva slags band hørte du på?

Anonymkode: 23ff6...d80

[AnonymBruker]

Prince, Bowie, Imperiet mm

Anonymkode: 667f8...415

[sol87]

For mange er nok familielivet den store lykken, men det er ikke fasiten på lykke. Jeg tror også man skal være skeptisk til alle dem som sier at "livet fikk en mening" da de fikk familie, for faktum er at mange faktisk blir litt mindre fornøyde med livet etter å ha fått barn. Ikke alle, men en god del blir det. De færreste ordner seg med barn og hus i en alder av 22, og det er nok en grunn til det også.

Jeg tenker nok ikke nødvendigvis på dem som har mann/kone og barn i en alder av 22 som vellykkede, for jeg undrer meg på hvor lenge denne lykken vil vare. Når vi er så unge, vet vi ikke helt hva vi vil ennå. Kanskje han du liker i en alder av 22 faktisk ikke er drømmemannen. Derfor bruker mange tjueåra til å reise, studere, finne en grei jobb, delta i frivillige verv og andre ting som det blir mindre tid til i i familielivet. Jeg har sett nok damer som har "såååå lykkelige" som gift i tjueåra. Noen år senere er de aleneforeldre, med dårlig økonomi og ingen utdanning. Men de har sikkert en veldig fin shabby chic-stue med engler og drit fra Nille, da....

 

Mitt råd til deg ts, er flere.

1. Slutt å sammenlikne deg med andre.

2. Tenk over hvilke andre ting som gjør deg glad og lykkelig (det kan være hobbyer, venner, reiser, studier eller noe annet)

3. Dyrk det som gjør deg lykkelig nå, ikke vent på at lykken skal komme. Da kaster du bort ungdomstida di. I tillegg kan du bli veldig skuffa. Å få familie er nok en fantastisk opplevelse, men utfordringer, slit og mas vil også være en del av familielivet.

4. Når du møter en fyr du liker, ikke bus ut med at du forventer barn og familie. De fleste vil ha flere år sammen med kjæresten før de vurderer familieetablering (samtidig er det lurt å ikke vente for lenge med å finne ut om kjæresten kunne tenke seg barn en gang i framtiden).

[Gjest O.G.]

Hvor hen er de her menneskene som renner rundt og er så himla lykkelige hele tiden, lurer jeg på.