veninne med store psykiske problemer -

[AnonymBruker]

 Hvor går grensen mellom psykisk mishandling og det å lide av depresjon? Jeg har en veninne som jeg stiller opp for da jeg ser at hun sliter. jeg kan handle for henne, kjøre henne, barnepass osv

men plutselig så får jeg en kald skulder, eller et stikk feks latterligjøring eller noe som sårer. Pluselig vrir hun om alt jeg sier slik at jeg blir til en skurk, når jeg egentlig ikke mente noe ille. Det skjer gang på gang! Noen ganger unnskylder hun seg, noen ganger får jeg bare silent treatment. 

Jeg er ikke dum. Jeg vet at selv om man sliter psykisk så har man ikke noe rett på å være drittsekk med andre. Dette er et relativt nytt vennskap, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hun bare kjører meg ned i søla og så fisker hun meg opp igjen, slik at jeg kan hjelpe henne mer. Føler jeg ikke greier å komme meg ut av dette da vi omgås nesten daglig.

Anonymkode: 77d6c...77b

[AnonymBruker]

Måten du beskriver det på høres ut som at det er noe mer enn depresjon venninna di sliter med. Kjempefint at du stiller opp, hun burde være takknemlig. Jeg ville sagt ifra at oppførselen hennes er sårende og gjør deg mindre lysten på å være tilstede for henne. Såpass ærlig må man kunne være. 

Anonymkode: 2c3c4...b69

[Megamedlem]

Mulig hun har en veldig sarkastisk måte å være på.  Fortell henne at du er ikke vant til det og at du føler deg såret.  Si også rett ut at du føler du blir utnyttet.  Vennskap skal gå begge veier uansett hvem som sliter i venneforholdet. Eneste som funker på sånne som henne er å si ting rett ut.  Er vanskelig å si sånne ting i begynnelsen, men sier du ting på en god måte så går det nok bra skal du se.  Er ikke sikkert hun vet hvordan hun behandler andre, så da er det bra for henne å få vite

[QueenOfTheSidewalk]

Ikke hjelp henne noe mer, hun leter etter sånne som deg, som kan gjøre tjenester for henne uten at hun trenger å gjøre noe tilbake. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Evilposelos skrev:

Ikke hjelp henne noe mer, hun leter etter sånne som deg, som kan gjøre tjenester for henne uten at hun trenger å gjøre noe tilbake. 

Det er sånn, at noen dager når hun har vært kjip så kjenner jeg at fy f dette greier jeg ikke mer. hun kan si ting som gjør at mannen min blir dritsur på meg, slik at vi blir satt opp mot hverandre kan du si. Og nei hun har ikke noe ekstra energi til å gjøre noe for meg. Ikke vil jeg åpne meg for henne heller da jeg vet hun ikke er til å stole på. 

Når jeg blir sliten, så tar jeg avstand en stund, og så ser jeg at hun er helt på bunnen eller har en dårlig periode og så må jeg jo bare trå til pga barna. Er nesten sånn at når hun ikke svarer så er jeg redd for at noe har skjedd henne. 

Det er barn inne i bildet her, barn som trenger trygge rammer. Jeg vet at det ikke er opp til meg å fikse livet deres..men det er som hun har kloa i meg og ikke slipper, samme med barnet. Det gjør det hele ekstra vanskelig.

Anonymkode: 77d6c...77b

[Gjest supernova_87]

Hvis hun er så syk at hun trenger hjelp innimellom til å passe på barna, så er det meningen at man skal kunne få slik hjelp fra barnevernet, gjennom f.eks avlastningshjem. Hvis du anser situasjonen som uholdbar for barna kan du kontakte barnevernet og forklare situasjonen.

Jeg skjønner at du vil hjelpe disse barna, og du tar et ansvar jeg er glad for at noen orker å ta, men samtidig tror jeg at å bli behandlet slik av din "venninne" over tid vil ha negativ innvirkning på deg, og du må passe på deg selv også. Jeg ville gitt klar beskjed til venninna at hun oppfører seg på en måte som ikke er akseptabel, greit nok at hun er syk, men hun klarer å behandle menneskene rundt seg med respekt og takknemlighet.

[AnonymBruker]

Du skriver at dette er et ganske nytt vennskap og at hun driver og setter mannen din opp mot deg? I så fall viser hun psykopatiske tendenser og du gjør best i å holde deg unna henne. Om hun er psykopat er hun en mennesketype som som ikke tar fem øre for å ødelegge andre i den hensikt i å få det bedre selv. Ikke dermed sagt at hun er det, men hvorfor ta sjansen?

Anonymkode: 5865e...63e

[AnonymBruker]

Jeg har kjennskap til sånne personer, og til slutt vil hun få barna du hjelper til å mislike deg også.

Anonymkode: 4d65a...828

[AnonymBruker]

Borderline personlighetsforstyrrelse. Beskytt deg selv.

Anonymkode: 41bac...fd1

[AnonymBruker]

Henne hadde jeg faktisk kuttet kontakten helt med. Og meldt fra til barnevernet. Hun har store problemer som du ikke kan hjelpe henne med.

Anonymkode: a7259...bd9

[AnonymBruker]

Covert narcissist. Liker å fremstå stakkarslig for å vekke sympati, og sluker de som hjelper henne levende. Ligg unna. Uansett hvor synd du synes på henne - du kan ikke hjelpe henne. Kontakt heller noe som kan hjelpe ungen og som er profesjonelle: barnevernet.

Anonymkode: 9020b...481

[AnonymBruker]

Når en sliter mye psykisk er det iblant vanskelig å være en god venninne eller samboer. Been there! Da jeg har mine verste perioder går det ut over de som står meg nærmest. Det kan være tanker hun har om seg selv som hun kaster ut over deg. Når en har det veldig vondt inni seg kan det, selv om det er fryktelig feil, føles godt å gjøre andre vondt. Der og da. Etterpå kan hun ta til fornuft og unnskylde seg, eller gi deg "silent treatment" som kan bety at hun egentlig skjemmes så fælt av seg selv at hun ikke klarer å si noe. Stygge kommentarer/blikk og unnvikelse i slike situasjoner blir som en forsvarsmekanisme for å slippe flere dårlige følelser. Ja, det virker rart og det er dobbeltmoralsk til de grader, men med en følelsesmessig storm på innsiden er det veldig vanskelig å tenke klart.

Jeg synes du er en veldig god venninne som ønsker å stille opp! Neste gang hun begynner å oppføre seg dårlig, prøv heller å snakke om det. Hvorfor gjør hun som hun gjør? Hvis du bare blir avvist når du igjen prøver å hjelpe og viser at du ønsker å forstå, da kan du trekke deg tilbake. Du skal ikke tillate deg å ta i mot dritt når du ikke får svar om hvorfor, og om hun gir F i om du tilgir handlingene hennes og gir henne støtte (som de fleste her sier så skal man ikke ta i mot dritt i det hele tatt, men noen ganger så må man tåle slikt hvis man virkelig vet at det er verd det til slutt).

Anonymkode: dca30...fa4

[AnonymBruker]

Den 11. mars 2016 at 16.44, AnonymBruker skrev:

Borderline personlighetsforstyrrelse. Beskytt deg selv.

Anonymkode: 41bac...fd1

Det gjorde vondt å lese. Jeg har den diagnosen, men er ikke slik som "venninnen" til ts. Synes ikke man skal leke hobbypsykolog ut fra svært begrenset info i et innlegg.

Uansett skjønner jeg ikke hvorfor du er venninne med henne, ts? Hun tar og tar, angriper deg og gir ikke noe tilbake. For å redde barna hennes? I så fall bør heller barnevernet inn i bildet. De kan forhåpentligvis hjelpe barna på sikt.

Anonymkode: 0d0e1...b26

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal være venninne med henne, men melde fra til barnevernet.

Anonymkode: 05a19...b93

[Gjest Blomsterert]

Den Friday, March 11, 2016 at 16.28, AnonymBruker skrev:

Det er sånn, at noen dager når hun har vært kjip så kjenner jeg at fy f dette greier jeg ikke mer. hun kan si ting som gjør at mannen min blir dritsur på meg, slik at vi blir satt opp mot hverandre kan du si. Og nei hun har ikke noe ekstra energi til å gjøre noe for meg. Ikke vil jeg åpne meg for henne heller da jeg vet hun ikke er til å stole på. 

Når jeg blir sliten, så tar jeg avstand en stund, og så ser jeg at hun er helt på bunnen eller har en dårlig periode og så må jeg jo bare trå til pga barna. Er nesten sånn at når hun ikke svarer så er jeg redd for at noe har skjedd henne. 

Det er barn inne i bildet her, barn som trenger trygge rammer. Jeg vet at det ikke er opp til meg å fikse livet deres..men det er som hun har kloa i meg og ikke slipper, samme med barnet. Det gjør det hele ekstra vanskelig.

Anonymkode: 77d6c...77b

Hva er det i denne situasjonen som gjør at du finner velbehag i den? Det er sånn at vi alle gjør det vi syns er mest behagelig og unngår det ubehagelige. Det betyr ikke at en alltid har det bra. Et eksempel er at en som fks har sosial angst,bli hjemme fordi det er ubehagelig å gå ut. Ikke dermed sagt at h*n trives.

Når hun behandler deg på den måten,og du heller ikke stoler på henne,hvorfor er du likevel så tilgjengelig for henne? Hun klarer seg uten deg,og det er uansett ikke ditt ansvar å "gjøre ting for henne". Så tenk etter hvorfor du fortsetter. Det er nemlig ikke kun henne som har problemer her,Men også du som finner deg i dette. Finn ut hva det er.

Tror nok det er noe mer enn depresjon denne "venninnen"din lider av!

[Luckiness]

Jeg tenker dette kan handle om noe mer. Det at hun plutselig snur ryggen til kan være en slags forsvarsmekanisme. At hun merker at hun ikke er seg selv lengre, prøver å skyve det unna og "forsvarer" seg med å være nedlatende ovenfor deg slik hun kanskje kan føle seg bedre/legge "byrden" over på andre?

Det er sikkert vanskelig for deg å bli behandlet på den måten. Du skal ikke godta det hun sier og gjør, du må være tydelig på at hun ikke kan oppføre seg slik mot deg, selv om det kanskje er et slags forsvar fra hennes side. Det er bra at du bryr deg om henne og hjelper henne i en periode som dette. Men det er også viktig at dette ikke sliter deg ut. Og jeg tror faktisk ikke at bare din hjelp vil hjelpe henne i å bli bedre. Hun vil trenge profesjonell hjelp for å komme seg på rett bane igjen. I tillegg har hun barn og hennes eventuelle psykiske lidelse kan gå utover dem. Hvis du tenker at dette kan gå utover barna hennes og/eller at hun ikke klarer vanlige hverdager så bør du ta det opp med henne. Vær ærlig. Fortell hva du ser og at du er bekymret. Be henne ta kontakt med fastlegen eller evt en hjelpetelefon (anonym, type kirkens sos, mental helse e.l.). Hvis hun ikke tar kontakt med profesjonelle instanser selv så kan du melde din bekymring til kommunen du bor i. Du kan da melde din bekymring til den kommunale psykiatritjenesten eller til hennes fastlege om du vet hvem dette er. Fortell isåfall tydelig hvorfor du tar kontakt med dem, hvordan din venninne oppfører seg, hva hun nå ikke klarer i hverdagen, hvordan dette går utover barna osv. Men det er viktig at du er helt sikker på at hun lider og behøver hjelp.  

[AnonymBruker]

Den ‎11‎.‎03‎.‎2016 at 15.12, AnonymBruker skrev:

 Hvor går grensen mellom psykisk mishandling og det å lide av depresjon? Jeg har en veninne som jeg stiller opp for da jeg ser at hun sliter. jeg kan handle for henne, kjøre henne, barnepass osv

men plutselig så får jeg en kald skulder, eller et stikk feks latterligjøring eller noe som sårer. Pluselig vrir hun om alt jeg sier slik at jeg blir til en skurk, når jeg egentlig ikke mente noe ille. Det skjer gang på gang! Noen ganger unnskylder hun seg, noen ganger får jeg bare silent treatment. 

Jeg er ikke dum. Jeg vet at selv om man sliter psykisk så har man ikke noe rett på å være drittsekk med andre. Dette er et relativt nytt vennskap, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hun bare kjører meg ned i søla og så fisker hun meg opp igjen, slik at jeg kan hjelpe henne mer. Føler jeg ikke greier å komme meg ut av dette da vi omgås nesten daglig.

Anonymkode: 77d6c...77b

Er du helt sikker på at det kun er hun som er problemet her da, det høres jo ut som om du har noen holdninger til henne som kanskje skinner gjennom?

Selv har jeg en svigermor som i perioder har vært hyggelig og stilt opp når jeg har vært ekstra sliten og mannen jobbet mye, men hun kan være overkjørende, svært nedlatende og snakke til meg foran barna som om jeg er stakkarslig (og ikke bare sliten).

Hun mangler evne til å ta selvkritikk og spiller offer de gangene jeg tar opp noe jeg reagerer på,- da er jeg slem mot henne og å vurdere om det er noe i det jeg sier, det gidder hun ikke. Og i motsetning til andre som også hjelper i blant, så kommer hennes hjelp alltid med et usagt krav om at man skal oppføre seg svært ydmykt og være evig takknemlig etterpå....

Har hørt flere historier om hvor utakknemlige og avvisende folk er som hun bare har vært sååå snill og hyggelige mot, men jeg ser nok klarere hva årsaken til det kanskje kan være, enn det hun gjør selv....

 

Anonymkode: f633f...29c

[AnonymBruker]

Vanvittig at så mange hyler opp om mulige diagnoser og barnevern her.

Dere burde innse at dere har hørt en ensidig side av saken her, og at dere verken har fagkunnskaper eller informasjon nok til å trekke slike konklusjoner.

 

Anonymkode: f633f...29c