Løse konflikter mellom barn

[AnonymBruker]

Jeg er ikke forelder, men jobber på skole. Jeg er ikke pedagog, og ufaglært, så er ikke supergod på å løse konflikter alltid.

Noen ganger tenker jeg at jeg har handlet urettferdig, og gjort ting galt.

Her forleden var det en situasjon mellom to 1.klassinger, som krangla om et akebrett. Jeg hadde ikke sett situasjonen selv. Jeg fikk vite at det ene barnet (barn 1) hadde tatt et akebrett fra det andre barnet (barn 2). Barn 2 hadde brukt dette først, og en venn av henne hadde bare passet på det for henne en stund. Da hadde barn 1 tatt dette i mellomtiden.

Barn 1 bare satt nede med akebrettet sitt, og brukte det ikke til å ake. Hun så i tillegg ganske skyldig ut i ansiktsuttrykket.

Jeg snakket med dem i 2-3 minutter før jeg tok avgjørelsen om at barn 2 skulle få tilbake akebrettet hun hadde hatt. Barn 1 begynner å gråte.

I ettertid følte jeg at jeg fremstilte barn 1 som taper i denne saken, og at jeg kanskje burde gjort noe annerledes. Hvordan kunne jeg løst dette hvor ingen av barna hadde følt seg som taperen?

Jeg prøvde meg med et kompromiss ved at de kunne ake sammen (var et akebrett med plass til to), men begge nektet. I tillegg var det flere akebrett tilgjengelig, så egentlig var det bare for en av barna å hente seg et annet.

Dette med konfliktløsning kan være svært vanskelig, og dette var egentlig bare en bagatellmessig greie. Hvordan løser man konflikter når det gjelder alvorligere ting? Hvilke teknikker bruker man, hva sier man til barna?

Anonymkode: af9ce...a6b

[AnonymBruker]

Barn må lær seg å tåle den harde sannheten, for eksempel i denne situasjonen at det faktisk var dårlig gjort å ta akebrettet.

Jg syns ikke du løste det på noe dårlig måte. Barnet tok et akebrett som var opptatt, selv om han kunne bruke ett som var ledig. Da leverer man det tilbake til den som opprinnelig hadde akebrettet. Det kan hende barnet ikke tenkte så langt, at det var galt, men nå vet han det. Kan hende det kom som et lite sjokk, mn hvordan ellers skal det lære?

Samtidig er det jo viktig at de voksne ikke blir sure og sinte for alt. I denne situasjonen hadde jeg ikke kjeftet på noen av barna, men diskutert det med dem og gitt beskjed om hva som er rett å gjøre, på en rolig måte. Så hadde jeg kanskje hjulpet barnet som tok, å finne seg et annet brett. Kommer litt an på selvfølgelig. Hadde barnet bare lagt seg ned for å gråte med en gang og stengt meg ute hadde jeg bare latt han ligge og tenke over saken.

Jeg jobber også med små barn. Noen begynner å gråte for ingenting uansett. De må bare takle det. Og det er ikke noe vits i at vi voksne gir de medlidenhet eller ekstra oppmerksomhet for ting som ikke er noe å gråte over. 

Anonymkode: 9e964...be1