Aksepterte beklagelse, men angrer

[AnonymBruker]

Hei, Kvinneguiden!

Jeg er en kvinne på 35 (det er her altså ikke tale om tenåringsdrama).Jeg er en del av en forholdsvis stor og tett vennegjeng på samme alder. Vi har vært venner siden barne- og ungdomsskole, og noen har kommet til via videregående og noen fra universitet. Poenget er at vi har alle kjent hverandre ganske lenge. Jeg liker vennene mine svært godt og setter stor pris på dem. Det har seg imidlertid slik at en i gjengen, la oss kalle henne Anne, nylig kritiserte meg for noe jeg selv mener ikke var kritikkverdig. Kritikken var hard, på mange måter usaklig, inneholdt mange personkarakteristikker og var uredelig, og jeg oppfattet det på mange måter som passivt aggressivt. Jeg ble selvsagt lei meg, men tok det med fatning. Lang historie kort; Anne beklaget seg og sa at hun hadde gått for langt. Jeg aksepterte beklagelsen og sa meg ferdig med saken. Nå til problemets kjerne: Jeg er ikke ferdig med saken. Jeg er fremdeles skikkelig lei meg, såret og føler meg svært usikker (har Anne snakket med andre om dette, er de andre enige, kanskje hun har rett, mente hun det da hun sa beklager - den typen tanker). Det var selvsagt utrolig dumt av meg å si at jeg var ferdig med saken, men jeg trodde faktisk at jeg var det. Etter som tiden gikk, nå ca. to uker tenker jeg fremdeles på det. Pga. en travel periode har jeg ikke møtt verken Anne eller våre felles venner siden før denne hendelsen. Jeg merker at jeg kvier meg forferdelig for å møte både Anne og de andre igjen. Man kan si at dersom jeg har hatt denne kritikken så vil meg så kan det være det var noe i den. Kritikken inneholdt med faktafeil osv., noe jeg fikk bekreftet i min samtale med Anne. Jeg er jo absolutt ikke perfekt, og dersom noen har et problem med meg ønsker jeg selvsagt at de tar det opp med meg. Men jeg forutsetter at det gjøre på en skikkelig måte, og i det minste at kritikken er (objektivt) sann. Spørsmålet er hva jeg nå gjør; jeg synes virkelig ikke det er greit å bli beskyldt for ting jeg verken har sagt eller gjort og kritisert for noe andre har mistolket. På den ene siden vil jeg si ifra om dette. På en andre siden husker jeg på at jeg aksepterte beklagelsen, bør "snap out of it" og tenker videre på alle de felles vennene vi har, og hvilke implikasjoner en skikkelig krangel mellom Anne og meg kan ha for mitt forhold til dem.

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: ad20a...5fb

[Gjest Juanita]

Latt tida gå. Vent og se om det bryr deg like mye om et års tid. Hvis ja, kan du gjøre noe med det da. Antagelig virker det ikke viktig lenger.

[Ferny]

Er det en enkeltepisode hun har kritisert deg for, eller gikk det mer på deg som person rent generelt? Det første der mener jeg du burde kunne legge bak deg - man kan være uenig med sine venner i ting de sier/gjør innimellom, og kanskje reagere litt uheldig på det i affekt. Men om hun gav uttrykk for at hun misliker deg mer generelt... vel, da er dette kanskje ikke et vennskap for fremtiden uansett?