Hva sier dere til barna når mor/far uteblir?

[Zienna]

Min sønn har sluttet å fortelle barna at de skal til mamma.  I tilfelle det ikke passer likevel. 

Han har fått nok av skuffede unger, og nok spørsmål om hvorfor.  Det var fristende å lyve for å beskytte dem, men fars advokat sa at det måtte han aldri gjøre.  Så han svarte som sant var, at han ikke visste. 

Burde han svart annerledes?  Hva gjør dere andre som opplever dette? 

[AnonymBruker]

Søsteren min sa ikke til nevøen min at han skulle være med pappaen sin før et par timer før, sånn at han slapp hele forventningen. Da var han riktignok bare 2-3 år, så det var jo litt enklere da. Nå har han heldigvis fått en fantastisk reservepappa inn i livet sitt. 

Anonymkode: 50b9c...03e

[AnonymBruker]

Jeg fikk hjelp av helsestasjon. Vi møttes helsesøster, jeg og barnet. Så forklarte jeg hvordan pappa var. Deretter forklarte helsesøster om sviktende foreldre generelt. På forhånd hadde helesøster og barnevernet forklart meg hva jeg skulle si, og ikke si, for at barnet ikke skulle føle skyld.

Far ønsker å møte barnet og ha barnet mest mulig, og barnet ønsker far. Men det er ikke mulig. Følte derfor det var riktig å få profesjonell hjelp med situasjonen.

Anonymkode: 8145c...66c

[Zienna]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk hjelp av helsestasjon. Vi møttes helsesøster, jeg og barnet. Så forklarte jeg hvordan pappa var. Deretter forklarte helsesøster om sviktende foreldre generelt. På forhånd hadde helesøster og barnevernet forklart meg hva jeg skulle si, og ikke si, for at barnet ikke skulle føle skyld.

Far ønsker å møte barnet og ha barnet mest mulig, og barnet ønsker far. Men det er ikke mulig. Følte derfor det var riktig å få profesjonell hjelp med situasjonen.

Anonymkode: 8145c...66c

Skjønner at situasjonen var spesiell, og da gjorde du rett å du fikk bistand.

[Gjest chiki]

Ikke helt det samme, men vi har sluttet å fortelle barna at i helgen skal vi besøke bestemor eller at i helgen skal bestemor komme på besøk, på fredag kommer bestemor for å se på forestillingen din.

eldste har blitt skuffet så mange ganger fordi bestemor har lovd de skal treffes også avlyser hun. Til slutt sa eldste at "noen voksne, de bare lyver" "bestemor lyver bare, hun kommer aldri". 

Er vanskelig å forklare en 5 åring, men er mer måten denne bestemoren forteller det på. Vi skjønner sv og til hun må avlyse, men da trenger jun ikke forteløe bsrnet han de skaø treffes. Så vi har satt ned foten, og forteller aldri før vi sitter i bilen på vei dit eller vi VET bestemor er på fergen på vei hit

[Zienna]

13 timer siden, chiki skrev:

Ikke helt det samme, men vi har sluttet å fortelle barna at i helgen skal vi besøke bestemor eller at i helgen skal bestemor komme på besøk, på fredag kommer bestemor for å se på forestillingen din.

eldste har blitt skuffet så mange ganger fordi bestemor har lovd de skal treffes også avlyser hun. Til slutt sa eldste at "noen voksne, de bare lyver" "bestemor lyver bare, hun kommer aldri". 

Er vanskelig å forklare en 5 åring, men er mer måten denne bestemoren forteller det på. Vi skjønner sv og til hun må avlyse, men da trenger jun ikke forteløe bsrnet han de skaø treffes. Så vi har satt ned foten, og forteller aldri før vi sitter i bilen på vei dit eller vi VET bestemor er på fergen på vei hit

Jeg vil si at det er det samme.  Det dreier seg om nære voksne som ikke forstår at det de sier til barn skaper forventning, og ditto skuffelse når ord ikke holdes.  Barn forstår ikke at noen voksne stadig kaster ut sånne lovnader, uten at de mener å holde det. 

Husker veldig godt hvor skuffet jeg var som 5-6 åring over min eneste tante.  Hun skrev brev og sa at hun ville kjøpe skøyter til meg til bursdagen. Som jeg gledet meg!  Men ingen pakke kom.  Husker godt at mamma sa til meg at tante var veldig glad i meg, men at hun hadde så mye å gjøre at det ikke var så lett for henne å huske  

[AnonymBruker]

Nei, bør svare det han syns og tror er best. Tviler du på hans vurdering? 

Anonymkode: e0f37...1c4

[Zienna]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, bør svare det han syns og tror er best. Tviler du på hans vurdering? 

Anonymkode: e0f37...1c4

Jeg har etter hvert innsett at hans vurderingsevne er bedre enn min.  Mitt råd til ham var å lyve, si at mor var blitt syk.  Så måtte jeg tenke over hva advokaten hans hadde sagt om aldri  lyve, men at man kan si "vet ikke".  Blir en voksen tatt i løgn er tilliten ødelagt, sa hun. 
Tenkte at der kanskje var flere her som meg, men det er det er det ikke. Godt!

[AnonymBruker]

Nå er mine unger store nok til å organisere besøk selv,  men da de var yngre forklarte jeg dem at pappa var veldig glad i dem, men at han måtte bruke mye tid på seg selv og å ta vare på seg selv (slet med diverse). Jeg sa ikke at de skulle møte han før litt før.  Barna mine kunne jo forstå at deres pappa ikke var slik som de andres. Og om det er tydelige problemer den andre forelderen sliter med så er det viktig å anerkjenne barnet og det der ser og får med seg og ikke bare late som om alt er bra. En ren løgn er ikke noen god løsning i lengden iallefall, tenker jeg Lykke til

Anonymkode: f1e7b...8c1

[Zienna]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå er mine unger store nok til å organisere besøk selv,  men da de var yngre forklarte jeg dem at pappa var veldig glad i dem, men at han måtte bruke mye tid på seg selv og å ta vare på seg selv (slet med diverse). Jeg sa ikke at de skulle møte han før litt før.  Barna mine kunne jo forstå at deres pappa ikke var slik som de andres. Og om det er tydelige problemer den andre forelderen sliter med så er det viktig å anerkjenne barnet og det der ser og får med seg og ikke bare late som om alt er bra. En ren løgn er ikke noen god løsning i lengden iallefall, tenker jeg Lykke til

Anonymkode: f1e7b...8c1

Takk    Kloke tanker du kommer med...

[AnonymBruker]

Nå er ikke faren til barnet mitt inni bildet, men hadde han vært det så hadde nok han og vært en av disse fedrene som kommer og går slik det passer de. Mitt barn nærmer seg nå 5 år og til nå har hun aldri nevnt noe om far. vi har alltid vært alene. Men regner jo med visse spørsmål vil komme om ikke alt for lenge. Da kommer jeg til å være relativt ærlig om hvorfor faren ikke er inni bildet, kommer ikke til å unnskylde han på noen måte, men den fulle sannheten om faren skal hun få, selvfølgelig porsjonsvis og tilpasset etter alder.

 

De fleste jeg kjenner har jo fått seg et skikkelig sjokk når de er blitt så store at de selv har måttet innsett at faren ikke var "pappamateriale" (de jeg kjenner som mangler en forelder mangler en far, er ikke meningen å generalisere). Og jeg vil ikke at min datter skal føle at jeg har løyet til henne og gått rundt grøten hele livet. Mødrene deres har unnskyldt faren både med det ene og det andre, og så er rett og slett grunnen så enkel at han ikke er interessert. Alle har sagt at de ville visst det fra de var liten av, i plassen får å hele tiden gå rundt å håpe på at pappa kommer til slutt.

Anonymkode: 819de...d52

[xinnia]

Det går ann å pynte på sannheten uten å lyve- barn skal på ingen måte blandes inn i voksen problemer.