Introvert i en "ekstrovert" stilling

[AnonymBruker]

Vel, ikke en "ekstrovert" stilling i seg selv. Jeg har min andel møter, men mesteparten av arbeidet jeg gjør, gjøres tross alt av meg alene. Det gjelder også de andre. Men vi er et lite firma der ting skal drøftes i plenum relativt ofte. I tillegg til at vi har et lite kontorlokale der alle sitter sammen. Alle beskjeder går direkte på tvers av rommet (utallige ganger per dag) fremfor over epost, tlf eller ved at man spaserer bort.

Det er prat rundt meg hele tiden. En av dem jeg jobber med er en "perpetual joker" som må fleipe om alt og alle hele tiden - og har særdeles dårlig humor attpåtil. Han må kommentere alt, gjerne mens jeg er midt i en viktig samtale. Husker knapt en dag der ikke lunchen min ble poengtert og diskutert - og jeg har ingen sære matvaner. 

Jeg er takknemlig for stillingen på mange måter. Folk er hyggelige, jeg får mange muligheter, og jeg mestrer det meste veldig bra. En stor del av dette er jo også at jobbmarkedet er som det er, og typen stilling jeg har får jeg ikke uten videre om jeg skulle sagt opp (det er mange om beinet i dette markedet). Men jeg er så utrolig sliten. Og jeg merker at ting som irriterer meg litt vanligvis, begynner å irritere mye - som smatting og synging. Jeg er aldri frekk, vanskelig eller kritisk selvsagt, jeg holder det inne. Men jeg føler at en viss irritasjon vil utstråles uansett. Jeg klarer ikke være supervennlig når stemmer svirrer rundt meg hele tiden, gjerne om meningsløst pjatt. Jeg er så vanvittig glad de dagene alle har møter bortsett fra meg - og jeg får endelig noe skikkelig ut av dagen. Det skal sies at firma ikke er spesielt produktivt, og sjefen selv har tilstått at de ikke er spesielt profittorienterte. 

Jeg vet selvfølgelig at det ikke er noe langvarig løsning på dette utover å få nok erfaring til å ha kompetanse og innflytelse til å få en liknende jobb en arbeidsplass som passer meg bedre. Men trengte bare å lufte dette ettersom jeg nok en dag er fullstendig utslitt etter en arbeidsdag som ikke er lenger enn til kl. 17, og som jeg burde ha mer enn nok energi til.

Noen i samme båt? Hva gjorde du for å holde ut - midlertidig?

Anonymkode: 764f7...248

[Alice123]

Jeg er introvert og hadde en veldig ekstrovert jobb. I begynnelsen var det veldig utmattende og ubehagelig, men så opplevde jeg at jeg ble veldig trygg i situasjonen og utviklet nye sider ved meg selv. Jeg er veldig glad jeg hadde en jobb som tvang meg ut av komforsonen, jeg vokste virkelig på det som menneske. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men jeg vil nesten si at jeg fikk en "ekstra dimensjon". Sånn, jeg er fortsatt introvert og vil nok være det resten av livet, men nå klarer jeg å gli inn og ut av rollen som både intro- og ekstrovert når det trengs. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Alice123 skrev:

Jeg er introvert og hadde en veldig ekstrovert jobb. I begynnelsen var det veldig utmattende og ubehagelig, men så opplevde jeg at jeg ble veldig trygg i situasjonen og utviklet nye sider ved meg selv. Jeg er veldig glad jeg hadde en jobb som tvang meg ut av komforsonen, jeg vokste virkelig på det som menneske. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men jeg vil nesten si at jeg fikk en "ekstra dimensjon". Sånn, jeg er fortsatt introvert og vil nok være det resten av livet, men nå klarer jeg å gli inn og ut av rollen som både intro- og ekstrovert når det trengs. 

Jeg forstår akkurat hva du mener.

Jeg tror nok mange også har en blanding av introversjon, behov for alenetid, sjenanse og noe angst. Er man introvert så er det lett å isolere seg, og som resultat er blir man mindre vant til sosial stimuli, og i neste runde blir det mer påkjennende når sosialt samvær skjer. Det er riktignok bevist at det ER fysiske forskjeller mellom introverte og ekstroverte. Men det sies jo også at personlighet kun er 50% gitt, og dermed 50% fleksibel. 

Jeg har utviklet meg en del de siste årene og jeg hadde håpet at det egentlig kunne fortsette. Og jeg er tryggere og mer avslappet i de fleste situasjoner enn jeg pleide å være. Men jeg føler at det fortsatt kan nå et punkt utover dette der jeg rett og slett blir langt mer sliten enn en ekstrovert person. Jeg er helt trygg på de jeg jobber med og avslappet i deres nærvær. Det er fortsatt utmattende over tid - jeg sover som en stein etter en normal arbeidsdag, og det spiller egentlig ikke så stor rolle hvor utmattende den har vært rent intellektuelt. Bare "maset" rundt meg ser ut til å tappe meg. 

Anonymkode: 764f7...248