Når barnet spør om bruddet

[makkapakka]

hvordan forklarer dere at mor og far ikke kan bo sammen lenger, uten at det blir negativt siden det ikke skal gjøre overfor barn og uten at barne skal føle skyld for at dere gikk hver for dere?

 

[AnonymBruker]

Kommer an på barnets alder og hva barnet lan forstå. Informasjonen må gis på barnets nivå. 

Anonymkode: d81c9...f40

[AnonymBruker]

Jeg har vært barnet.

Vær konkret. Dere skal ikke bo sammen lengre fordi dere ikke er kjærester lengre. Men dere skal fortsatt bo sammen med barna. Det kan være greit å legge vekt på at dere aldri kommer til å slutte å være mamma og pappa, selv om dere har sluttet å være kjærester.

Vær måteholden med detaljer uansett hva barna lurer på. Ingen barn har godt av å kjenne for mye til hva som har foregått mellom foreldrene, selv ikke som voksne vil jeg si.

Anonymkode: 88f92...02b

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært barnet.

Vær konkret. Dere skal ikke bo sammen lengre fordi dere ikke er kjærester lengre. Men dere skal fortsatt bo sammen med barna. Det kan være greit å legge vekt på at dere aldri kommer til å slutte å være mamma og pappa, selv om dere har sluttet å være kjærester.

Vær måteholden med detaljer uansett hva barna lurer på. Ingen barn har godt av å kjenne for mye til hva som har foregått mellom foreldrene, selv ikke som voksne vil jeg si.

Anonymkode: 88f92...02b

Signerer denne.

Anonymkode: e410c...593

[Million]

1 time siden, makkapakka skrev:

hvordan forklarer dere at mor og far ikke kan bo sammen lenger, uten at det blir negativt siden det ikke skal gjøre overfor barn og uten at barne skal føle skyld for at dere gikk hver for dere?

 

Det kommer an på alderen til barnet. Jeg har en tenåring, og der holdt det å si at vi rett og slett ikke følte kjærlighet for hverandre lenger, at det forholdet tok slutt for lenge siden så derfor skal mamma og pappa skilles. Den forklaringa ble godtatt uten kommentarer. Det som han kommenterte mest i ettertid, har vært det å miste "rommet sitt" og ikke lenger få bo i den samme gata eller veistubben som han har bodd hele sitt liv. "Det er bare helt i starten. Alt blir en vane, du venner deg fort til et nytt hjem og nytt rom, bare vent og se" sier jeg da. Kan legge til at jeg har passet på å si ekstra ofte at "jeg er mest glad i deg (guttungen) i hele verden" nå i det siste :-)

Man må forenkle forklaringen litt jo yngre barnet er, men de fleste helt ned i barnehagealder forstår at "mamma og pappa er ikke kjærester lenger".

Jeg vet ikke helt hva som kan vekke følelsen av skyld for oppbruddet hos et barn. Småting man ikke tenker over bare, som ikke er ment sånn i det hele tatt? Man må vel bare passe på å understreke overfor barnet gjentatte ganger at "både mamma og pappa elsker deg over alt på jord, men kjærester er vi altså ikke lenger".

 

 

 

Endret 10. mars 2016 av Million