Hva er det med meg? Er så fortvilet

[AnonymBruker]

Jeg er en mann på 45. Skilt og har 3 barn.

Jeg gikk ut av ett ekteskap hvor jeg ikke hadde det godt pga eks som misbruker piller. Stadig sterkt rusa og ufin mot meg. Jeg orket ikke mer til slutt. Har veldig dårlig samvittighet for at jeg gikk, selv etter 6 år.

Jeg savner veldig å ha en kjæreste, ei å være glad i, nærhet og ei å komme hjem fra jobb til.

Jeg har møtt ei skikkelig koselig dame, jeg liker henne svært godt. Jeg vet hun liker meg også, hun vil bli kjæresten min.

Hun har veldig god økonomi, veloppdragne barn som jeg liker godt, jobber og ja, jeg kan ikke si noe negativt om henne.

Problemet mitt er at jeg tør ikke gå inn i ett forhold med henne. Jeg vet ærlig talt ikke helt hvorfor, men trur det bunner i min dårlige selvtillit og erfaringer jeg har fra ekteskapet jeg gikk ut av.

Innerst inne er det noe som sier meg at jeg bør satse på denne dama, men jeg klarer/tør ikke ta steget videre.

Jeg vet hun er snill og god og at jeg helt fint ville trivdes i hennes selskap hver dag.

Jeg føler at jeg mister henne snart og jeg unner henne alt godt. Finner hun seg en annen så er han virkelig heldig. Jeg kommer til å få det vondt hvis det skjer, men så lenge jeg ikke klarer så må jo hun allikevel få komme seg videre og finne kjørligheten igjen.

Hun er bare helt herlig. Alltid blid, flink lytter og mye mer.

Har noen av dere andre her inne opplevd noe liknende og hva gjorde dere for å komme videre. Jeg føler meg skikkelig dum og hjelpeløs.

 

Anonymkode: d7e6f...1f9

[AnonymBruker]

Ikke dumt. Det er en helt normal følelse. Du er ikke klar. 

Men jeg lurer på hvorfor man skal gjøre så mye ut av et forhold. Det er liksom enten eller. Enten dropper man hverandre eller så er det full pakke med mine og dine barn og huslån. 

Hvorfor ikke bare ta det med ro og bare være kjærester med hvert sitt liv? Ikke legge så mye press i dette? Være sammen når dere har tid og ro. Ikke stresse inn i noe. 

Jeg vet i hvert fall at det er det jeg hadde ønsket i et forhold med en mann. 

Kan du ikke bare si til henne at du vil ha henne men trenger også tid? 

Anonymkode: 3c968...c0e

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke dumt. Det er en helt normal følelse. Du er ikke klar. 

Men jeg lurer på hvorfor man skal gjøre så mye ut av et forhold. Det er liksom enten eller. Enten dropper man hverandre eller så er det full pakke med mine og dine barn og huslån. 

Hvorfor ikke bare ta det med ro og bare være kjærester med hvert sitt liv? Ikke legge så mye press i dette? Være sammen når dere har tid og ro. Ikke stresse inn i noe. 

Jeg vet i hvert fall at det er det jeg hadde ønsket i et forhold med en mann. 

Kan du ikke bare si til henne at du vil ha henne men trenger også tid? 

Anonymkode: 3c968...c0e

Jeg har bedt om tid og det har jeg fått. Jeg liker å være sammen med henne, det gir meg veldig mye.

Jeg føler at jeg ikke kan be om mer tid og at jeg må la henne få gå. Det er vel som du sier, jeg er ikke klar.

Jeg har til og med tenkt tanken at det er synd jeg ikke møtte henne før jeg giftet meg. Jeg har sett bilder av henne som ung og jeg falt for de bildene.

Nei, nå skal jeg ikke skrive mere dumt her.

Takk for svar 🌹

 

Anonymkode: d7e6f...1f9

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bedt om tid og det har jeg fått. Jeg liker å være sammen med henne, det gir meg veldig mye.

Jeg føler at jeg ikke kan be om mer tid og at jeg må la henne få gå. Det er vel som du sier, jeg er ikke klar.

Jeg har til og med tenkt tanken at det er synd jeg ikke møtte henne før jeg giftet meg. Jeg har sett bilder av henne som ung og jeg falt for de bildene.

Nei, nå skal jeg ikke skrive mere dumt her.

Takk for svar 🌹

 

Anonymkode: d7e6f...1f9

Si det du sier her til henne. Og så får hun ta valget om synes det er greit med en deltidskjæreste eller om hun vil lete etter en på fulltid. Du må uansett gjøre det som er riktig for deg. Et viss press må du tåle, men ikke et så stort press som dette tydeligvis er for deg. 

Anonymkode: 3c968...c0e

[EvaLena]

Kjære TS, hadde jeg ikke visst bedre så skulle jeg nesten trudd du var han jeg har flydd med en god stund.

Ikke vær så redd for å ta steget. Hvis du liker henne og dere tilbringer mye tid sammen, så blir det nok ikke store forskjellen å bare kunne bli kjærester. Jeg skjønner at hun bare vil ha forholdet i en ramme. Hun flytter sikkert ikke inn til deg uka etter og vil nok heller ikke mase om bryllup med det første heller.

Jeg var den som ville bli kjæreste, men han turte heller ikke. Vi holdt på i nesten 3 år.

Det er så vondt å vite at en person liker deg godt, men som ikke tør mere. Jeg ble faktisk fridd til også (i fylla), men han innrømmet at han drømte mye om å bli kjæresten min.

Nå har jeg tatt ett oppgjør, vi snakkes litt men nå fases mest sannsynlig hele "forholdet" ut av seg selv. 

Samtidig så må du ikke tru at din neste kjæreste blir som din eks, vi er forskjellige 😊 En annen mulighet er jo å bare bli kjæreste og hvis du etter en stund føler at det ikke funker, så er det bare å gå it av forholdet igjen.

Tenk om du backer ut og hun finner seg en annen? Da er toget gått for din del.

Ikke vær redd, TS. Ta sjanse nå mens du har den og lykke til 😊

[avida30]

Ok. Sånn er det vel med flertallet som har opplevd skuffelse og å bli såret. Men du må bare ta sjansen å hoppe i det. Innse at det er nå eller aldri, og at den som intet våger intet vinner!  

[Gjest Mythic]

Det koker ned til en klisjè, rett og slett: Den som intet våger, intet vinner. Så enkelt og så vanskelig.

[Knirke]

http://riksmalsforbundet.no/qa_faqs/regler-bruk-av-ett-og-et

 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Knirke skrev:

http://riksmalsforbundet.no/qa_faqs/regler-bruk-av-ett-og-et

 

Hva var vitsen med dette innlegget?

Anonymkode: 3c968...c0e

[Gjest Blomsterert]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en mann på 45. Skilt og har 3 barn.

Jeg gikk ut av ett ekteskap hvor jeg ikke hadde det godt pga eks som misbruker piller. Stadig sterkt rusa og ufin mot meg. Jeg orket ikke mer til slutt. Har veldig dårlig samvittighet for at jeg gikk, selv etter 6 år.

Jeg savner veldig å ha en kjæreste, ei å være glad i, nærhet og ei å komme hjem fra jobb til.

Jeg har møtt ei skikkelig koselig dame, jeg liker henne svært godt. Jeg vet hun liker meg også, hun vil bli kjæresten min.

Hun har veldig god økonomi, veloppdragne barn som jeg liker godt, jobber og ja, jeg kan ikke si noe negativt om henne.

Problemet mitt er at jeg tør ikke gå inn i ett forhold med henne. Jeg vet ærlig talt ikke helt hvorfor, men trur det bunner i min dårlige selvtillit og erfaringer jeg har fra ekteskapet jeg gikk ut av.

Innerst inne er det noe som sier meg at jeg bør satse på denne dama, men jeg klarer/tør ikke ta steget videre.

Jeg vet hun er snill og god og at jeg helt fint ville trivdes i hennes selskap hver dag.

Jeg føler at jeg mister henne snart og jeg unner henne alt godt. Finner hun seg en annen så er han virkelig heldig. Jeg kommer til å få det vondt hvis det skjer, men så lenge jeg ikke klarer så må jo hun allikevel få komme seg videre og finne kjørligheten igjen.

Hun er bare helt herlig. Alltid blid, flink lytter og mye mer.

Har noen av dere andre her inne opplevd noe liknende og hva gjorde dere for å komme videre. Jeg føler meg skikkelig dum og hjelpeløs.

 

Anonymkode: d7e6f...1f9

Unnskyld for at jeg kanskje virker litt brutal her nå,Men ærlig talt: slutt å tenk bare på deg selv! Du har opplevd ditt,og du føler datt. Denne dama forholder seg ikke til det! Hun ser på deg som en bra mann! Hun vil ha deg,men du bare sitter der i selvmedlidenhet. Skjerp deg hardt. Se hvem du er for henne. Slutt å være så navlebeskuende du. 

Rett ryggen og sats på dette. Bare gjør det,og Lykke til!

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for personangrep 

Bond, forumansvarlig 

[AnonymBruker]

Du er vel kanskje ikke forelsket da?

Har du vært forelsket i noen etter at du ble alene?

Noen trenger lang tid, men det er jo om å gjøre å gripe en sjanse når man har den.

Tenk om du mister henne, har du prøvd å kjenne på den følelsen? Jeg foreslår at du følger magefølelsen din og hvis du ser for deg at det vil bli vondt uten henne, så gå på. Du kjenner henne vel godt nok?

Anonymkode: 2923d...b44

[AnonymBruker]

Hvor lenge var du gift med din ekskone?

Det virker litt som om du ikke har hatt den perioden man har som ung der man finner seg selv, dater forskjellige, reiser, starter karrieren, går på bomturer og alt dette her som bygger en som person og gir en selvtillit.

Er ekskona det eneste virkelige forholdet du har hatt? Og var det tilfeldig at det ble dere?

Anonymkode: c073f...530

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge var du gift med din ekskone?

Det virker litt som om du ikke har hatt den perioden man har som ung der man finner seg selv, dater forskjellige, reiser, starter karrieren, går på bomturer og alt dette her som bygger en som person og gir en selvtillit.

Er ekskona det eneste virkelige forholdet du har hatt? Og var det tilfeldig at det ble dere?

Anonymkode: c073f...530

Ja, vi var gift. Var sammen i over 20 år. Første kjærlighet for begge to og vi var 18 da vi tilfeldigvis møttes. Er det eneste forholdet jeg har hatt ja. 

Vi festet jo litt, men jeg var opptatt av jobben. Er det fremdeles, jeg liker å jobbe.

Så kom jo barna på løpende bånd og da ble det jo mindre fritid for oss selv, men vi trivdes sånn i mange år.

Jeg får helt vondt inni meg når andre snakker med meg om det å finne seg en ny. Det føles så vondt i brystet da og det er sårt for meg. Jeg fleiper og tuller om dette og har ingen å snakke med dette om. Jeg er jo voksen og mann, vet du 😊

Jegg er redd dette vennskapet, hvis jeg kan kalle det for det, glir over av seg selv snart. Det skjønner jeg, men det blir rart uten henne.

Anonymkode: d7e6f...1f9

[Sidsel]

Jeg kan anbefale deg denne boka, den hjalp meg godt. La deg ikke lure av navnet på boka, navnet er dessverre elendig og lite beskrivende. Boka er en slags psykoterapi-oppgavebok, med tekster og oppgaver som hjelper deg å rydde opp i alle psykiske sperrer du har for å være mentalt klar for et forhold. Det er syv uker med hardt arbeid, men absolutt verdt det!

Jeg ser i omtalen at den er beskrevet som om den kun er for kvinner, men det stemmer altså ikke.

Endret 11. mars 2016 av Sidsel

[AnonymBruker]

15 timer siden, Sidsel skrev:

Jeg kan anbefale deg denne boka, den hjalp meg godt. La deg ikke lure av navnet på boka, navnet er dessverre elendig og lite beskrivende. Boka er en slags psykoterapi-oppgavebok, med tekster og oppgaver som hjelper deg å rydde opp i alle psykiske sperrer du har for å være mentalt klar for et forhold. Det er syv uker med hardt arbeid, men absolutt verdt det!

Jeg ser i omtalen at den er beskrevet som om den kun er for kvinner, men det stemmer altså ikke.

Den boka skal jeg få tak i, tusen takk for tips 🌹

Anonymkode: d7e6f...1f9

[Arca]

Alt som betyr noe her i livet innebærer å ta risiko.

Det verste som kan skje er at det ikke fungerer, og da vil du ikke tenkte tilbake og angre.

Anger er verre enn å ha prøvd og mislyktes. 

 

Fortell ting til henne og ta det pent og rolig.

[AnonymBruker]

Du kunne jo vært den mannen som blir skrevet om i tråden "Føler jeg har blitt lekt med". Jeg skjønner virkelig ikke problemet ditt. Det er jo ikke noe poeng å straffe andre damer for noe eksen har gjort. Jeg tenker at du trenger ikke å flytte inn sammen med denne dama, men du kan vel fortsette å være sammen med henne. Dere er vel praktisk talt i et forhold allerede, hvis dere er mye sammen og er intime.

Anonymkode: 26016...4fc

[Arca]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kunne jo vært den mannen som blir skrevet om i tråden "Føler jeg har blitt lekt med". Jeg skjønner virkelig ikke problemet ditt. Det er jo ikke noe poeng å straffe andre damer for noe eksen har gjort. Jeg tenker at du trenger ikke å flytte inn sammen med denne dama, men du kan vel fortsette å være sammen med henne. Dere er vel praktisk talt i et forhold allerede, hvis dere er mye sammen og er intime.

Anonymkode: 26016...4fc

 Han straffer da ikke denne nye dama. 

Han forsøker å verne om seg selv, siden han er engstelig.

 

[AnonymBruker]

Den 12. mars 2016 at 12.59, Arca skrev:

 Han straffer da ikke denne nye dama. 

Han forsøker å verne om seg selv, siden han er engstelig.

 

Jeg er ikke ute etter å straffe henne nei. Jeg skulle bare ønske jeg var annerledes. At jeg var tøffere og tok en sjanse.

Er det ikke ett ordtak som lyder "Brent barn skyr ilden", der er nok jeg.

Jeg skal treffe henne etterpå og snakke med henne om dette. Jeg er dessverre redd hun avslutter i kveld, men da får jeg prøve å ta det som en mann 🌹

Anonymkode: d7e6f...1f9