Føler jeg har skylda for at storebroren min er rusmisbruker:(

[AnonymBruker]

Jeg har det ikke spesielt bra med meg selv for tiden og føler rett og slett at jeg har mye av skylden for at broren min på 22 år i dag er rusmisbruker.

Jeg er selv 20 år og fysisk funskjonshemmet. Ganske hjelpetrengende og har fått hjelp i mange år til praktiske ting som påkledning og diverse. gjennom bardommen var jeg gjennom omfattende operasjoner.Disse var store operasjoner som trengte at jeg hadde noen som så etter meg døgnet rundt. Opererte slike operasjoner når jeg var 7 år, 10 år,og  13 år.. Tiden etter  operasjonene var tunge  og krevde som regel et års opptrening før jeg var på mitt normale igjen. Mamma var opptatt med meg hele tiden, jeg hadde så mye vondt og trenger generelt mye hjelp i hverdagen. I tillegg brukte jeg store deler av barndommen min på opptrening som hadde varighet på 3-4 uker  av gangen. 

Broren min fikk mindre oppmerksomhet enn meg og var nesten bare sammen med pappa (som var hans stefar ) men jeg trengte så mye hjelp at oppmersomheten gikk mest til meg. Jeg husker jeg syntes broren min bestandig var så heldig som slapp all smerten og kunne leke med kameratene sine i steden og kunne  gå og hoppe på tranpolina når han ville. 

I dag er broren min rusmisbruker og trodde aldri han kom til å bli det.Jeg er så utrolig trist for å se det. Jeg føler det er min skyld. Jeg tenker hadde det ikke vert for alle sykehusoppholdene mine og alt det andre ville broren min vert lykkelig og rusfri den dag i dag. Jeg er redd for å miste han, og føler jeg er skyld i eventuelle overdoser. Jeg går rundt og tenker på dette konstant, og får ikke ro. Hadde ikke jeg blitt født, hadde ikke broren min slitt i dag, er det helt feil av meg å tenke dette ?. 

Anonymkode: 20f0d...214

[appelsinjuice]

Ja, det er helt feil av deg å tenke dette. Broren din hadde nok blitt rusmisbruker uansett, og du kan ikke noe for hvordan du jle født. Dette er ikke din feil på noen måte. 

[AnonymBruker]

Det er IKKE din feil. Du ba ikke om å bli født  med funksjonshemninger. Den tanken må du bare legge fra deg helt. Som forelder kan man gjøre alt riktig og barnet ender likevel opp som rusmisbruker. Eller man kan gjøre alt feil, men likevel få barn som klarer seg godt. Det er så mange tilfeldigheter som spiller inn. 

Men skjønner at det er utrolig tøft for deg å ha en bror som er rusmisbruker. Kanskje du skulle snskket med noen profesjonelle om det? 

Anonymkode: 69447...935

[Kristiansand123]

Det har aldri vært din feil. Det er ikke din feil nå, og det kommer heller aldri til å være din feil..

💕

[AnonymBruker]

Det er ikke din skyld. Dette er nok et resultat av lite oppmerksomhet fra foreldrene. Du sier han omtrent kun fikk være med en stefar, og det sier seg selv at mange ville fått følger av dette mer eller mindre. 

Du kan jo ikke ta ansvaret for dette, og hvor mye ansvar moren din skal ta det vet jeg heller ikke. Karma får alle før eller siden, så slapp av. Du får din straff du også utifra dine intensjoner.

Anonymkode: 1c402...5c6

[AnonymBruker]

Dette er ikke din feil. Du har jo ikke valgt å bli født syk og å trenge så mye hjelp.

Om det er noens feil så er det foreldrene dines.

Anonymkode: 28bcd...fd8

[AnonymBruker]

Jeg har vært rusmisbruker selv og kan berolige deg med at det er IKKE din feil. Ingen kan påta seg skylden for andres valg og det burde ikke du heller. Broren din skammer seg nok for misbruket sitt og det aller verste er om noen tar på seg "skylden". Da får han bare enda dårligere samvittighet for SINE valg. Snakk med foreldrene dine og be de sette undersøke muligheter for behandling om han ønsker dette. Det er ikke ditt ansvar på noen måte, det beste du kan gjøre er å prøve å støtte han om det er mulig.

Anonymkode: 158e7...e1a

[GammelKaktus]

Det er ikke din feil, du har ikke valgt at du skulle bli funksjonshemmet. Om det er noen sin feil så er det foreldrene dine som ikke har tatt seg skikkelig av broren din. Men uansett så er det ingen som vet hvordan ting hadde blitt om du var funksjonsfrisk og foreldrene hadde brukt all verdens tid på broren din. Han kunne likevel ha endt opp som rusmisbruker.

[Viking1980]

Prater vi om hasj eller heroin ? 

Vet foreldrene deres dette ? 

Hvor lenge har dette holdt på ? 

Jobber han eller er han helt ute av kurs. Med andre ord hvor alvorlig er problemet ? 

 

[Katten.2.0]

Vi er alle ansvarlig for våre valg.

[Gjest Blomsterert]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det ikke spesielt bra med meg selv for tiden og føler rett og slett at jeg har mye av skylden for at broren min på 22 år i dag er rusmisbruker.

Jeg er selv 20 år og fysisk funskjonshemmet. Ganske hjelpetrengende og har fått hjelp i mange år til praktiske ting som påkledning og diverse. gjennom bardommen var jeg gjennom omfattende operasjoner.Disse var store operasjoner som trengte at jeg hadde noen som så etter meg døgnet rundt. Opererte slike operasjoner når jeg var 7 år, 10 år,og  13 år.. Tiden etter  operasjonene var tunge  og krevde som regel et års opptrening før jeg var på mitt normale igjen. Mamma var opptatt med meg hele tiden, jeg hadde så mye vondt og trenger generelt mye hjelp i hverdagen. I tillegg brukte jeg store deler av barndommen min på opptrening som hadde varighet på 3-4 uker  av gangen. 

Broren min fikk mindre oppmerksomhet enn meg og var nesten bare sammen med pappa (som var hans stefar ) men jeg trengte så mye hjelp at oppmersomheten gikk mest til meg. Jeg husker jeg syntes broren min bestandig var så heldig som slapp all smerten og kunne leke med kameratene sine i steden og kunne  gå og hoppe på tranpolina når han ville. 

I dag er broren min rusmisbruker og trodde aldri han kom til å bli det.Jeg er så utrolig trist for å se det. Jeg føler det er min skyld. Jeg tenker hadde det ikke vert for alle sykehusoppholdene mine og alt det andre ville broren min vert lykkelig og rusfri den dag i dag. Jeg er redd for å miste han, og føler jeg er skyld i eventuelle overdoser. Jeg går rundt og tenker på dette konstant, og får ikke ro. Hadde ikke jeg blitt født, hadde ikke broren min slitt i dag, er det helt feil av meg å tenke dette ?. 

Anonymkode: 20f0d...214

Du må ikke ha skyldfølelse. Det er ikke din skyld uansett! Du vet,at en velger selv Det livet en vil leve,og det nytter virkelig ikke å skylde på noe eller noen!

Jeg hadde det som deg. Ikke fordi jeg var i din situasjon,men fordi jeg alltid har vært "sterk",hadde mange venner og gikk min egen vei. Jeg gjorde opprør hele veien,mest for status og det etablerte.

Min bror var mye mer følsom. Han sa ofte at folk likte meg,men ikke ham. Han gjorde det som tilfredsstilte foreldrene våre. Han var mye sint på meg altså,fordi jeg gjorde akkurat det jeg ville. Sånn sett skapte jeg uro og konflikter hjemme. Jeg vokste opp med såkalte statusforeldre.

Så ble broren min syk. Psykisk. Han er også rusmisbruker. Jeg hadde utrolig mye skyldfølelse,men etterhvert forstår en at en ikke er ansvarlig for andres liv! En kan bidra for at andre har det bra. Men ikke på bekostning av ens eget liv. Den dag i dag kan broren min klandre meg for at jeg bare durer på. Jeg er likevel en sympatisk sjel vil jeg påstå. Jeg tråkker aldri på andre. Jeg er også god venn med broren min som oftest. Det er helt jævli å se hvordan han lever iblant,men det er bare ikke min skyld.

Du har vært syk,og ja,du måtte ha mer hjelp og muligens mer oppmerksomhet enn ham. Hva i all verden kunne du gjort annerledes?? Ingenting.

Jeg tror du også må tenke på at broren din ikke vil at du skal ha skyldfølelse! Du må ikke si det til ham. Mest sannsynlig vil han at du skal ha det bra,og det fortjener du! Virkelig.

Men jeg skjønner følelsene dine.