Velge Danmark for å få barn, pga frykt for 50/50-krav ved evt brudd

[AnonymBruker]

Jeg er 30 år, har et barn fulltid og ønsker meg flere barn. Jeg er ikke sammen med far til barnet mitt lenger, og hadde heldigvis en far som innså at barnet hadde det best hos meg, så vi hadde aldri uenigheter om samværsbrøk. 

Jeg ønsker meg som sagt flere barn, og jeg ønsker meg en mann. Men jeg vet ikke om jeg tør å få barn med noen mann, siden det tydeligvis har blitt vanlig å drite i barnas beste og kreve 50/50 uansett ved et brudd. Det er noe jeg aldri ville utsatt barna mine for. 

Er det flere som tenker slik? Hvis jeg skal ha flere barn så vil jeg heller ha de uten noen far, enn å risikere å måtte gi de fra meg. Fordi jeg ville gitt far full omsorg fremfor å utsette de for delt bosted, om far var skikket. Ergo siden det er JEG som ønsker meg barn, så vil jeg jo ha barna hos meg. Jeg frykter at forslaget om 50/50 som utgangspunkt i fordelingssaker vil føre til enda flere damer som velger Danmark, for å ikke risikere det samme. 

Anonymkode: adab2...a8e

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 30 år, har et barn fulltid og ønsker meg flere barn. Jeg er ikke sammen med far til barnet mitt lenger, og hadde heldigvis en far som innså at barnet hadde det best hos meg, så vi hadde aldri uenigheter om samværsbrøk. 

Jeg ønsker meg som sagt flere barn, og jeg ønsker meg en mann. Men jeg vet ikke om jeg tør å få barn med noen mann, siden det tydeligvis har blitt vanlig å drite i barnas beste og kreve 50/50 uansett ved et brudd. Det er noe jeg aldri ville utsatt barna mine for. 

Er det flere som tenker slik? Hvis jeg skal ha flere barn så vil jeg heller ha de uten noen far, enn å risikere å måtte gi de fra meg. Fordi jeg ville gitt far full omsorg fremfor å utsette de for delt bosted, om far var skikket. Ergo siden det er JEG som ønsker meg barn, så vil jeg jo ha barna hos meg. Jeg frykter at forslaget om 50/50 som utgangspunkt i fordelingssaker vil føre til enda flere damer som velger Danmark, for å ikke risikere det samme. 

Anonymkode: adab2...a8e

Så 50/50 er ille i utgangspunktet og mødre er alltid den foretrukne foreldre😳?

 

Gratulerer med dagen igår...

Anonymkode: affcb...9cf

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Så 50/50 er ille i utgangspunktet og mødre er alltid den foretrukne foreldre😳?

 

Gratulerer med dagen igår...

Anonymkode: affcb...9cf

50/50 er ille i utgangspunktet ja. Ingen klarer å komme med argumenter for hvorfor det er det beste for barnet. Mange argumenter om at det blir rettferdig for foreldrene, men aldri barnet i fokus. 

Og M\mødre er ikke alltid den foretrukne forelderen, jeg skriver jo tilogmed at jeg heller ville gitt far full omsorg enn å utsette barnet for delt bosted. Men når jeg ønsker meg barn er det selvsagt for å oppdra barnet selv. Jeg ønsker meg jo ikke barn for å la det vokse opp hos noen andre!

Anonymkode: adab2...a8e

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

50/50 er ille i utgangspunktet ja. Ingen klarer å komme med argumenter for hvorfor det er det beste for barnet. Mange argumenter om at det blir rettferdig for foreldrene, men aldri barnet i fokus. 

Og M\mødre er ikke alltid den foretrukne forelderen, jeg skriver jo tilogmed at jeg heller ville gitt far full omsorg enn å utsette barnet for delt bosted. Men når jeg ønsker meg barn er det selvsagt for å oppdra barnet selv. Jeg ønsker meg jo ikke barn for å la det vokse opp hos noen andre!

Anonymkode: adab2...a8e

Nøyaktig samme grunn til at en mann ville ønske seg barn altså?

Tivler på at du finner en mann som vil bli sammen med deg og bare godta at du skal få sæd fra en bank i Danmark.

Anonymkode: 00d88...344

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nøyaktig samme grunn til at en mann ville ønske seg barn altså?

Tivler på at du finner en mann som vil bli sammen med deg og bare godta at du skal få sæd fra en bank i Danmark.

Anonymkode: 00d88...344

Jeg tenker jo da selvsagt at jeg planlegger barn før mann. Og hvis jeg møter en mann før jeg har gjort det så informerer jeg om at jeg ikke er interessert i felles barn. Heller singel enn å måtte gi opp barnet mitt. 

Anonymkode: adab2...a8e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker jo da selvsagt at jeg planlegger barn før mann. Og hvis jeg møter en mann før jeg har gjort det så informerer jeg om at jeg ikke er interessert i felles barn. Heller singel enn å måtte gi opp barnet mitt. 

Anonymkode: adab2...a8e

Lykke til. Tviler på at du finner en mann som er interessert i å bare ta vare på andre sine barn, uten å kunne få sine egne, det finnes sikkert noen få av de, men de fleste enten vil ikke ha noen barn i hus, eller ha sine egne i hus.

Anonymkode: 00d88...344

[Hulderen]

Et alternativ er å finne en mann du vil dele resten av livet med, få barn med ham og la være å skille deg ...

Jeg er enig med deg i at 50/50 ikke er noen god løsning for barna, det har jeg dessverre sett alt for mange eksempler på.

[AnonymBruker]

eg tenker som deg ts. Er så "heldig" at barnefar ikke er med i bildet, men tenker at skal jeg ha flere barn så kommer jeg til å reise til Danmark. 50/50 deling er for foreldrene ikke for barna, og det er ikke noe jeg kunne levd med. Da får jeg heller barn alene, får ingenting utav et parforhold som jeg ikke kan få av en pakke fra kondomeriet og batterier.

Anonymkode: 99776...340

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lykke til. Tviler på at du finner en mann som er interessert i å bare ta vare på andre sine barn, uten å kunne få sine egne, det finnes sikkert noen få av de, men de fleste enten vil ikke ha noen barn i hus, eller ha sine egne i hus.

Anonymkode: 00d88...344

Evt får jeg finne en mann som har barn fra før da. Jeg har jo allerede barn, så det er full pakke med meg uansett. 

2 timer siden, Hulderen skrev:

Et alternativ er å finne en mann du vil dele resten av livet med, få barn med ham og la være å skille deg ...

Jeg er enig med deg i at 50/50 ikke er noen god løsning for barna, det har jeg dessverre sett alt for mange eksempler på.

Jeg har ingen tro på livslang kjærlighet lenger. Hvis det skjer er det en positiv overraskelse, men realistisk sett bør man virkelig ta høyde for et brudd. Og slik menn flest er idag og mener 50/50 skal gjennomføres pga rettferdighet så blir jeg skremt. 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

eg tenker som deg ts. Er så "heldig" at barnefar ikke er med i bildet, men tenker at skal jeg ha flere barn så kommer jeg til å reise til Danmark. 50/50 deling er for foreldrene ikke for barna, og det er ikke noe jeg kunne levd med. Da får jeg heller barn alene, får ingenting utav et parforhold som jeg ikke kan få av en pakke fra kondomeriet og batterier.

Anonymkode: 99776...340

Du sier akkurat det jeg tenker ja! Godt å høre vi er flere. 

Anonymkode: adab2...a8e

[AnonymBruker]

Kan du ikke spørre din eks om dere kan lage et helsøsken? Han ønsker sikkert at barnet hans skal slippe å måtte forholde seg til halvsøsken og stefar. 

Anonymkode: 2e5e4...a51

[AnonymBruker]

Så du vil heller at barnet ditt skal vokse opp uten en far enn å eventuelt måtte dele omsorgen ved et brudd ? 

Jeg har selv et barn, og faren er minst like viktig for han som jeg er. Min egen far har også beriket livet mitt i oppveksten, og gjør det fremdeles nå som jeg er voksen. Hvorfor vil du frarøve ditt eget barn dette, på grunn av en hypotetisk mulighet for at forholdet ditt ryker og barnefar krever 50/50 fordeling? 

Anonymkode: d04a0...fab

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke spørre din eks om dere kan lage et helsøsken? Han ønsker sikkert at barnet hans skal slippe å måtte forholde seg til halvsøsken og stefar. 

Anonymkode: 2e5e4...a51

Han har ny familie med kone og barn  

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du vil heller at barnet ditt skal vokse opp uten en far enn å eventuelt måtte dele omsorgen ved et brudd ? 

Jeg har selv et barn, og faren er minst like viktig for han som jeg er. Min egen far har også beriket livet mitt i oppveksten, og gjør det fremdeles nå som jeg er voksen. Hvorfor vil du frarøve ditt eget barn dette, på grunn av en hypotetisk mulighet for at forholdet ditt ryker og barnefar krever 50/50 fordeling? 

Anonymkode: d04a0...fab

Alternativet er ikke å dele omsorgen.

Og ja, jeg ser ikke hva en biologisk far kan gi barnet som en adoptivfar eller fosterfar ikke kan gi barnet. Tok de to eksemplene, for hvis jeg hadde møtt en mann hadde familieforholdet blitt på den måten. 

Det blir jo som du sier, faren din har beriket livet ditt. Han har ikke vært nødvendig, men kun beriket. 

Anonymkode: adab2...a8e

[AnonymBruker]

Nei, jeg ville aldri tenkt sånn. Jeg ville aldri fått barn med noen jeg ikke var 100% sikker på at jeg skulle leve sammen med resten av livet. Hvis min mann hadde gått fra meg nå, ser jeg på det som en livshendelse på linje med dødsfall, det er ikke noe jeg er bekymret for, planlegger for eller regner som det er 50% sjanse for (og før dere skriker opp: vi forebygger jo en del, ved å dyrke parforholdet og ekteskapet, på samme måte som vi spiser sunt og går til legen).

Jeg skjønner ikke det ønsket om å få barn selvom man garantert blir alenemor, du HAR jo et barn? Jeg kan skjønne at noen single ønsker å dra til Danmark fordi de har et sterkt barneønske og ikke har en mann, men du har jo barn? Og du vet hvordan det er å være alene med barn, og du vet hva ditt barn mangler mht å ha en tilstedeværende far.

At du ikke ønsker å få barn med noen du tror det er stor mulighet for at ikke blir boende sammen med dere til barnet har vokst opp, det forstår jeg godt.

Anonymkode: 6db7e...d0f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har ny familie med kone og barn  

Alternativet er ikke å dele omsorgen.

Og ja, jeg ser ikke hva en biologisk far kan gi barnet som en adoptivfar eller fosterfar ikke kan gi barnet. Tok de to eksemplene, for hvis jeg hadde møtt en mann hadde familieforholdet blitt på den måten. 

Det blir jo som du sier, faren din har beriket livet ditt. Han har ikke vært nødvendig, men kun beriket. 

Anonymkode: adab2...a8e

Ut i fra din logikk er heller ikke mor nødvendig for et barn, kun en "berikelse". Det er nok særdeles usikkert om du finner en mann som ønsker å adoptere et barn som ikke er hans, dessuten blir jo ikke tilknytningen den samme med mindre denne mannen er til stede for barnet fra fødselen av. Da må du jo nødvendigvis finne en ny mann mens du er gravid, og det ønsker jeg deg rett og slett lykke til med. 

Jeg hadde vært mer bekymret for å dø i fra barnet mitt, slik at han ender opp som foreldreløs og i fosterhjem, enn å bekymre meg for at barnet skal ha to foreldre som begge ønsker å ta del i livet hans. 

Beklager, men med en slik egoistisk tankegang tenker jeg det er like greit om du ikke får flere barn. 

Anonymkode: d04a0...fab

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg ville aldri tenkt sånn. Jeg ville aldri fått barn med noen jeg ikke var 100% sikker på at jeg skulle leve sammen med resten av livet. Hvis min mann hadde gått fra meg nå, ser jeg på det som en livshendelse på linje med dødsfall, det er ikke noe jeg er bekymret for, planlegger for eller regner som det er 50% sjanse for (og før dere skriker opp: vi forebygger jo en del, ved å dyrke parforholdet og ekteskapet, på samme måte som vi spiser sunt og går til legen).

Jeg skjønner ikke det ønsket om å få barn selvom man garantert blir alenemor, du HAR jo et barn? Jeg kan skjønne at noen single ønsker å dra til Danmark fordi de har et sterkt barneønske og ikke har en mann, men du har jo barn? Og du vet hvordan det er å være alene med barn, og du vet hva ditt barn mangler mht å ha en tilstedeværende far.

At du ikke ønsker å få barn med noen du tror det er stor mulighet for at ikke blir boende sammen med dere til barnet har vokst opp, det forstår jeg godt.

Anonymkode: 6db7e...d0f

Ikke jeg heller. Og se hvordan det gikk... 

Jeg har aldri sett på det som en jobb å ha barn. Har storkost meg alene med barnet, og barnet selv har ingen opplevelse av hvordan det er å leve med en far. Så hva mangler barnet mitt fra før? Og hva vil da et nytt barn mangle?

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ut i fra din logikk er heller ikke mor nødvendig for et barn, kun en "berikelse". Det er nok særdeles usikkert om du finner en mann som ønsker å adoptere et barn som ikke er hans, dessuten blir jo ikke tilknytningen den samme med mindre denne mannen er til stede for barnet fra fødselen av. Da må du jo nødvendigvis finne en ny mann mens du er gravid, og det ønsker jeg deg rett og slett lykke til med. 

Jeg hadde vært mer bekymret for å dø i fra barnet mitt, slik at han ender opp som foreldreløs og i fosterhjem, enn å bekymre meg for at barnet skal ha to foreldre som begge ønsker å ta del i livet hans. 

Beklager, men med en slik egoistisk tankegang tenker jeg det er like greit om du ikke får flere barn. 

Anonymkode: d04a0...fab

Det er ikke jeg som kalte en forelder en berikelse. Det var en annen kommentar her. Om man kun ser på far eller mor som en berikelse har de ikke gjort noen god jobb. 

Og nei, jeg mente ikke at noen mann får lov til å adoptere mitt barn nei. Da er jo situasjonen som om vi skulle fått barnet sammen. Men tilknytning skjer uansett om man kommer inn og blir stefar, om man adopterer eller blir fosterforeldre. 

Jeg har selvsagt et nettverk rundt meg om noe skulle skje meg. Stor familie og mange søsken. 

Anonymkode: adab2...a8e

[super-s]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har ny familie med kone og barn  

Anonymkode: adab2...a8e

Jeg vokste opp med å være hos pappa annenhver torsdag-mandag, og er veldig sikker på at jeg hadde vært mye mer såret om pappa hadde fått seg en ny familie og jeg bare hadde vært hos mamma. 

[super-s]

http://kjonnsforskning.no/nb/2000/09/unge-menns-oppvekst-uten-far

[Gjest Jon Are]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 30 år, har et barn fulltid og ønsker meg flere barn. Jeg er ikke sammen med far til barnet mitt lenger, og hadde heldigvis en far som innså at barnet hadde det best hos meg, så vi hadde aldri uenigheter om samværsbrøk. 

Jeg ønsker meg som sagt flere barn, og jeg ønsker meg en mann. Men jeg vet ikke om jeg tør å få barn med noen mann, siden det tydeligvis har blitt vanlig å drite i barnas beste og kreve 50/50 uansett ved et brudd. Det er noe jeg aldri ville utsatt barna mine for. 

Er det flere som tenker slik? Hvis jeg skal ha flere barn så vil jeg heller ha de uten noen far, enn å risikere å måtte gi de fra meg. Fordi jeg ville gitt far full omsorg fremfor å utsette de for delt bosted, om far var skikket. Ergo siden det er JEG som ønsker meg barn, så vil jeg jo ha barna hos meg. Jeg frykter at forslaget om 50/50 som utgangspunkt i fordelingssaker vil føre til enda flere damer som velger Danmark, for å ikke risikere det samme. 

Anonymkode: adab2...a8e

Hvorfor ikke konsentrere om det barnet du allerede har ? Å velge å få barn i danmark alene bare fordi pappaen ikke skal få lov til å ha 50% senere synes jeg er en egoistisk grunn. Skjønner at damer som ikke har barn velger den løsningen, men du har ett. Vær fornøyd med det. Skal du til Danmark å "lage" barn , bør det være a en helt annen grunn en den du oppgir!

Med hilsen fra

Jon Are

[makkapakka]

grunnen til 50/50 regelen er vel for barna sin del, ikke din fordel. 

(selv om jeg ikke ville hatt 50/50 selv) 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, super-s skrev:

Jeg vokste opp med å være hos pappa annenhver torsdag-mandag, og er veldig sikker på at jeg hadde vært mye mer såret om pappa hadde fått seg en ny familie og jeg bare hadde vært hos mamma. 

Mitt barn har også samvær hos sin far. Det du siterte var et svar på om hvorfor jeg ikke kunne spurt faren til barnet jeg allerede har. 

14 minutter siden, makkapakka skrev:

grunnen til 50/50 regelen er vel for barna sin del, ikke din fordel. 

(selv om jeg ikke ville hatt 50/50 selv) 

Og jeg er ikke enig i det. Jeg mener forslaget om 50/50 gagner foreldrene, ikke barna. Og synes det er vanvittig feil at foreldres sans for "rettferdig deling" skal gå på bekostning av barns rett til trygghet, forutsigbarhet og rutiner. 

Anonymkode: adab2...a8e