"Baksnakking" og sladder i voksen alder.

[AnonymBruker]

Jada, det ligger sikkert i menneskers natur å ville legge nesa i opp i hva andre driver med, spesielt om det er noe som ikke er helt vanlig. Men jeg tenker da at det er utrolig vikktig HVEM man snakker ut med. Jeg kan godt diskutere naboen med mannen min, men ikke med andre naboer f.eks. Samme om jeg irriterer meg over en venninnes valg, jeg tar det kun med mannen min, ikke med de andre venninnene mine ( noe som ville skapt dårlig stemmning - man backer hverandre opp heller er min mening!)

 

Men så omgås jeg noen, som i øyeblikket et annet menneske ikke er tilstedet absolutt kommer med negative bemerkninger om den som ikke er der!

Et eksempel er en arbeidsgruppe for et ungdomsforetak der vi er fem - seks frivillige som deltar. Møtene våre er stort sett uformelle, og vi har det sosialt når vi møtest og planlegger. Men denne personen snakker altså negativt om de som av en eller annen grunn ikke er til stede! Og det virker ikke som om de andre bryr seg om det, de nikker bare støttende!!

Jeg er jo ikke dummere enn at jeg skjønner at det øyeblikket jeg ikke er der, tar dette mennesket for seg meg og, men hun om det! Alikvel, det er så utrolig irriterende, og enda mer både irriterende og forunderlig at ingen andre reagerer!! Og ja, jeg har tatt det direkte opp med personen, både på enmannshånd og i fellesskap. Jeg ga beskjed på en ganske mild måte at man burde tenke seg om hva man sier om andre, og spesielt i en slik setting der vi skal være støttende for ungdommene. ( For ordens skyld, ingen av ungdommene er tilstede på disse møtene).Nå behandles jeg som luft i det ene øyeblikket, og med overdreven vennlighet i det andre.. men hun fortsetter på samme måte i sin omtale av andre mennesker...

Er jeg sær som reagerer? Overreagerer jeg? Er det vanlig å kritisere andre mennesker i negative ordelag på denne måten??

Kjenner jeg er lei....

 

 

Anonymkode: f933f...14c

[AnonymBruker]

Slik oppførsel er ikke vanlig hos folk som har passert tenårene, nei. 

Har du prøvd å slå ned på det i det det skjer? Altså med de andre på aktiviteten til stede? I det hun begynner, si høyt og klart ifra at du ikke gidder sitte og høre på baksnakking, for det er dårlig gjort, og så bare går du. 

Anonymkode: 5bb0f...8e5

[Gjest O.G.]

Vel, men det er jo like galt at du snakker om venninnene dine til mannen din, for det er garantert at de ikke er interessert i at du skal lufte deres sengetøy med ham. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik oppførsel er ikke vanlig hos folk som har passert tenårene, nei. 

Har du prøvd å slå ned på det i det det skjer? Altså med de andre på aktiviteten til stede? I det hun begynner, si høyt og klart ifra at du ikke gidder sitte og høre på baksnakking, for det er dårlig gjort, og så bare går du. 

Anonymkode: 5bb0f...8e5

Jeg har som sagt sagt i fra, men har muligens vært for forsiktig ja..

Anonymkode: f933f...14c

[Gjest Jessica]

Æsj, tåler ikke sånt. Jeg stopper personen med en gang og sier at vi ikke snakker om de som ikke er der !

Den som snakker om andre til deg, snakker om deg til andre 

[AnonymBruker]

12 timer siden, O.G. skrev:

Vel, men det er jo like galt at du snakker om venninnene dine til mannen din, for det er garantert at de ikke er interessert i at du skal lufte deres sengetøy med ham. 

Jeg diskuterer selvfølgelig ikke ting venninner har betrodd seg til meg!  Men for eksempel om jeg er irritert fordi en venninne valgte å ikke bli med på en avtalt kveld og ikke gav beskjed eller slike ting.  Det folk betror meg blir hos meg, men det er da en annen diskusjon. Grunnen til at jeg nevnte det her,  var den enkle grunn at vi alle har behov for å snakke ut om irritasjonsmomenter, men at man da kun tar det med noen helt nær.  Å snakke om folk som ikke er til stede på et møte,  er da noe helt annet.... 

Anonymkode: f933f...14c

[Mari Y]

Jeg sladrer om andre, men forsøker som regel å snakke positivt, ikke nedlatende. Det er som oftest hyggelig eller tilfeldig prat om naboer og bekjente. Altså, for det meste aldri noe nedsettende. 

Unntaket er gjerne noen som har vært stygge, eller dersom jeg har kranglet med noen. Dersom jeg har kranglet, kan jeg ha et behov for å prate om det til noen, og det kan kanskje ses på som 'sladder'. Men da er ikke nødvendigvis en person jeg misliker, det kan være jeg har kranglet med,en venn eller et familiemedlem, og må ha noen å prate med. 

Fokuserer egentlig ikke for mye på folk jeg ikke liker. 

[Mari Y]

Den 8.3.2016 at 11.45, AnonymBruker skrev:

Jada, det ligger sikkert i menneskers natur å ville legge nesa i opp i hva andre driver med, spesielt om det er noe som ikke er helt vanlig. Men jeg tenker da at det er utrolig vikktig HVEM man snakker ut med. Jeg kan godt diskutere naboen med mannen min, men ikke med andre naboer f.eks. Samme om jeg irriterer meg over en venninnes valg, jeg tar det kun med mannen min, ikke med de andre venninnene mine ( noe som ville skapt dårlig stemmning - man backer hverandre opp heller er min mening!)

 

Men så omgås jeg noen, som i øyeblikket et annet menneske ikke er tilstedet absolutt kommer med negative bemerkninger om den som ikke er der!

Et eksempel er en arbeidsgruppe for et ungdomsforetak der vi er fem - seks frivillige som deltar. Møtene våre er stort sett uformelle, og vi har det sosialt når vi møtest og planlegger. Men denne personen snakker altså negativt om de som av en eller annen grunn ikke er til stede! Og det virker ikke som om de andre bryr seg om det, de nikker bare støttende!!

Jeg er jo ikke dummere enn at jeg skjønner at det øyeblikket jeg ikke er der, tar dette mennesket for seg meg og, men hun om det! Alikvel, det er så utrolig irriterende, og enda mer både irriterende og forunderlig at ingen andre reagerer!! Og ja, jeg har tatt det direkte opp med personen, både på enmannshånd og i fellesskap. Jeg ga beskjed på en ganske mild måte at man burde tenke seg om hva man sier om andre, og spesielt i en slik setting der vi skal være støttende for ungdommene. ( For ordens skyld, ingen av ungdommene er tilstede på disse møtene).Nå behandles jeg som luft i det ene øyeblikket, og med overdreven vennlighet i det andre.. men hun fortsetter på samme måte i sin omtale av andre mennesker...

Er jeg sær som reagerer? Overreagerer jeg? Er det vanlig å kritisere andre mennesker i negative ordelag på denne måten??

Kjenner jeg er lei....

 

 

Anonymkode: f933f...14c

Vanlig og vanlig. Vet egentlig ikke. Jeg styrer gjerne unna slikt sladder, med enkelte unntak. Dersom jeg skal ha noe å snakke om, og jeg prater om andre mennesker, unngår jeg gjerne stygt sladder. Prøv gjerne å bytt samtaleemne, eller ta det opp med en leder(om dere har det). 

[AnonymBruker]

Når det skjer, bytter man øyeblikkelig samtaleemne eller sier noe positiv om samme person eller begge. "Karoline ser jammen dratt ut for tiden" "Nei, ikke spesielt, det gjelder vel oss alle nå mot sommerferien, det skal bli deilig å få litt fri, hvilke planer har dere?". "Karoline er ikke her i dag og bidrar hun egentlig med noe særlig?." "Slikt regnskap håper jeg vi ikke holder på med, Karoline er jo så flink til ...XX og en annen gang er det vi som ikke kan. Mere kaffe?" "Karoline og mannen har kjøpt nytt hus. Lurer på hvordan de fikk råd til det? Så overpriset og stygt". "Nei, det er et fint hus, og jeg har da inntrykk av at Karoline og mannen har ting på stell. Men boligmarkedet i disse dager , da dere? Tror dere bobla sprekker snart?". Karoline er alltid så uelegant." Det syns ikke jeg, den jakka hun har skulle jeg gjerne hatt. Jeg har så lyst på en jakke jeg så ....Har dere erfaring med den butikken?" osv. Det der lærte jeg av moren min på barneskolen, og det der fikk jeg komplimenter av venninnene mine for noen år senere, at jeg alltid var flink til å ikke baksnakke og finne noe positivt hvis negative temaer kom opp. Kanskje dårlige eksempler, men du skjønner greia. Ikke sitt og hør på, drei samtalen på noe annet og generelt.

Anonymkode: b5561...cb0

[Gjest NotNaomi]

Den Friday, July 01, 2016 at 14.05, AnonymBruker skrev:

Når det skjer, bytter man øyeblikkelig samtaleemne eller sier noe positiv om samme person eller begge. "Karoline ser jammen dratt ut for tiden" "Nei, ikke spesielt, det gjelder vel oss alle nå mot sommerferien, det skal bli deilig å få litt fri, hvilke planer har dere?". "Karoline er ikke her i dag og bidrar hun egentlig med noe særlig?." "Slikt regnskap håper jeg vi ikke holder på med, Karoline er jo så flink til ...XX og en annen gang er det vi som ikke kan. Mere kaffe?" "Karoline og mannen har kjøpt nytt hus. Lurer på hvordan de fikk råd til det? Så overpriset og stygt". "Nei, det er et fint hus, og jeg har da inntrykk av at Karoline og mannen har ting på stell. Men boligmarkedet i disse dager , da dere? Tror dere bobla sprekker snart?". Karoline er alltid så uelegant." Det syns ikke jeg, den jakka hun har skulle jeg gjerne hatt. Jeg har så lyst på en jakke jeg så ....Har dere erfaring med den butikken?" osv. Det der lærte jeg av moren min på barneskolen, og det der fikk jeg komplimenter av venninnene mine for noen år senere, at jeg alltid var flink til å ikke baksnakke og finne noe positivt hvis negative temaer kom opp. Kanskje dårlige eksempler, men du skjønner greia. Ikke sitt og hør på, drei samtalen på noe annet og generelt.

Anonymkode: b5561...cb0

Det er fin taktikk! Samtidig som du snakker positivt om den som blir utsatt for negativ omtale,så unngår du å skape konflikt med den som snakker negativt. Samtidig som den personen nok føler seg litt dum,hvilket ikke gjør noe. Dette håper jeg flere ser og bruker samme taktikk!

[CoolSistah]

Jeg tror egentlig ikke det er vanlig. På en arbeidsplass jeg jobbet tidligere (bare menn) baksnakket alle alle, men jeg har ikke opplevd det i særlig stor grad i etterkant. Det kan være én og annen, men fellestrekk for dem er at de er litt mindre intelligente, og baksnakking er liksom ikke det man reagerer på først hos dem. De er ofte litt "fjortisser i hodet" på en måte, og kommer unna med ting fordi man ikke synes man kan forvente så mye av de.

Men tilbake til poenget; nei, baksnakking skjer sjeldent, og de gangene det skjer blir folk utilpasse og skifter samtaleemne (min erfaring)

[AnonymBruker]

Noen elsker å snakke stygt om andre slik noen elsker å lage mat eller se game of thrones. Tror ikke hun kan snakkes fra baksnakkinga, det er en lidenskap for henne for å si det slik.

Anonymkode: 82355...09d

[AnonymBruker]

Veldig vanlig med baksnakking og "dritt-preik" ja.

Jeg kjenner en hønse-hjerne som baksnakker absolutt ALLE og enhver. Hun kan sitte ved siden av ett par andre, og slenge all mulig dritt om hvor stygt kledd noen ser ut. Eller dersom noen generelt "ser stygge ut" så er det liksom "helt greit" å baksnakke og slenge all mulig dritt om dem. Dersom en såkalt "venninne" av denne kjerringa stikker ut for å ta en telefon (eller gå på toalett) så kan du banne på at denne "venninnen" også blir bak-snakket.

"La du merke til de forbanna stykke joggeskoene eller?" eller lignende...

Ingen er trykke for den dritt-slengingen  hennes...

Anonymkode: b4570...e56

[fuglekvitter__]

Ja, jo - har opplevd det sånn drit mye i fra flere av dere selv. Jeg driter i hva andre måtte mene om meg, men tar hensyn til de som er yngre. Det sier så mye om andre mennesker som har en heltidsjobb med å baksnakke. Dem om det. Jeg ville tatt det opp med henne hvis alle blir baksnakket så fort de ikke er på disse frivillige møtene. Selv baksnakker jeg ikke sånn og skjønner ikke helt hva de mener. 

Sånne ting skjer nok overalt, og hvis du føler at det du sier kommer til å bli hørt så er det nok et poeng i å ta det opp med henne, men hvis poenget er å redde din egen bak ville jeg unngått det. Det virker som om at du baksnakker egentlig, men jeg kan ta feil. Høres veldig sånn bygdede typ bondetampete ut.