Anti-feminister = uopplyste mennesker

[AnonymBruker]

Gir ofte opp diskusjoner med selverklærte anti-feminister som ikke "skjønner greia med feminisme" og synes "kampen for likestilling er over for lengst".

Grunnen til at diskusjonene er slitsomme, er fordi det alltid skinner igjennom at de ikke er spesielt godt informerte eller kunnskapsrike om temaet; de er lite bevandret i filosofi, sosiologi og historie, behersker ikke diskusjoner på strukturnivå eller med en filosofisk innfallsvinkel. Med en gang diskusjonen om kjønn, kultur og samfunn blir mer abstrakt, faller de av lasset og gjentar bare den samme gamle regla si om igjen. 

For meg virker det så utrolig rart å erklære seg "imot" noe som man aldri har lest seriøse bøker om, aldri åpnet en sosiologistudie, aldri satt seg inn i grunnleggende moderne filosofi og teori.. Merker det ikke bare her på KG, men også blant folk jeg kjenner IRL. De som er mest anti-feministiske er også de med lavest leserate og generelt lavt kunnskapsnivå innenfor humaniora/samfunnsvitenskap.

Meninger?

Anonymkode: 9c259...db1

[AnonymBruker]

Enig med deg. Og historieløsheten reagerer jeg mest på.

Anonymkode: e6eee...79b

[AnonymBruker]

Problemet med feminister rest de har forlest seg på livsfjerne tullefag i årevis. Når man sitter og studerer fag og teorier som overhodet ikke har rot i virkeligheten i årevis så blir man litt tullete i hodet. Eksempler på dette så man for eksempel på "Hjernevask" med Harald Eia.

Så feminister synes nok anti-feminister er "uopplyste" på samme måte som svært religiøse sektmedlemmer synes normale folk er uopplyste.

 

Anonymkode: 2d11e...e15

[Gjest Balian de Ibelin]

Det er også ekstremt mange feminister som er historieløse eller så er de veldig selektive i sine historiekunnskaper.

Det å være feminist betyr ikke at man er noe mer opplyst en andre. Og man trenger ikke kalle seg feminist for å støtte likestilling mellom kjønnene.  Men jeg er vel en mannsjåvinist for å mene det.

[Okapi]

Det er egentlig en semantisk greie. Media og internett renner over med rimelig spesielle feminister som alle sammen erklærer seg som representanter for den ekte feminismen, og for en som står på sidelinjen blir det selvsagt lett å se Jaquesson, Ottar, Sarkeesian og Dines som nettopp det. Den eneste måten å gjøre noe med dette imageproblemet på er å, som feminist, ta et oppgjør med disse, men det er svært få som er villige til å gjøre dette. På mange måter minner det mye om utfordringene moderate muslimer har foran seg.

Det er også et definisjonsspørsmål. Er det en aktiv eller passiv definisjon; dvs. er det en term man må bruke for å beskrive seg selv, eller holder det at man har et sett riktige meninger? Må man drive aktivisme på noe vis? Kan man mene at kvinner og menn bør ha like rettigheter og plikter, men samtidig ikke være feminist? Dette minner mer om debatten rundt ateisme, der mange aktivt velger bort ordet, selv om de oppfyller kriteriene (fravær av tro på én eller flere guder).

Endret 8. mars 2016 av Okapi

[Arsenikk]

Jeg er enig med deg. Som regel vil jeg påstå at det er dårlig stil å stemple meningsmotstandere som uopplyste, men de fleste anti-feminister jeg har forsøkt å diskutere med har dårlig eller ingen kjennskap til helt sentrale begreper. Som feminist er det for eksempel viktig for meg å lese om kjønnsforskning, lære nye ting og holde meg oppdatert, og man skulle tro at anti-feminister gjorde det samme - det gir, tross alt, mer mening å være aktivt imot noe dersom man kan referere til relevant forskning på feltet, enten i form av kritikk eller som bekreftelse av egne påstander. Dessuten er jeg forferdelig lei av at "menn også" og "biologiske forskjeller" behandles som argumenter med et evig gyldighetsområde, det blir liksom svaret uansett hva og debatten stagnerer umiddelbart. 

Endret 9. mars 2016 av Arsenikk

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gir ofte opp diskusjoner med selverklærte anti-feminister som ikke "skjønner greia med feminisme" og synes "kampen for likestilling er over for lengst".

Grunnen til at diskusjonene er slitsomme, er fordi det alltid skinner igjennom at de ikke er spesielt godt informerte eller kunnskapsrike om temaet; de er lite bevandret i filosofi, sosiologi og historie, behersker ikke diskusjoner på strukturnivå eller med en filosofisk innfallsvinkel. Med en gang diskusjonen om kjønn, kultur og samfunn blir mer abstrakt, faller de av lasset og gjentar bare den samme gamle regla si om igjen. 

For meg virker det så utrolig rart å erklære seg "imot" noe som man aldri har lest seriøse bøker om, aldri åpnet en sosiologistudie, aldri satt seg inn i grunnleggende moderne filosofi og teori.. Merker det ikke bare her på KG, men også blant folk jeg kjenner IRL. De som er mest anti-feministiske er også de med lavest leserate og generelt lavt kunnskapsnivå innenfor humaniora/samfunnsvitenskap.

Anonymkode: 9c259...db1

De færreste "anti-feminister" mener vel at "kampen for likestilling er over for lengst", men det de som oftest mener at i mange vestlige land så er denne kampen over. Feks her i Norge så har kampen mer gått ut på "mye vil ha mer" mentalitet der feminister prøver å øke verdi på eget kjønn ved å trykke ned menn, noe man kan se skje gang på gang med medlemmer fra denne gruppen.
Dette er med på å skape forskjeller mellom kjønnene, så de som faktisk er ute etter likestilling har skjønt at feminister ikke taler for dem og dermed melder seg ut. Men om man ikke er feminist så er man, i feminister sine øyne, mot likestilling og ganske mange andre stempler som jeg ikke orker å liste opp, derfor er det flere og flere som heller aktivt jobber mot feminisme for å kunne fremme ekte likestilling og hindre diskrimineringen som feminister prøver å fremme.

En ting som også alltid dukker opp i diskusjoner med feminister ser man også godt her. Et forsøk på å stemple sine meningsmotstandere som uvitende, lite bevandret og mer eller mindre en "de vet ikke sitt eget beste stakkars" mentalitet og holdning. Feminister er veldig flink med å stemple andre, det skal de i det minste ha, men til tross for dette så synes jeg den generelle kunskapen deres rundt hvordan samfunnet fungerer, sakene de kjemper for, og generelt deres kunnskapsnivå er ganske lavt.

Anonymkode: 93ea5...a8c

[Marie90]

Det handler mest om terminologi. Mesteparten er ikke aktivt imot feminisme, men vil heller ikke kalle seg feminister.

Det handler ikke om å ta avstand fra ideologien, men feminister som gruppe. Dersom majoriteten av en gitt gruppe representerer noe du ikke kan identifisere deg med overhodet, så gir det lite mening å sette samme merkelapp på deg selv. Selv om det selvsagt er noen grunnprinsipper man kan si seg enig i. På samme måte som at man kan si seg enig i at en viss statlig inngripen i økonomien er gunstig og at vi burde ha et velferdssystem, men ikke vil kalle seg "sosialist". 

Problemet for meg med mange feminister er at de har en veldig forenklet argumentasjon. Hver eneste gang 'feminist'-diskusjonen popper opp, slenger de om seg med ordbok-definisjonene. "Feminisme handler om like rettigheter - er du imot det kanskje?". Poenget er jo nettopp at feminisme har bredt om seg til å handle om veldig mye mer i dagens samfunn, som mange ikke er enige i. 

 

[Okapi]

23 minutter siden, Arsenikk skrev:

Dessuten er jeg forferdelig lei av at "menn også" og "biologiske forskjeller" behandles som argumenter med et evig gyldighetsområde, det blir liksom svaret uansett hva og debatten stagnerer umiddelbart. 

Det spørs jo helt på når det blir brukt. "Ikke alle menn" er et helt relevant på påstander som "menn er voldelige", "menn er drittsekker", "menn utnytter kvinner", og så videre. Det er derimot ikke relevant når man har tydeliggjort at man snakker om generelle tendenser, som helst også kun gjør seg gjeldende én vei. I tillegg, hvis man ønsker å bruke dette argumentet, bør man definitivt også legge av seg "ikke alle feminister" som standardsvar når noen trekker frem gærningene. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, Okapi skrev:

Det er egentlig en semantisk greie. Media og internett renner over med rimelig spesielle feminister som alle sammen erklærer seg som representanter for den ekte feminismen, og for en som står på sidelinjen blir det selvsagt lett å se Jaquesson, Ottar, Sarkeesian og Dines som nettopp det. Den eneste måten å gjøre noe med dette imageproblemet på er å, som feminist, ta et oppgjør med disse, men det er svært få som er villige til å gjøre dette. På mange måter minner det mye om utfordringene moderate muslimer har foran seg.

Det er også et definisjonsspørsmål. Er det en aktiv eller passiv definisjon; dvs. er det en term man må bruke for å beskrive seg selv, eller holder det at man har et sett riktige meninger? Må man drive aktivisme på noe vis? Kan man mene at kvinner og menn bør ha like rettigheter og plikter, men samtidig ikke være feminist? Dette minner mer om debatten rundt ateisme, der mange aktivt velger bort ordet, selv om de oppfyller kriteriene (fravær av tro på én eller flere guder).

Men er det ikke ditt ansvar som debattant å søke andre innganger til feminisme som bevegelse enn dagspresse som VG og Dagbladet? Jaquesson og co er jo ikke ledende figurer innen feminisme som fagfelt, de er bare "enkle" og polemiske nok til at de passer inn i løpende tabloidpresse. Hvorfor skal jeg som feminist ta et oppgjør med noen som ikke regnes som betydningsfulle for feminismen som teori og fagfelt?

Det blir jo som at en ateist skal ta et oppgjør med Richard Dawkins, som er den ateisten som får mest spalteplass og boltrer seg mest på Twitter. Men for en engasjert ateist oppleves jo neppe Dawkins som noen ledestjerne eller representant for hva ateisme er i den store sammenheng - han er en mediefigur, ikke noen stor intellektuell. Ateismen som bevegelse har røtter i Opplysningstiden og har blitt gradvis utviklet på bakgrunn av et vell av filosofi, tanker og litteratur i århundrene som fulgte. Man kan ikke "forstå" ateisme som historisk idé eller hvilken betydning den har for dagens samfunn om man ikke tar innover seg denne kompleksiteten. Man kan ikke forstå ateismens historie og aktuelle samfunnsbetydning gjennom onelinere på Twitter og i VG, man er nødt til å gå mer akademisk til verks.

Slik er det også med feminisme. Den har blitt utviklet (og ikke minst tatt ulike retninger) gjennom et vell av filosofi, politisk teori, sosiologi, psykologi.. For en oppegående feminist er det ikke Jaquesson man lener seg på, det er kvinnelige og mannlige teoretikere som de Beauvoir, Cixous, Irigaray, Kristeva, Bourdieu, Foucault, Butler, Derrida.. Jeg nevner i fleng. Det er utrolig vanskelig - tilnærmet meningsløst - å diskutere feminisme med noen som f.eks. ikke har noe begrep om strukturalisme eller logosentrisme. Feminisme handler jo ikke bare om kritikk av det fysiske som vi ser rett foran oss, men om mer komplekse samfunnsstrukturer som former hvordan vi tenker og lever, altså systemkritikk. Innenfor feministisk teori finnes også mye selvgranskning og kritikk av eget fagfelt, og diskusjoner rundt sine egne definisjoner.

Altså: vær gjerne uenig med feminister. Men for guds skyld, vær en ansvarlig debattant og sett deg ordentlig inn i feltet du snakker om. Med en gang man beveger seg forbi tabloidsfæren, og inn i mer dyptgående tidsskrifter, artikler og bøker, har man et mye bedre utgangspunkt for givende debatt - selv om man ikke blir enige.

TS

Anonymkode: 9c259...db1

[Okapi]

Der er jeg grunnleggende uenig. Som ateist er det mitt ansvar å ta et oppgjør med Dawkins, og som feminist er det mitt ansvar å ta et oppgjør med Jaquesson. Om jeg var muslim og grunnleggende uenig med Khamenei eller Krekar hadde det vært mitt ansvar å ta et oppgjør med dem.

Derrida og Beauvoir har ingen større definisjonsrett på begrepet feminisme enn det Jaquesson og Sarkeesian har. Å påstå at sistenevnte ikke representerer ekte feminisme er beint frem no true Scotsman. Du må gjerne fortelle folk at de bruker begrepene galt, men jeg tror det er omtrent lite matnyttig som å fortelle folk at to tusen kalorier er nesten ingenting ("mente du egentlig kilokalorier?") at jo tyngre man er, jo mer energi har man ("masse er jo energi"), at et kvantesprang representerer et absolutt minimal bevegelse, og at "spade for spade" egentlig betyr "neger for neger".

Ordet feminisme er nå belastet med ikke bare mannshat og kvinnemakt, men også offerrolle, sensur, kirsebærplukking og mobbekampanjer. Etter det jeg har sett er det primært disse siste tingene antifeministene angriper, og det er ikke mangel på feminister som forsvarer det. Jeg tror ikke man løser dette problemet ved å dykke ned i magasinene på Blindern.

Endret 9. mars 2016 av Okapi

[AnonymBruker]

2 timer siden, Marie90 skrev:

 

Problemet for meg med mange feminister er at de har en veldig forenklet argumentasjon. Hver eneste gang 'feminist'-diskusjonen popper opp, slenger de om seg med ordbok-definisjonene. "Feminisme handler om like rettigheter - er du imot det kanskje?". Poenget er jo nettopp at feminisme har bredt om seg til å handle om veldig mye mer i dagens samfunn, som mange ikke er enige i. 

 

Akkurat dette er jeg ganske lei av. Det blir som om man hevder at protestantisme KUN dreier seg om å behandle sine medmennesker på en god måte og at man umulig kan være for dette med mindre man kaller seg selv protestant. For det første handler feminisme om mye mer enn like rettigheter og for det andre så finnes det beviselig mange feminister som er for ulike rettigheter og plikter. 

Anonymkode: 30c3c...585

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette er jeg ganske lei av. Det blir som om man hevder at protestantisme KUN dreier seg om å behandle sine medmennesker på en god måte og at man umulig kan være for dette med mindre man kaller seg selv protestant. For det første handler feminisme om mye mer enn like rettigheter og for det andre så finnes det beviselig mange feminister som er for ulike rettigheter og plikter. 

Anonymkode: 30c3c...585

Som hva?

Anonymkode: e6eee...79b

[Okapi]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som hva?

Anonymkode: e6eee...79b

Noe man tidvis ser i kjønnsstudier er en definisjon på sexisme som tar utgangspunkt i det de kaller dypereliggende maktstrukturer. Denne definerer sexisme som kjønnede angrep (både verbale og fysiske) der den sterkere part (dvs. menn) angriper den svakere (som da er kvinner). Med en slik definisjon blir menns angrep på kvinner, og da spesielt der man benytter seg av kjønnede skjellsord (fitte, hore, drittkjerring, løsaktig), ansett som dypt alvorlig og et overtramp som bør straffes, mens kvinners tilsvarende angrep på menn (gubbe, mannehore, guttunge, gris, kuk) er ufarlige og egentlig helt greie.

I praksis resulterer det i feminister som synes det er helt greit å bruke begreper som mansplaining og male tears, samtidig som de går fullstendig i spinn hvis noen nevner hysteri eller kvinnelogikk. Et nylig eksempel er Bahar Mustafa, leder for en større feministisk studentorganisasjon i London, som argumenterte for at det var latterlig å mene at hashtaggen #killallwhitemen skulle være rasistisk eller sexistisk, siden rasisme og sexisme handlet om maktstrukturer, og at det dermed var logisk umulig for en minoritetskvinne å være rasistisk eller sexistisk.

Den praktiske konsekvensen av denne typen tankegang er at identiteten din (hva du er født som, evt. velger å identifisere deg som i voksen alder) avgjør hva du har lov til å si og gjøre. For meg er dette det fullstendig motsatte av hva jeg legger i feminisme, som da er et ønske om at kjønn (samt etnisitet og klasse) skal ha minst mulig å si for hvilke muligheter man har.

[Arsenikk]

2 timer siden, Okapi skrev:

Det spørs jo helt på når det blir brukt. "Ikke alle menn" er et helt relevant på påstander som "menn er voldelige", "menn er drittsekker", "menn utnytter kvinner", og så videre. Det er derimot ikke relevant når man har tydeliggjort at man snakker om generelle tendenser, som helst også kun gjør seg gjeldende én vei. I tillegg, hvis man ønsker å bruke dette argumentet, bør man definitivt også legge av seg "ikke alle feminister" som standardsvar når noen trekker frem gærningene. 

Selvfølgelig, jeg har aldri påstått at "ikke alle menn" eller "biologiske forskjeller" ikke under noen omstendighet er rimelige svar. Problemet er at det oppleves som om anti-feminister sitter med en forestilling om at disse argumentene til enhver tid er relevante uavhengig av hva man i utgangspunktet diskuterer, noe som både flytter fokus og provoserer. Jeg er forsåvidt også enig i at "ikke alle feminister" som regel er en helt verdiløs påstand.

[Okapi]

8 minutter siden, Arsenikk skrev:

Selvfølgelig, jeg har aldri påstått at "ikke alle menn" eller "biologiske forskjeller" ikke under noen omstendighet er rimelige svar. Problemet er at det oppleves som om anti-feminister sitter med en forestilling om at disse argumentene til enhver tid er relevante uavhengig av hva man i utgangspunktet diskuterer, noe som både flytter fokus og provoserer. Jeg er forsåvidt også enig i at "ikke alle feminister" som regel er en helt verdiløs påstand.

Det er sant. Pleier som regel å bli ganske oppgitt av "sånn er menn/kvinner, det er biologi" på datingforumet. Knøttliten samplesize og tankelesing ("hvis han gjør sånn er det fordi han føler sånn"), får helt hodepine.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som hva?

Anonymkode: e6eee...79b

1. Omskjæring. Det at det eksisterer ekstemt grusomme omskjæringsmetoder for kvinner betyr selvfølgelig at mannlig omskjæring er helt innafor.

2. Verneplikt. 

3. Kvotering (men selvfølgelig bare inn i høystatusyrker)

4. En del feminister på dette forumet har tatt til orde for å omforme rettssystemet slik at en tiltalte i voldtektssaker regnes som skyldig til det motsatte er bevist. I essens er dette å fjerne retten til rettssikkerhet for tiltalte i slike saker. Det er ikke til å legge sjul på at de fleste tiltalte i slike saker er menn. Over dammen benyttes virker det som om dette er standard behandling av saker innenfor amerikanske universiteter pga en merkelig tolkning av title ix.

5. En annen sak fra utlandet. Earl Silvermans tragiske historie. http://www.independent.co.uk/voices/comment/need-knows-no-gender-8599208.html

 

Anonymkode: 30c3c...585

[AnonymBruker]

1 time siden, Okapi skrev:

Der er jeg grunnleggende uenig. Som ateist er det mitt ansvar å ta et oppgjør med Dawkins, og som feminist er det mitt ansvar å ta et oppgjør med Jaquesson. Om jeg var muslim og grunnleggende uenig med Khamenei eller Krekar hadde det vært mitt ansvar å ta et oppgjør med dem.

Derrida og Beauvoir har ingen større definisjonsrett på begrepet feminisme enn det Jaquesson og Sarkeesian har. Å påstå at sistenevnte ikke representerer ekte feminisme er beint frem no true Scotsman. Du må gjerne fortelle folk at de bruker begrepene galt, men jeg tror det er omtrent lite matnyttig som å fortelle folk at to tusen kalorier er nesten ingenting ("mente du egentlig kilokalorier?") at jo tyngre man er, jo mer energi har man ("masse er jo energi"), at et kvantesprang representerer et absolutt minimal bevegelse, og at "spade for spade" egentlig betyr "neger for neger".

Ordet feminisme er nå belastet med ikke bare mannshat og kvinnemakt, men også offerrolle, sensur, kirsebærplukking og mobbekampanjer. Etter det jeg har sett er det primært disse siste tingene antifeministene angriper, og det er ikke mangel på feminister som forsvarer det. Jeg tror ikke man løser dette problemet ved å dykke ned i magasinene på Blindern.

Jeg synes slett ikke ordet feminisme er belastet med disse tingene. Jeg er klar over at noen av dere tenker slik, men for en hel masse mennesker er feminisme er positivt ladet begrep, som signaliserer muligheter og flytting av grenser og skillelinjer, samt en hel rekke spennende litteratur og teori. Hvis man kun forholder seg til tabloidmedia berører man ikke essensen i noe som helst. Mye av feminisme handler jo nettopp om kritikk av hvordan ting fremstilles i massemedia og det offentlige ordskiftet.

Feminisme er også en ideologi full av ulike teoretiske retninger, innfallsvinkler og gjennomføringsstrategier. Alle feminister har ikke vært enige med hverandre, og det er helt naturlig - på samme måte som ikke alle sosialister ser for seg gjennomføringen av sitt samfunnsideal på samme måte. Det gjør dem ikke mindre sosialistiske, og det undergraver ikke sosialisme som kollektivt prosjekt. At hvilken som helst gærning kan vise puppen på TV og kalle seg sjefsfeministen, forandrer ikke på den store betydningen feminisme har som fagfelt og ideologi. Like lite som at noen ekstreme dyrevernsforkjempere kaster maling på folk i pelsjakker, undergraver viktigheten av en fortsatt kamp for dyrevern, miljø og klodens fremtid. Viktigheten av kamp blir stående, uavhengig av individuelle fremstillinger i massemedia.

At du tenker på filosofi, teori og litteratur som "magasiner på Blindern", heller enn noe som er relevant for menneskeheten generelt, sier mest om ditt utgangspunkt og gjør det vanskelig å møtes. Det er nettopp denne forakten for akademia, og da i særdeleshet humaniora og samfunnsvitenskap, som er så fremtredende hos mange anti-feminister og som gjør at man ikke snakker samme språk. Hvis noen forsøpler ordet feminisme, så skal ihvertfall mange anti-feminister ha en stor del av ansvaret for det, når de vrir på alle setninger feminister ytrer i offentligheten uten å evne å se det i kontekst, tolker alt i ekstrem retning, og bidrar til fordumming av det offentlige ordskiftet. Mye av anti-feministers oppførsel belyser faktisk den systemkritikken som mye feminisme dreier seg om, og fungerer som kroneksempler på hvorfor kampen ikke er over. 

Anonymkode: 9c259...db1

[Okapi]

Det er ikke mitt utgangspunkt. Som jeg har nevnt flere ganger jeg selv feminist, og har forøvrig også humanistisk utdannelse. Mitt ståsted er akademisk sett øyensynlig det samme som ditt. Poenget mitt er at ingen av oss har definisjonsrett her. Hva vi kaller ekte feminisme er fullstendig uvesentlig om folk flest har en annen oppfatning. Igjen, akkurat det samme gjelder ateister, muslimer også dyrevernerne du nevner. Det nytter ikke å late som om PETA ikke eksisterer, eller at de ikke påvirker hva folk assosierer med begrepet dyreverner.

[Druid]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Omskjæring. Det at det eksisterer ekstemt grusomme omskjæringsmetoder for kvinner betyr selvfølgelig at mannlig omskjæring er helt innafor.

2. Verneplikt. 

3. Kvotering (men selvfølgelig bare inn i høystatusyrker)

4. En del feminister på dette forumet har tatt til orde for å omforme rettssystemet slik at en tiltalte i voldtektssaker regnes som skyldig til det motsatte er bevist. I essens er dette å fjerne retten til rettssikkerhet for tiltalte i slike saker. Det er ikke til å legge sjul på at de fleste tiltalte i slike saker er menn. Over dammen benyttes virker det som om dette er standard behandling av saker innenfor amerikanske universiteter pga en merkelig tolkning av title ix.

5. En annen sak fra utlandet. Earl Silvermans tragiske historie. http://www.independent.co.uk/voices/comment/need-knows-no-gender-8599208.html

 

Anonymkode: 30c3c...585

1. Omskjæring av gutter har feminister faktisk  konfrontert, men det er ett helt annet type problem, siden det i mindre grad er kulturelt knyttet til å begrense menns nytelse av egen kropp, og har mere med religionsfrihet å gjøre. Det hjelper ikke at det er ett fundamentalt konsept i jødedommen og at mange fremstiller det som ett hygienisk inngrep.

2. Kvinner har nå verneplikt. De måtte kjempe for det midt i en periode der generell verneplikt var under angrep.

3. Man trenger ikke kvotere til lavstatus. Kvinner fikk lov til å bli bilmekanikere uten å måtte kvoteres inn. De måtte også akseptere å bli kladdet på og trakkasert som kvinnelig alibi, selv om dette har bedret seg mye. (og for de som føler dette ikke stemmer; dere vet ikke hva dere slapp). Vår søppelkjører er kvinne. Alene. 

4. enig. Her er ett problem

5. Dette handler om menns rettigheter. Det finnes ingen konflikt i feminisme her, kun en økt fokus på utsatte menn. 

Hele forklaringen her ligger i følgende utdrag av linken din :

" Silverman always believed the refusals to fund his services were driven by institutional indifference to men’s issues. It is hard to say how justified he may have been in this. There is more to running a service for vulnerable people than meeting a need, and it may be that his proposals, his business plan and his agility at jumping through the various hoops of public funding streams simply did not meet the necessary standard. He also admitted himself that local politicians and officials found his persistent, passionate campaigning to be vexatious and even threatening at times."

Denne typen handlingsmønster er ikke ukjent blandt feminister i tidligere tider, men nøkkelen til at de har lykkes bedre ligger nettopp i at de i større grad har profesjonalisert seg og tilpasset seg målsetningen om å skape ett bedre sted for kvinner. Skal "manifister" gjøre det samme, må de utvikle seg på samme måte.