Hvor mange tiller EGENTLIG opp for venninder med baby?

[AnonymBruker]

Hvor mye mener DU det når du sier at du gjerne er barnevakt osv? Er du like flink til å a kontakt med venner som har fått barn som du skulle ønske? Jeg må innrømme jeg ikke er...

Anonymkode: adb87...304

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at jeg gjerne er barnevakt, for det er jeg ikke. Har jeg "fritid" fra mine egne barn bruker jeg da ikke den tiden på andre. Har aldri bedt venninner være barnevakt for mine barn heller. Venner er ikke til for det. 

 

Anonymkode: cf815...a24

[Bondenisse]

Nå har jeg bare en venninne med barn ennå men jeg mener det hundre prosent når jeg sier jeg gjerne er barnevakt, tilber den lille prinsessen og elsker å få tilbringe tid med henne. Er litt for dårlig på å holde kontakt med moren, men det skyldes mye at vi bor litt for langt fra hverandre. Men samtidig nyter jeg å reise på besøk, overnatte og bare ha ferie på landet

Har også noen andre venner med barn som ikke er like gjerne, stiller også opp der om det skulle trenges

[AnonymBruker]

Og der var vår venninde tilbake, hei på deg! 

Anonymkode: 36743...09b

[AnonymBruker]

Jeg er 100% seriøs når jeg tilbyr meg å hjelpe med barnevakt, tur på cafe, støvsuging, ta oppvaskemaskinen osv. Veninnen min hadde en mann som ikke gjorde en dritt i huset, så jeg sa at jeg kunne komme og hjelpe med det hun ønsket, om det var husarbeid eller litt avlastning med trilletur hadde ikke noe å si for min del. 

Jeg var veldig flink til å ta kontakt, gjerne bare for å høre hvordan det gikk slik at hun ikke følte seg presset til å være med meg. Hun hadde mye med barna og det er kjempe forståelig, men hun kuttet også ut alle veninnene sine desverre. Uten at jeg vil gå inn på det nærmere.

Jeg vet at mange føler de kanskje mister venner når de har fått barn, og jeg vil ikke være en slik venn som stikker av. 

Anonymkode: 71f2a...60a

[Gjest Jessica]

Jeg vil ikke skryte på meg å være veldig flink ,men om dagen stiller jeg opp for ei venninne. Hun ble nettopp alene med nyfødt og en 2 åring. 

Jeg gjør ikke mye , men drar innom daglig og handler, avlaster når hun skal dusje, støvsuger, henger og bretter klær , osv.  Hun virker deprimert, og det er veldig vondt å være vitne til . Jeg får jo ikke gjort så mye for henne, men hun skal få slippe å rydde alene. 

Hun nevnte igår at 6-7 personer tilbudt seg å hjelpe da hun gikk gravid, men ikke en eneste har kommet. Hjelp det du kan sier jeg bare 

[lunamuna]

Tilbyr jeg meg å være barnevakt, så mener jeg det. Selvfølgelig! Jeg stiller også opp uten å måtte tilby først, så fremt det passer, om jeg skulle blitt spurt. Samme gjelder andre ting også, de måtte trenge og ønske hjelp til. Jeg har mer kontakt med mine venninner som har barn, enn de som ikke har. Men det er nå en ting vi har felles også, da.

Å ha noen som stiller opp, er gull verdt. Det er det minste jeg kan gjøre for mine venner.

[AnonymBruker]

 I småbarnsperioden må jeg innrømme at jeg ikke hadde andres barn på overnatting, men når man har barn som sover dårlig selv, så er den lille søvnen man får hellig. Har heller tatt med meg venners barn på tur sammen med egne barn, vært barnevakt når bhg har planeggingsdag, tatt med barn i skogen osv.  

Nå har vi barn på overnatting, men det er mer for egne barns del. Hender jeg triller tur med babyen til ei venninne som akkurat har født, sånn at hun kan få slappe litt av og hente seg inn Så føler jeg stiller opp når jeg sier det..

Anonymkode: 99ff6...168

[AnonymBruker]

Opp gjennom årene har jeg hjulpet venninner med deres barn. Sittet barnevakt, hatt dem en helg, handlet osv. Vet at jeg har stilt opp for dem. Da jeg fikk barn selv noen få år senere og ble alene med de tidlig var det ikke en kjeft og se. Ingen av mine venninner har noensinne tilbudt seg og hjelpe meg på noe vis. Så det bet jeg meg i merke, og sa fra at går ikke hjelpen begge veier får det heller bare være. Er glad for å kunne hjelpe, men det burde gjelde dem og.

Anonymkode: 102db...4d3

[AnonymBruker]

Hvis jeg tilbyr å hjelpe, så mener jeg det. Men det er sjeldent jeg tilbyr. 

Anonymkode: 7e1dd...b96

[Gjest blåbærpike]

Jeg har en bestevenninne som har vært helt fantastisk! På eget initiativ har hun stilt opp for meg og døtrene mine. Hun finner på ting med jentene, tar med en av de så den andre får alenetid, inviterer på middager, lar meg sove ut på morgenen om hun overnatter, hjelper til med barnebursdag osv osv. Jeg er SÅ takknemlig, og  gleder meg til å kunne gjøre det samme for henne den dagen hun får barn. 

[FrøkenMånestråle]

Jeg har vel egentlig ingen venninner som stiller opp for oss, var flere som kommenterte når jeg var gravid at de skulle stille opp osv. Men jeg er så heldig at jeg har en bror som stiller opp hvis det skulle være noe og når det ikke er noe. Og to venner som jeg har kjent i over 15 år som jeg kan bruke hvis det skulle være skikkelig krise, men de har jeg ennå ikke hatt behov for. 

 Men nå er det nå sjelden vi trenger hjelp til noe, er vant til å klare oss selv   Og jeg må innrømme at jeg setter stor pris på å klare meg selv, kunne sikkert fått masse hjelp hvis jeg hadde spurt men som sagt, selvgjort er velgjort.

Selv er jeg sånn at hvis jeg tilbyr meg så mener jeg det, men jeg løper ikke etter folk for å få hjelpe de. Men har senest for noen dager siden passet på venninna min sin lille baby på 3 uker Siden hun var stuptrøtt og har 2 andre barn å ta seg av og. Synes det er kjempekos, og det å gå rundt med en liten baby er jo bare avslappende for min del. Blir nesten i en meditativ tilstand rundt babyer jeg, blitt skikkelig sær etter jeg fikk min egen... Og i dag har jeg vært hos en annen venninne som ikke har hatt det så greit i det siste, der jeg ryddet, vasket og laget litt mat til henne, nå har ikke hun barn da, men jeg stiller opp for de som er rundt meg.

 

[AnonymBruker]

Jeg tilbyr ikke å hjelpe, og det er jeg oppriktig på. Ikke mitt problem at folk skaffer seg unger. 

Hvor mye kontakt jeg har med de etterpå, avgjøres av hvor mye og lenge de er i babytåka. Klarer de ikke å snakke om noe annet enn ungen, gidder jeg ikke tilbringe så mye tid med de. 

Anonymkode: 8c45d...5c4

[ClosedParadise]

Jeg stiller opp i alle døgnets tider for min venninne, det vet hun  

[goodbye_kitty]

Jeg har aldri tilbudt meg å sitte barnevakt for mine venninners barn. Rett og slett fordi jeg er så lite flink med barn at de sikkert hadde blitt traumatisert av å være alene med meg... Når barna blir tenåringer derimot, kan jeg heller være kul "tante".

[AnonymBruker]

Ikke for venninner men for søsken. Passer tanteungene mine og stiller opp for foreldrene så mye jeg klarer Jeg har altfor mange venninner med barn til å kunne stille opp for alle. Og det blir urettferdig hvis jeg stiller opp for én men ikke de andre.

Anonymkode: ec3f3...9f2

[AnonymBruker]

Jeg tilbyr meg ikke å passe barna til venninner. Jeg er ikke så glad i å være sammen med barn, det trekker all energi. Men sliter selv med masse barndomsopplevelser, og det påvirker nok følelsen jeg får av å være med barn. Jeg har ikke noe imot barna i seg selv. 

Anonymkode: 6992d...aaa

[AnonymBruker]

Har ingen nære venninner med barn, så akkurat det har ikke vært en problemstilling for meg enda.

Søskene mine med barn stiller jeg gjerne opp for, men blir kanskje litt annerledes iom vi er familie. Bor veldig langt unna søskene mine da, så er sjelden jeg faktisk har mulighet. men passer gjerne barna dems

Anonymkode: fb4b4...824

[AnonymBruker]

Hvis jeg tilbyr meg å hjelpe så er det fordi jeg mener det. Med andre ord så tilbyr jeg aldri å avlaste/hjelpe til med annet med mindre jeg virkelig har lyst. Syns det er for dumt å love ting uten å gjennomføre, da er det bedre å bare la være å si noe som helst.

Anonymkode: bd371...c4e

[AnonymBruker]

Jeg anser mege egentlig for ferdig med venninner som får barn og stiller ikke opp som barnevakt. Drar heller ikke på besøk eller går på cafe med folk som har med seg små barn.

Anonymkode: a57b4...740