Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Får helt hjerteklapp og klamme hender av tanken. Jeg ringer så og si aldri folk, kun min mor av og til...

Jeg har en jobb der jeg snakker en del i tlf, både ringer og tar imot, og der går det greit, men det er nok pga jeg ikke er "meg" da , jeg har en rolle liksom.

Hjemme er jeg så redd for å ringe på et ubeleilig tidspunkt, at vedkommende egentlig ikke ønsker å snakke med meg, for de ringer jo aldri meg osv... 

men nå ringer ingen meg heller - sikkert pga jeg aldri ringer de... problemet er at jeg ikke ringer fordi jeg har angst for å ringe!

Det vet jo ikke de, de tror sikkert at jeg ikke bryr meg... 

men jeg må liksom mote meg opp i flere timer og dager før jeg endelig tør. 
Før skrev jeg en liste over ting jeg kunne snakke om, men...

Nå skal jeg ringe og bestille frisørtime, men gruer meg sånn. og utsetter og utsetter.
tenker jeg skal ta meg en dusj først og freshe meg opp, så kanskje jeg får mot til å ringe!


Hvorfor denne telefonangsten? Det er jo ikke noe problem på jobb.... men hjemme derimot,

det gjelder både å ringe venner/familie og også "business", som å ringe og bestille seg frisørtime eller legetime!

Jeg utsatte jo et viktig legebesøk en gang pga tlf-angsten, utsatte lengst mulig å ringe, og da jeg endelig motet meg opp, var det telefonkø, jeg stod sikkert 10 min i kø før jeg ga opp - og tenkte at det var vel ikke meningen......

så gikk det enda noen mnd før jeg kom meg til lege!

Ikke bra...

men hva skal en gjøre da? øvelse gjør mester.. jeg skulle gjerne ringt en god venninne - men så har hun små barn, og jobber turnus, så jeg vet ikke om hun er på jobb og jeg forstyrrer henne der, eller at jeg ringer midt i middagen eller under leggingen til ungene, ungene er veldig små nå og vet at hun strever enkelte kvelder, så det er ikke sånn at jeg kan ringe kl 20 så er ungene i seng alltid...

og jeg har en "regel" om å ikke ringe noen etter kl 22, for jeg vet at en del liker å legge seg tidlig, eller at de kanskje koser seg en fredagskveld med film da - og da er det ikke kjekt å bli forstyrret.


Det går greiere når folk ringer til meg, kjenner litt på angstfølelsen, men ikke så mye, for da er det den som ringer som har ansvaret for å holde samtalen i gang.
Dvs jeg har ikke problemer med å finne på ting å si heller... men det er nok den avvisningsgreia jeg er redd for  - å ringe ubeleiligh.


Jeg syns det er mer komfortabelt å "snakke" på facebook i chaten der. Da kan jeg gå fra når jeg vil og ta pauser og trenger ikke svare med en gang osv...

 

Anonymkode: e357e...549

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Er selv i samme båt som deg. Det som hjelper meg er at jeg avtaler et tidspunkt med vedkommende for når jeg kan ringe, eller så sender jeg melding og hører om vedkommende har mulighet til å snakke i telefon. 

Er så fryktelig irriterende denne angsten. Håper du får noen gode tips :)

Anonymkode: 34d03...b6a

AnonymBruker
Skrevet

Det jeg tror er grunnen, er at man ikke "takler" å ikke se ansiktet til folk når man ringer. Man ønsker også å lese kroppsspråket til folk fordi det sier mer om hva vedkommende mener/føler om samtalen.

Jeg hater selv å snakke i telefonen, bortsett fra med foreldre, bestemor og kjæreste. Ellers gruer jeg meg noe fryktelig. Om jeg må ringe og bestille legetime eller noe sånt. Men om jeg stikker bortom går det helt fint. Hvis jeg skal bestille frisørtime da, drar jeg heller til den aktuelle salongen og spør der, i stedet for å ringe. Jeg har alltid foretrukket det. Jeg visste aldri hvorfor... Men så leste jeg et sted om det med telefonangst og kroppsspråk. Litt rart egentlig fordi jeg ellers ønsker å være anonym. Jeg er ikke så glad i å skape oppmerksomhet, at mange folk vet hvem jeg er osv... Så en skulle vel tro at telefon var litt mer betryggende for meg siden folk slipper å se meg. Men akkurat der er det ikke sånn haha.

Men det har gått bedre etterhvert. Det har funka for meg å bare gjøre det. Har egentlig aldri dumma meg ut i en telefonsamtale, bortsett fra at jeg sikkert høres litt usikker ut :P

Anonymkode: 60ca5...2a0

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg syns det er så fælt å snakke i tlf at om jeg virkelig må ringe blir jeg unaturlig hyggelig/høflig og veldig høylytt. Må høres utrolig dumt ut. 

Anonymkode: 17862...00e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...