Hvorfor transportere i Star Trek egentlig er reinspikka selvmordsmaskiner

[Lutetium 71]

 

 

[Gjest Kaida]

"Sleep well tonight." Jo, takk du.

[Lutetium 71]

20 timer siden, Kaida skrev:

"Sleep well tonight." Jo, takk du.

Ja, er ikke det stilig?

[Mann 42]

Interessant spørsmål. Jeg leste en novelle en gang om en vitenskapskvinne som hadde deltatt i utviklingen av akkurat en slik innretning som Star Trek-filmenes transpoertere. Den skulle gjøre nøyaktig det samme som transporterne gjør, og man hadde løst problemet med å eksakt avgjøre ALLE elementærpartiklenes tilstand og lagre mønsteret, samt å duplisere det. Det man IKKE hadde fått til, var transporten av disse partiklene til et annet sted. Det ble rett og slett for dyrt og energikrevende.

Så i stedet for å transportere folk, dvs partiklene deres, så lagret man deres fysiske bestanddeler og transporterte MØNSTERET til destinasjonen. Der ble det brukt til å materialisere en ny kropp med bestanddelene til de tidligere brukerne av DEN trasportøren. Mao, mennesket ble redusert til en nøyaktig beskrivelse av det fysiske legemet og duplisert.

Denne forskeren nektet å bruke sin egen oppfinnelse etter at hun ble klar over hvordan den ble implementert, men ble på et tidspkt LURT inn i en transporterboks. Og hun kom selvsagt ut på den andre siden, like intakt, men med en forferdelig tvil i hjertet: "Er jeg fortsatt meg? Og hvordan kan jeg vite det?"

Men en slik boks gjør jo i prinsippet ikke noe annet enn det vår egen kropp gjør 24/7 så lenge vi lever: Erstatter biter av det opprinnelige legemet med nye biter. I løpet av 7 år er samtlige molekyler i kroppen byttet ut, men det er fortsatt den samme kroppen. På en måte.

[Lutetium 71]

Den 9.3.2016 at 8.31, Mann 42 skrev:

Interessant spørsmål. Jeg leste en novelle en gang om en vitenskapskvinne som hadde deltatt i utviklingen av akkurat en slik innretning som Star Trek-filmenes transpoertere. Den skulle gjøre nøyaktig det samme som transporterne gjør, og man hadde løst problemet med å eksakt avgjøre ALLE elementærpartiklenes tilstand og lagre mønsteret, samt å duplisere det. Det man IKKE hadde fått til, var transporten av disse partiklene til et annet sted. Det ble rett og slett for dyrt og energikrevende.

Så i stedet for å transportere folk, dvs partiklene deres, så lagret man deres fysiske bestanddeler og transporterte MØNSTERET til destinasjonen. Der ble det brukt til å materialisere en ny kropp med bestanddelene til de tidligere brukerne av DEN trasportøren. Mao, mennesket ble redusert til en nøyaktig beskrivelse av det fysiske legemet og duplisert.

Denne forskeren nektet å bruke sin egen oppfinnelse etter at hun ble klar over hvordan den ble implementert, men ble på et tidspkt LURT inn i en transporterboks. Og hun kom selvsagt ut på den andre siden, like intakt, men med en forferdelig tvil i hjertet: "Er jeg fortsatt meg? Og hvordan kan jeg vite det?"

Men en slik boks gjør jo i prinsippet ikke noe annet enn det vår egen kropp gjør 24/7 så lenge vi lever: Erstatter biter av det opprinnelige legemet med nye biter. I løpet av 7 år er samtlige molekyler i kroppen byttet ut, men det er fortsatt den samme kroppen. På en måte.

Tror det er mindre traumatisk når det skjer bit for bit på naturmetoden (det du tenker på til sist her), da er man bevisst store deler av tiden det foregår, og det skjer ikke så plutselig. Da er det verre om man må ta narkose pga en operasjon f.eks, er man egentlig den samme når man våkner opp?

Har du forresten navnet på den novellen? Kunne vært interessant å pløye gjennom.

[Mann 42]

2 timer siden, Lutetium 71 skrev:

Tror det er mindre traumatisk når det skjer bit for bit på naturmetoden (det du tenker på til sist her), da er man bevisst store deler av tiden det foregår, og det skjer ikke så plutselig. Da er det verre om man må ta narkose pga en operasjon f.eks, er man egentlig den samme når man våkner opp?

Har du forresten navnet på den novellen? Kunne vært interessant å pløye gjennom.

Beklager. Det er evigheter siden jeg leste den. En eller annen gang på tidlig 80-tall. Jeg TROR den stod på trykk i Isaac Asimovs serie med scifi noveller. Det var et magasin i pocketformat med science fiction noveller som han var redaktør for. Den ble utgitt på norsk.

Men det kan også ha vært i Omni, som var litt mer classy med glanset papir og illustrasjoner. Det er faktisk såpass lenge siden at jeg ikke engang husker om den var på norsk eller engelsk.

Ah, good times. Isaac Asimov, Ray Bradbury, Spiderman og De Fantastiske Ffire. Virkeligheta var bare et rykte i den tida.

[Utenegenart]

Fikk assosiasjoner til Chappie og The Prestige av denne. 

Morbid tanke: Hva om vi jobber fra hypotese om at det finnes noe som utgjør sjel/bevisshet. At transporteren lastet opp og ned dette fra kroppen din, til en blank klone, tilbake til kroppen din igen etterpå osv. At tomme, livløse kropper kollapset på planeten når oppdraget var utført. Det ville jo begrenset transportmulighet til steder der det er noe å laste opp til. Skyte ned kloner i escape pods? ... Litt irrelevant. Alt for å slippe å ha romskip som må kunne ta av fra fremmede planeter uten raketter.

Ble vel kanskje tatt opp litt i Avatar den tanken, selv om, beleilig nok, ingen problematiserte noe rundt det å skape liv uten egen bevissthet. Slavekropper. Robotkropper...

Morsomme er, har tenkt litt over temaet forrige uka av en eller annen grunn. Kult å snuble over halvfersk tråd om sånt her.