læreres praksis - god og dårlig -eksempler fra skoletiden eller universitetet.

[Anastasha]

Har du interesse for pedagogikk og/eller gode eller dårlige eksempler på læreres praksis?

[Gjest Zeitgeist]

18 timer siden, Anastasha skrev:

Har du interesse for pedagogikk og/eller gode eller dårlige eksempler på læreres praksis?

Jeg er ikke så interessert i pedagogikk, men heller didaktikk. 

Uansett, det som for meg utgjør en god lærer: 
Lærere som forklarer de underliggende prinsippene og utledningene, gir presise og utvetydige grenser for hva man skal kunne. I tillegg er en god lærer en person som ikke - innenfor rimelighetens grenser - forventer at eleven/studenten allerede skal ha full kjennskap til emnet. En god lærer har en læreplan som er strukturert, oversiktlig, og innehar en lett gjenkjennelig og forståelig logikk. En god lærer er tilgjengelig for studentene, og oppmuntrer til at man gjør seg tanker om temaet, samt forstår at en fagdiskusjon ikke er en "pissing contest", men heller en respektfull utveksling av meninger og tanker, i tillegg til viten. En god lærer er rettferdig og konstruktiv, og forstår at en student er et menneske, og ikke en eller annen robot som gulper opp fakta man har pugget seg til.

Dette er i grove trekk det jeg forbinder med en god lærer. Med unntak av en professor, beror denne beskrivelsen på mine erfaringer innenfor det amerikanske skolesystemet (såvel high school som universitet)

En dårlig lærer:
- behandler sine studenter nedrig, og går ikke av veien for å henge de ut og/eller gjøre de til narr
- omfavner alskens teknologiske undervisningsmidler, men glemmer/ignorerer at kvaliteten på undervisninga ikke bestemmes av hvor mange fargerike power point-presentasjoner man har, men heller selve innholdet og formidlingen
- vingler i undervisningsmetode
- setter seg selv høyere enn studentene 
- kollektiv narsissisme og favorisering
- utidig bruk av maktposisjon 
- ellers alt som blir motsatt av det jeg skrev om gode lærere.

Dette er igjen erfaringer jeg har gjort meg innenfor det norske og tyske skole- og universitetssystemet.

 

[Anastasha]

6 timer siden, Lafemmemauvaise skrev:

Jeg er ikke så interessert i pedagogikk, men heller didaktikk. 

Uansett, det som for meg utgjør en god lærer: 
Lærere som forklarer de underliggende prinsippene og utledningene, gir presise og utvetydige grenser for hva man skal kunne. I tillegg er en god lærer en person som ikke - innenfor rimelighetens grenser - forventer at eleven/studenten allerede skal ha full kjennskap til emnet. En god lærer har en læreplan som er strukturert, oversiktlig, og innehar en lett gjenkjennelig og forståelig logikk. En god lærer er tilgjengelig for studentene, og oppmuntrer til at man gjør seg tanker om temaet, samt forstår at en fagdiskusjon ikke er en "pissing contest", men heller en respektfull utveksling av meninger og tanker, i tillegg til viten. En god lærer er rettferdig og konstruktiv, og forstår at en student er et menneske, og ikke en eller annen robot som gulper opp fakta man har pugget seg til.

Dette er i grove trekk det jeg forbinder med en god lærer. Med unntak av en professor, beror denne beskrivelsen på mine erfaringer innenfor det amerikanske skolesystemet (såvel high school som universitet)

En dårlig lærer:
- behandler sine studenter nedrig, og går ikke av veien for å henge de ut og/eller gjøre de til narr
- omfavner alskens teknologiske undervisningsmidler, men glemmer/ignorerer at kvaliteten på undervisninga ikke bestemmes av hvor mange fargerike power point-presentasjoner man har, men heller selve innholdet og formidlingen
- vingler i undervisningsmetode
- setter seg selv høyere enn studentene 
- kollektiv narsissisme og favorisering
- utidig bruk av maktposisjon 
- ellers alt som blir motsatt av det jeg skrev om gode lærere.

Dette er igjen erfaringer jeg har gjort meg innenfor det norske og tyske skole- og universitetssystemet.

 

Hei.

Takk for god utredning!

Hva legger du i kollektiv narsisisme?

Kan du si noe om de ulike skolesystemene du har erfaring med, og fordeler og styrker med de tre?

Hilsen undrende og takknemlig for svar.

[AnonymBruker]

Selv er jeg svært begeistret for Noddings sin metode (fra Care, Justice and Equity), selv om den ikke alltid er like gjennomførbar i undervisningspraksisen. 
En god lærer er bevisst på at elever har ulike forutsetninger når de kommer til skolen, og man har med seg ulik kompetanse hjemmefra (jamfør Bernsteins kodeteori og Bourdieus språklige kapital), og det handler om at alle elever må få en rettferdig sjanse i skolen, hvilket innebærer muligheten til å lære ut ifra ulike forutsetninger. 

Under et forsøk lot Noddings elever få muligheten til å ta opp en prøve på nytt om de ikke fikk ønsket resultat - med innvendinger fra elever som gjorde det bra på første forsøk om at det ikke var rettferdig overfor dem, men hva er egentlig rettferdig? At de som er "naturlig" flinke kun skal oppnå gode resultater, eller at alle skal få  en rettferdig sjanse til måloppnåelse? Gjennom et slikt forsøk som er godt planlagt, kan forhåpentligvis elever etter hvert tilegne seg de gode studiemetodene innen sluttkarakteren skal settes (da det kun er siste semester som er gjeldende for hva som kommer på karakterarket, men dette blir uansett en lang diskusjon...

Og det er en ærlig sak; ikke alle elever er eller kommer til å bli akademikere (og det er vel heller ikke et mål, yrkesfag er så utrolig viktig, men det blir dessverre sett ned på i mange akademiske sammenhenger), men det handler om å få muligheten.

 

En dårlig lærer er den som favoriserer elever som har med seg høy språklig kapital hjemmefra, de som snakker det "skolske" språket, uten å ta hensyn til kunnskaper, det er dette som gjør at skolen er med på å reprodusere sosioøkonomiske ujevnheter i samfunnet. 

Anonymkode: d8424...ba3

[Hactar]

En gjenganger fra min skoletid var at enkelte lærere var for opphengt i læreboka og ikke ville bruke andre ressurser overhodet. Du måtte for all del ikke regne mer enn matteleksa sa, for da brukte du opp oppgavene i matteboka. Og hva skulle du da finne på i timen?

Verdens befolkning var ca 5 mrd. på slutten av åttitallet, men siden læreboka var fra 1975, var rett svar 4 mrd. Svarte du 5 mrd. hadde du ikke lest boka godt nok. Berlinmuren rakk aldri å falle, og Sovjetunionen levde i beste velgående ut min skoletid godt utpå nittitallet.

Altså, jeg ble jo en jævel på å underyte og pugge utdatert informasjon, men det skjedde noe med respekten for skolen på veien.

 

[Anastasha]

Den 7.3.2016 at 18.55, AnonymBruker skrev:

Selv er jeg svært begeistret for Noddings sin metode (fra Care, Justice and Equity), selv om den ikke alltid er like gjennomførbar i undervisningspraksisen. 
En god lærer er bevisst på at elever har ulike forutsetninger når de kommer til skolen, og man har med seg ulik kompetanse hjemmefra (jamfør Bernsteins kodeteori og Bourdieus språklige kapital), og det handler om at alle elever må få en rettferdig sjanse i skolen, hvilket innebærer muligheten til å lære ut ifra ulike forutsetninger. 

Under et forsøk lot Noddings elever få muligheten til å ta opp en prøve på nytt om de ikke fikk ønsket resultat - med innvendinger fra elever som gjorde det bra på første forsøk om at det ikke var rettferdig overfor dem, men hva er egentlig rettferdig? At de som er "naturlig" flinke kun skal oppnå gode resultater, eller at alle skal få  en rettferdig sjanse til måloppnåelse? Gjennom et slikt forsøk som er godt planlagt, kan forhåpentligvis elever etter hvert tilegne seg de gode studiemetodene innen sluttkarakteren skal settes (da det kun er siste semester som er gjeldende for hva som kommer på karakterarket, men dette blir uansett en lang diskusjon...

Og det er en ærlig sak; ikke alle elever er eller kommer til å bli akademikere (og det er vel heller ikke et mål, yrkesfag er så utrolig viktig, men det blir dessverre sett ned på i mange akademiske sammenhenger), men det handler om å få muligheten.

 

En dårlig lærer er den som favoriserer elever som har med seg høy språklig kapital hjemmefra, de som snakker det "skolske" språket, uten å ta hensyn til kunnskaper, det er dette som gjør at skolen er med på å reprodusere sosioøkonomiske ujevnheter i samfunnet. 

Anonymkode: d8424...ba3

Mulig det, men innsats og flinkhet må jo også belønnes, ellers blir det jo ikke noe vits i å være flink og gjøre en innsats. Ikke noe galt i at elever får en ny mulighet til å oppnå gode resultater, det er jo bare flott, men de som gjorde det bra på første forsøk bør jo også belønnes for det, eller få mulighet til å kose seg(?) i stedet, det er jo en forutsetning, skjønner da ikke hva som er urettferdig med det. Jeg gjorde det meget bra gjennom hele grunnskolen, men det ble en "selvfølge" og jeg fikk etter hvert ikke noe oppmerksomhet rundt det i det hele tatt, knappest ros, mens de andre elevene fikk ros dersom de oppnådde en g eller en m en sjelden gang. Det var svært lite stimulerende for meg. 

[Anastasha]

Vet ikke helt hva som menes med at skolen er med på å reprodusere sosioøkonomiske ujevnheter i samfunnet. Skal dårlige prestasjoner liksom verdsettes like høyt som gode? Skal ikke de som gjør det bra få høyere lønn enn de som gjør det middel-

mådig? Skal en vanlig ansatt liksom ha like høy lønn som sjefen, hva er da vitsen med å skaffe seg sjefskompetanse?

Lærerne må selvfølgelig ta høyde for at elevene er på ulike nivåer og har ulike forutsetninger, alle bør få sjansen til å utvikle seg ut fra sitt nivå, men undervisningen må jo også holde en viss standard og kan umulig senkes ned på et  svært lavt nivå slik at noen få svake elever skal kunne følge med, da må jo disse heller tas ut i ekstraundervisning?

Noen som har gode løsninger her, som ikke skal koste milliarder av kroner?

Utdannelse lønner seg jo heller knappest i Norge, de som starter egen bedrift uten noen særlig kompetanse tjener gjerne de største pengene, det er ikke sikkert de har fullført vgs en gang.

Jeg savner noe utdyping her!

[Anastasha]

Den 7.3.2016 at 20.22, Hactar skrev:

En gjenganger fra min skoletid var at enkelte lærere var for opphengt i læreboka og ikke ville bruke andre ressurser overhodet. Du måtte for all del ikke regne mer enn matteleksa sa, for da brukte du opp oppgavene i matteboka. Og hva skulle du da finne på i timen?

Verdens befolkning var ca 5 mrd. på slutten av åttitallet, men siden læreboka var fra 1975, var rett svar 4 mrd. Svarte du 5 mrd. hadde du ikke lest boka godt nok. Berlinmuren rakk aldri å falle, og Sovjetunionen levde i beste velgående ut min skoletid godt utpå nittitallet.

Altså, jeg ble jo en jævel på å underyte og pugge utdatert informasjon, men det skjedde noe med respekten for skolen på veien.

 

Disse eksemplene du kommer med er jo helt absurde! Ikke rart at folk mister respekten for skolen....

[Hactar]

1 time siden, Anastasha skrev:

Disse eksemplene du kommer med er jo helt absurde! Ikke rart at folk mister respekten for skolen....

Jeg tror ikke noen lærer hadde sluppet unna med den slags absurditet nå, heldigvis. Skolen er mye mer gjennomsiktig og regulert utenfra i dag, på både godt og vondt.

[AnonymBruker]

Den ‎06‎.‎03‎.‎2016 at 17.29, Anastasha skrev:

Har du interesse for pedagogikk og/eller gode eller dårlige eksempler på læreres praksis?

Selv om lærerne sier at alle bærbare datamaskiner og mobiltelefoner egentlig  skal være slått av / lagt vekk i timene....

Studenter påstår at "det tar jo så fryktelig lang tid å skru på maskinen igjen" så de mener at datamaskinene heller kan stå på - og hvis de har behov for maskinen så slipper de å slå på maskinen hver gang det er behov for den.....

Men elevene har jo egentlig ikke behov for datamaskinene sine i timene. De aller fleste timene går bare ut på å lese noen kapitel i lære-bøkene, og så løse noen oppgaver / spørsmål. Hvor både spørsmål og svar skal stå i skole-bøkene. Men elevene kan spille dataspill, surfe på internett, eller sende tekstmeldinger gjennom heile timen, uten at noen av lærerne gidder å bry seg om det....

Anonymkode: 0f38b...e47