Dårlig samarbeid m ex

[fruenge]

Jeg et så i tvil om hva jeg skal gjøre for å bedre denne situasjonen. Min ex er så bitter på meg at jeg har gått fra han. Vi har en sønn med spesielle behov som trenger stor grad av stabilitet og som lett blir utrygg. Vi er i kontakt med BUP og BV og de er alle enige om at det er høyt støunivå mellom ex og meg og vi trenger å jobbe med tillit til vår sønn. Likevel sp klarer min ex å forlate sønnen vår når han skulle kjøre han på trening (fordi han ble sint på meg) han sier at han er på forretningsreise men slnn finner ut at han har reist på ferie og bli helt ute av seg da han finner ut at far har løyet til hsn. Så i gårr var han jos far og jeg ble oppringt av en fortvilet sønn for da hadde far kjørt fra han i bilen mens han sto på ski. Ex unnskylder seg med etterpå at han hadde sagt ifra til han for han skulle på butikken. Om det er sant vet jeg ikke, men det er uvesentlig, sønnen vår var redd. Snakker m eksen om dette i dag v overlevering og han bare sier jeg vil irettesette han. Hva i alle dager skal jeg gjøre jeg har stilt så store spm om hans foreldrekompetNse at tom bv synes jeg sier mye. Men alt jeg vil ha er hjelp til far som ikke selv forstår at han trenger hjelp. Og ja, jeg jobber m med selv og får veiledning. Som bv sier jeg er veiledningsbar og tar til meg ting og gjør forandringer. Men vi er jo to, det hjelper ikke at bare den ene innrømmer mangler når vi har 50/50

[stan]

Det er vanskelig å forandre et menneske som selv ikke vil, eller ser behovet for forandring. 

Så ikke planlegg eller regn med at noen endring skjer. Ingen, heller ikke barnevernet kan tvinge han. 

Konsekvensen kan være at far blir mer og mer marginal i forhold til barnet. Kanskje 50-50 ikke er rett. 

Lykke til. 

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt stor konflikt med far, og hadde veiledning hos BUP. Far og jeg skulle i utgangspunktet ha veiledning hver for oss, men far ville ikke stille. Er litt som i din situajson, far er bitter og lar alt gå ut over meg. 

Siden jeg hadde veiledning alene, fikk jeg litt tid til å gå gjennom hvordan jeg oppførte meg, og hva jeg kunne gjøre bedre, særlig med tanke på å minske konfliktnivået med far. Som hønemor var det tungt å svelge at jeg ikke kan "redde" barnet mitt fra det som jeg oppfattet som problem, men jeg fikk veiledning til å hanskes med sånne situasjoner. Jeg håper at din eks er mer villig til å stille på veiledning, og at han også skjønner at han kanskje kan skape vansklige situasjoner for barnet, og at det ikke bare er du som står for alle problem (det var nemlig slik hos oss at far la skylden på meg for absolutt alt, men heldigvis så så BUP at virkelig heten ikke er sånn) 

Be om mer hjelp hos BUP, og be om at dere skal få veiledning hver for dere (hos samme behandler) slik dere får syn fra begge sider, og be om råd til hvordan både du og far skal opptre. Det er veldig trist når man ser barnet sitt er redd og sint, og man føler man ikke kommer gjennom hos den andre forelderen. Kan i alle fall råde deg til IKKE å ta opp problem med far der og da, la alt gå gjennom BUP, slik dere minsker konfliktnivået. Tror det er ganske viktig at far får høre det fra en nøytral tredjepart at enkelte av hans handlinger ikke er bra for sønnen deres. Jeg skjønner at dette ikke er lett, særlig når du får telefon fra en fortvilet sønn...  Nå vet jeg ikke alderen på sønnen din og hvor lenge din eks var borte, men far må få avklart hva sønnen din er redd for - og han må høre det fra BUP. 

Jeg ønsker deg lykke til, og håper at både du og far kan få til et bedre samarbeid som sikrer sønnen deres en stabil hverdag. 

Anonymkode: f4f5a...f3d

[Gjest AryaKillie]

Man har ikke 50/50-ordning for et barn som har spesielle behov, tilpasningsvansker og som lett blir utrygg. Det er da for faen lov å tenke!!

[Peter007]

Her er mye synsinger. Hvordan bosted òg samvær burde være er forskjellig. En kan nok ikke si den  ene andelen samvær er bedre enn den andre.

Genrelt er der barn med spesielle behov som fungerer ypperlig med delt bosted. Det handler mer om de involverte foreldrene enn barnets status. Videre vil ungdommer lettere styre sitt samvær selv. Ved spesielle behov ungdommer er dette langt fra så utbredt. Her handler det mer om motivering og tilrettelegging, fra den som skal være sammen med denne ungdommen. For mange I denne gruppen er forutsigbarhet viktig. Men samtidig trene på at uforutsigbare hendelser oppstår. Dette kan øves ved å legge inn øvelser. Ungdom med spesielle behov et ofte svært tilpasningsdyktige bare en gjør det riktig. Dette I større grad enn normalfungerende ungdom. Dette avhenger av behovet oppfølging og selvstendighet.

Jeg ser nå utfra det TS. forteller at hendelser ikjeg alltid er like heldige. TS.tar opp bitterhet fra far som et hovedproblem for de uheldige hendelsene. Noe kan sikkert skyldes manglende kompetanse og forglemmelse.

Veiledning hos og med fienden. Hvem vil vel dette? Ja mor og BV oppfattes ofte som  fienden ofte I slike situasjoner. Hva har skapt dette hatet mot mor? Bitterhet er en form for hat? Føler far seg lurt, forbigått eller på annen måte urettferdig behandlet? Jeg tror ofte løsningen ligger her. Gå løst opp dette. Jeg vil tro at TS.selv ser at hun selv ikke alltid handledom hun burde. Det et lett og heller bensin på bålet selv om en ikke alltid mener dette. 

Det er interessant hva som er inn I hodet på mennesker. Jeg har I flere tråder antydet at phsykolog hjelp I en tidlig fase er viktig. Dette før alle mulige negative holdninger får feste hos den enkelte. Hvis det skulle være far som er den som burde endre seg her. Hvorfor får ikke han hjelp til å få orden på tanker. Det er kun den vanlige psykolog køen som finnes. Denne er kostbar og sjelden. Det hjelper ikke tvinge noen til veiledning så lenge det er fienden som taler I mot; enten direkte eller indirekte. Fienden er her mor og hennes medsammensvorne hos BV NAV og BUP.

Vi har et system for barna men ikke for de som skal ta seg av de. Prinsippet er enkelt. En må inn I hodet på den enkelte for å kunne løse utfordringer. Dette har ikke den offentlige saksbehandler kompetanse til òg skal heller ikke ha dette.

Veiledning fra de offentlige saksbehandlere er mer en opplysnings-tjeneste på hva en kan gjøre for å klare løse utfordringer. Dette er rett og slett vanlig offentlig opplysningslikt. Samtidig har de samme en rolle I og fatte vedtak. Da blir det feil at de skal leke hobby-phsykolog som enkelte mener de kan. Dette blir bukken over havresekken når vedtak om de samme tema skal gjøres. 

Derfor blir dette også fienden. Vondt blir være kan en konkludere. 

 

Endret 9. mars 2016 av Peter007