Venninnedrama! Er jeg en dårlig person som prioriterer meg selv? Langt.

[AnonymBruker]

Dette blir et skikkelig syteinnlegg, med både jentedrama og bagatellisering. Men jeg føler at jeg har holdt dette inne så lenge, at folk her inne bare må stemple meg som et forferdelig barnslig menneske, så lenge jeg får lettet på tankene mine.

Jeg ha en venninne, la oss kalle henne Synne, som jeg totalt utmattet og traurig av. At mange av problemene ligger i meg, ja, det er jeg klar over. Det er likevel noe med denne venninnen som trigger en eller annen følelse av selvforakt og usikkerhet i meg, og jeg er nesten overbevist om at dette er noe venninnen min liker og vokser av, da jeg kjenner flere personer som har fortrodd seg med en noenlunde lik beskrivelse av henne til meg. 

Synne har alltid vært pen, og hun kommer fra en familie med bare pene kvinner. Og jeg mener virkelig at Synne er utrolig pen. Så pen at hun har flere titalls, sikkert hundrevis, av venneforespørsler på Facebook fra gutter hun aldri har møtt. Hun blir sjekket opp på hver eneste fest/arrangement hun drar på (trenger ikke inneholde alkohol), og gutter tuter på henne når hun går langs gata. Hun er en fryd for øyet, og vi i jentegjengen har alltid misunnet henne for dette, selvfølgelig på en moderat og genuin måte. At folk nå skal kommentere at jeg bare misliker henne fordi jeg er sjalu, er bare unødvendig. Jeg er sjalu, ja, jeg har ingen problemer med å innrømme det, men det skal sies at jeg syns alle venninnene mine er kjempepene (noe jeg forteller dem ofte), uten at jeg har samme problem med dem.

Selv har jeg aldri vært spesielt nydelig. Jeg har alltid blitt beskrevet som en guttejente, da jeg har "nerdete" interesser, tidligere ikke har brukt mye sminke eller brydd meg spesielt om hvilke klær jeg har gått i, og jeg har alltid gått veldig godt overens med gutter (jeg har flest venninner, altså), uten å seksualisere dem på noen som helst måte. Jeg kommer også fra et hjem med veldig dårlig råd, og har dermed ikke kunne velge å vrake i klær eller tilbehør i barndommen. Det er først nå jeg begynner å få draget hos guttene. Jeg har gått ned 20 kilo, jobber deltid vedsiden av skolen, og har dermed både interesse for å ta vare på meg selv, og penger til å kjøp klær og sminke. Jeg syns det er veldig hyggelig når gutter sjekker meg opp, og skjønner dermed at Synne er stolt over å alltid bli headhuntet av gutter.

Synne er også veldig klar over at hun er pen. Dette syns jeg generelt er aller tiders, da jeg er veldig imot trenden om at jenter ikke skal få være fornøyd med eget utseende uten å bli stemplet som selvgode eller bitchy. Det jeg derimot ikke har sansen for, er hvordan Synne har et behov for å kommentere oppmerksomheten hun får hos gutter, ved hver eneste anledning hun får. Som nevnt tidligere har jeg ikke vært populær hos guttene før, og jeg har gitt uttrykk for at dette har vært noe som har gjort meg trist. Da har det ikke vært morsomt å henge med en venninne som iløpet av et møte, nevner en anledning hvor en gutt har sjekket henne opp minst 2-3 ganger. I tillegg ler hun av guttene som prøver seg på henne, og snakker ned om dem fordi hun ikke syns de er attraktive nok for henne. Hun kommenterer også alltid guttene som går forbi, type "åh, se så kjekk han er! Jeg tror jeg skal gå og hente et glass vann akkurat i det han er der", før hun går rak i ryggen bort for å blikkflørte med denne fyren, uavhengig av om hun er i et forhold eller ikke. Hvis jeg har sagt noe rart eller mistet noe i gulvet mens en gutt har gått forbi, kan hun finne på å si "Åh, TS, du dummet meg ut!". Jeg har gitt beskjed om at jeg ikke ønsker å være på utstilling  for gutter hver gang vi møtes, da jeg ikke syns det er komfortabelt, og at jeg skulle ønske at vi kunne la være å snakke om temaer angående utseende og sjekking hver gang vi møtes, da jeg syns det er irrelevante temaer når vi begge er i et forhold(jeg har vært sammen med kjæresten min i 3 år), samt småoverfladisk. Jeg bruker bare å høre på hva hun har å si om gutter, og så dreier jeg samtalen over på noe annet. For meg er det ikke så interessant å le av andre som ikke scorer 10/10 på skalaen. Jeg liker selvfølgelig å diskutere ny sminke og klær og slikt, men når det blir så ekstremt og fanatisk, syns jeg det er unødvendig. 

Problemet er at Synne har en måte å snakke seg selv opp på, ved å snakke andre ned. Hun gjør dette på en veldig indirekte og manipulerende måte. Hvis vi f.eks. har en felles venninne som er veldig tykk, kan Synne finne på å si "Åh, denne venninnen har så pen kropp. Hun er så slank og pen, jeg skulle ønske jeg var som henne. Syns ikke du hun er slank?", å altså si det stikk motsatte av hva som stemmer med denne venninnen, og dermed legge opp til at motparten (altså jeg), skal si at hun er overvektig, sånn at hun kan fortsette ved å kommentere negative ting om denne venninnen. Hun kommenterer også ting på andre på denne måten. Synne sier f.eks. ofte at hun er veldig glad for at hun er høy, og vi har en venninne som er veldig lav og ganske usikker pga dette. Da har Synne flere ganger sagt "Åh, du er så søt som er lav. Jeg skulle ønske jeg var så lav. Det er det første man merker når du kommer inn i rommet, at du er unormalt lav. Men det er søtt", fullt klar over at venninnen vår hater at folk kommenterer høyden hennes. Synne har også snakket veldig mye om at hun gleder seg til å ta restalyne, fordi hun vil ha store lepper. Til meg sa hun engang "Det er in med store lepper nå, alle vil ha det. Jeg skjønner jo det, for det er kjempefint med store lepper, og det syns alle. Du er forresten så søt, for du har kjempesmå lepper!". Og da begynte jeg selvfølgelig å tenke over leppene mine, noe jeg aldri har gjort før. Og ja, de er små, men hvorfor kommentere det til meg i samme setning som du sier det er stygt?  Synne og jeg er i samme jentegjeng, som består av åtte venninner. Alle jentene har hatt problemer med Synne, men ingen greier å sette ord på hva det er med oppførselen hennes som gjør dem slitne og lei.

Jeg har tidligere hatt problemer med utmattelse og mild angst, noe jeg har vært åpen om til venninnene mine. Det er over nå, og å være sliten har ikke vært et stort problem siden før jeg begynte på ny skole. Jeg er veldig fornøyd med at klassekameratene mine ikke vet noe om mine tidligere problemer. Sist jeg var på fest, var jeg og en venninne på tur til å dra litt tidlig (halv to-to), fordi vi syns festen var dårlig. Da ropte Synne, så alle kunne høre, "Åh, er du sliten TS???". Hadde dette vært et engangstilfelle, hadde ikke dette vært et problem, men Synne bruker ofte mine tidligere problemer imot meg, føler jeg. Hvis jeg sier nei til å møte henne, fordi jeg vil slappe av hjemme med familien f.eks., kan hun finne på å si "ja, du er vel sliten, du da" på en veldig nedtalende måte, selv om jeg sier at det ikke handler om det, eller så kan hun slenge på en "åh, ja, jeg regnet med at du kom til å si nei som vanlig, du er vel sliten, heheh", selv om vi møttes igår og jeg ikke sier ofte nei. Dette gjør meg lei meg, for jeg føler ikke at gode venninner skal si sånt til hverandre, uansett om det er ondsinnet eller ikke. Man trenger ikke å bli påminnet slik hele tiden. Dette har jeg også sagt til henne, uten at det har endret noe. Synne blir også irritert når jeg ikke forteller andre venninners hemmeligheter til henne. "Ja, du er en så god og trofast venn, TS" sier hun kjempesarkastisk, tydelig snurt over at jeg ikke deler andres hemmeligheter med henne.

Jeg har en kompis som jeg hadde veldig god kontakt med før. Vi snappet hver dag og hadde det veldig morsomt sammen, på en ikke-seksuell eller -følelsesmessig måte. Synne så at jeg fikk en snap av ham for en stund siden, og spurte hvem det var. Så sa hun "kanskje jeg burde legge ham til", og jeg trodde selvfølgelig at hun tullet, så jeg bare lo. Men neida, hun legger til kompisen min på snap, selv om hun aldri har møtt ham og ikke har noen tilkobling til ham uten om meg. Hun snapper med ham hver dag og ender opp på 1.plassen hans. Det skal sies at kompisen min ikke er Synnes type i det hele tatt, og at hun adda han før hun så hvordan han så ut (han er absolutt ikke stygg, bare ikke 10/10). Jeg fortalte henne at jeg syns det er dårlig gjort av henne å legge til en person som hun ikke kjenner, bare fordi jeg og han har et godt forhold. "Når jeg endelig prater med en gutt som liker meg godt, som du ikke kjenner, gjør du det her" sa jeg, og da begynte Synne og le og spilte overrasket og sa "men herregud TS, hva er galt med deg??". Jeg er bare så lei av at hun ikke gir seg før hun har alle gutters oppmerksomhet. Da jeg, henne og kjæresten min var og badet engang, hadde hun pakket ned en shorts og en sports-BH for å bade i. Da hun fikk høre at typen min skulle være med, måtte vi kjøre hjem til henne sånn at hun kunne hente string og BH, slik at hun kunne bade i det istedet. Jeg brydde meg ikke så mye, kjæresten min elsker jo meg og jeg vet at han syns jeg er verdens peneste, men jeg syns det er så unødvendig av Synne.

Og jeg vet det virker som at problemet ligger i meg, fordi jeg er nærtagende, men som sagt hadde det ikke vært et problem for meg at Synne spiller på utseende og flørter i hytt og pine, om hun ikke dro meg inn i det hele, og fikk meg til å føle meg dårlig fordi jeg ikke er sånn. Jeg har mange venninner som bruker utseendet til sin fordel, det tror jeg til et viss punkt er normalt, men ingen av dem trykker andre ned ved å gjøre det. Synne overdriver også det meste, og hun duser ned sine egne problemer. Det framstår alltid som om hun ikke har noen plager i hverdagen, og det gjør at jeg føler meg så unormal for at jeg har hverdagsproblemer osv. Hun sier ofte at "Jeg er så glad for at jeg ikke har noe jeg sliter med". Greit, det er kjempebra at venninnene mine ikke har store problemer, men jeg syns ikke hun trenger å kommentere det hele tiden.

Så ja, jeg skriver dette for å få luftet tankene mine. Jeg har konfrontert Synne med dette, og sagt at det mest sannsynlig ligger hos meg, men at jeg ikke orker at vi skal gjøre oss til for hver eneste gutt vi treffer på gata når vi er sammen. Jeg er lei av å høre "Åh, se, han stirrer på meg" hele tiden, for jeg bryr meg rett og slett ikke. Gutter stirrer på meg også, men jeg er i et forhold og det spiller dermed ikke så stor rolle for meg hva andre gutter tenker. Rett etter episoden med kompisen min og Synne, slettet jeg henne fra Facebook, og jeg sa at jeg trengte litt tid til å tenke på vennskapet. Synne var altså kjempesint på meg fordi jeg konfronterte henne om kompisen min, og hun så ikke på meg i gangen på skolen engang. Hun svarte ikke da jeg snakket til henne eller noe. Da sa jeg til henne at hvis hun ikke engang kan se på meg, så vil ikke jeg ha henne som venn på Facebook. Venninnene i jentegjengen merket at det var noe mellom oss, da Synne aldri snakket til meg. Jeg oppførte meg hyggelig mot henne, da jeg syns at man skal kunne behandle hverandre med respekt og ikke ødelegge jentekvelder bare fordi man har uenigheter seg i mellom. En kveld jeg ikke var der, spurte jentene Synne om hva som foregikk, og da sa Synne at hun ikke hadde merket noe, og at vi var venner og at det ikke hadde skjedd noe mellom oss. "åi, hun har slettet meg på Facebook!" utbrøt hun, og latet som om hun ikke visste det, selv om vi hadde diskutert saken før. Dette for å stille meg i et dårlig lys, og fremstille henne selv som moden og uavhengig av meg.

Ååh, det var godt å få ut, kjenner jeg. Jeg blir bare så forvirret. Er jeg en forferdelig person fordi jeg slettet Synne fra Facebook? Er det ikke opp til meg hvilke venninner jeg skal ha i livet mitt? Burde ikke jeg få prioritere min lykke og selvfølelse fremfor et vennskap? Jeg er bare så sliten av alle hersketeknikkene, og at man ikke kan konfrontere henne om noe. Jeg vet at en av mine beste egenskaper, er at jeg er såpass direkte og ikke har problemer med å snakke om ting. Men jeg kan jo ikke snakke med noen som sier én ting til meg, og en annen til andre folk. Man føler seg veldig lite verdt når man ikke er verdt et blikk, engang.

Anonymkode: ffd63...22f

[fullkornspasta]

Kunne nesten vært jeg som hadde skrevet dette! 

Jeg syns absolutt man skal sette seg selv først. Hvis du ikke trives i vennskapet, så burde du ende det. Lykke til  

[AnonymBruker]

Synne virker utrolig slitsom, og jeg lurer på hva du får ut av dette "vennskapet"? Er du venn med henne kun fordi dere er i samme gjeng? Dette ville vært alt for mye drama for min smak....

Anonymkode: b761a...dd9

[AnonymBruker]

Jeg orket ikke å lese alt, men det virker som om all selvtilliten til Synne ligger i utseendet hennes og at hun har blitt avhengig av jevnlige egoboost. Det er synd for det viktigste er jo å ha selvtillit på, og få bekreftelse på, at man er et godt menneske. 

Du får bare roe ned kontakten og minne deg selv på den selvtilliten som betyr noe går ikke på hvordan man ser ut, men hvem man er som menneske. 

Anonymkode: 5c837...e5d

[AnonymBruker]

Er dere fortsatt på VGS? Høres ikke som om hun har utviklet seg mentalt siden VGS, iallfall. For henne er det fortsatt status og selvtillit å kunne manipulere andre og få mer oppmerksomhet. Hun måler fortsatt sin verdi etter hvor ettertraktet hun er.

Synd for henne, hun takler ikke at du får mer oppmerksomhet fra en gutt. Hun er dømt til å leve i en evig stresspiral der hun alltid må legge inn en innsats for å fortsette å få denne type bekreftelse om hun ikke vokser opp.

Dersom du noensinne trenger å få henne til å holde munn, så tenker jeg noe sånt ville vært effektivt mot henne: du tror alle liker deg du, Synne, men egentlig ler alle av deg og baksnakker deg så raskt du går ut av rommet. Og gutta ler av deg fordi de merker at du er så oppmerksomhetssyk. Men de syns det er morsomt å kødde med deg da.

Anonymkode: 324d2...9ac

[Kvinne87Rogaland]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dere fortsatt på VGS? Høres ikke som om hun har utviklet seg mentalt siden VGS, iallfall. For henne er det fortsatt status og selvtillit å kunne manipulere andre og få mer oppmerksomhet. Hun måler fortsatt sin verdi etter hvor ettertraktet hun er.

Synd for henne, hun takler ikke at du får mer oppmerksomhet fra en gutt. Hun er dømt til å leve i en evig stresspiral der hun alltid må legge inn en innsats for å fortsette å få denne type bekreftelse om hun ikke vokser opp.

Dersom du noensinne trenger å få henne til å holde munn, så tenker jeg noe sånt ville vært effektivt mot henne: du tror alle liker deg du, Synne, men egentlig ler alle av deg og baksnakker deg så raskt du går ut av rommet. Og gutta ler av deg fordi de merker at du er så oppmerksomhetssyk. Men de syns det er morsomt å kødde med deg da.

Anonymkode: 324d2...9ac

Så du mener TS skal synke ned til Synnes nivå, og prøve å såre henne? Da er jo hele poenget borte - da er hun jo ikke noe bedre.

TS, det beste her er å holde kontakten på et minimum. Jeg forstår det slik at dere er sammen i en venninnegjeng, og da er det ikke så lett å kutte henne ut. Du får bare godta at det er slik hun er, og ignorere utsagnene hennes. Hun er antageligvis usikker selv, det er derfor hun prøver å dra alle andre ned. Hadde hun vært 100% selvsikker og lykkelig, hadde hun ikke hatt det behovet. For hvis en jente ikke har annet enn utseende å skilte med, er hun som regel ikke interessant over lengre tid for en gutt med litt mellom ørene. Hun er på desperat jakt etter anerkjennelse, og jeg synes litt synd på henne. 

Vær glad for at du er som du er, TS, og ta det Synne sier med en klype salt. En dag kommer du til å se at Synne er ikke verdt den misunnelsen du har kjent....

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Vær glad for at du er som du er, TS, og ta det Synne sier med en klype salt. En dag kommer du til å se at Synne er ikke verdt den misunnelsen du har kjent....

 

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synne virker utrolig slitsom, og jeg lurer på hva du får ut av dette "vennskapet"? Er du venn med henne kun fordi dere er i samme gjeng? Dette ville vært alt for mye drama for min smak....

Anonymkode: b761a...dd9

Takk for svar! Ja, hun er veldig slitsom, og hovedgrunnen til at vi ses på deg jevnlige, er at hun er i samme jentegjeng som meg  

Anonymkode: ffd63...22f

[Gjest Blomsterert]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette blir et skikkelig syteinnlegg, med både jentedrama og bagatellisering. Men jeg føler at jeg har holdt dette inne så lenge, at folk her inne bare må stemple meg som et forferdelig barnslig menneske, så lenge jeg får lettet på tankene mine.

Jeg ha en venninne, la oss kalle henne Synne, som jeg totalt utmattet og traurig av. At mange av problemene ligger i meg, ja, det er jeg klar over. Det er likevel noe med denne venninnen som trigger en eller annen følelse av selvforakt og usikkerhet i meg, og jeg er nesten overbevist om at dette er noe venninnen min liker og vokser av, da jeg kjenner flere personer som har fortrodd seg med en noenlunde lik beskrivelse av henne til meg. 

Synne har alltid vært pen, og hun kommer fra en familie med bare pene kvinner. Og jeg mener virkelig at Synne er utrolig pen. Så pen at hun har flere titalls, sikkert hundrevis, av venneforespørsler på Facebook fra gutter hun aldri har møtt. Hun blir sjekket opp på hver eneste fest/arrangement hun drar på (trenger ikke inneholde alkohol), og gutter tuter på henne når hun går langs gata. Hun er en fryd for øyet, og vi i jentegjengen har alltid misunnet henne for dette, selvfølgelig på en moderat og genuin måte. At folk nå skal kommentere at jeg bare misliker henne fordi jeg er sjalu, er bare unødvendig. Jeg er sjalu, ja, jeg har ingen problemer med å innrømme det, men det skal sies at jeg syns alle venninnene mine er kjempepene (noe jeg forteller dem ofte), uten at jeg har samme problem med dem.

Selv har jeg aldri vært spesielt nydelig. Jeg har alltid blitt beskrevet som en guttejente, da jeg har "nerdete" interesser, tidligere ikke har brukt mye sminke eller brydd meg spesielt om hvilke klær jeg har gått i, og jeg har alltid gått veldig godt overens med gutter (jeg har flest venninner, altså), uten å seksualisere dem på noen som helst måte. Jeg kommer også fra et hjem med veldig dårlig råd, og har dermed ikke kunne velge å vrake i klær eller tilbehør i barndommen. Det er først nå jeg begynner å få draget hos guttene. Jeg har gått ned 20 kilo, jobber deltid vedsiden av skolen, og har dermed både interesse for å ta vare på meg selv, og penger til å kjøp klær og sminke. Jeg syns det er veldig hyggelig når gutter sjekker meg opp, og skjønner dermed at Synne er stolt over å alltid bli headhuntet av gutter.

Synne er også veldig klar over at hun er pen. Dette syns jeg generelt er aller tiders, da jeg er veldig imot trenden om at jenter ikke skal få være fornøyd med eget utseende uten å bli stemplet som selvgode eller bitchy. Det jeg derimot ikke har sansen for, er hvordan Synne har et behov for å kommentere oppmerksomheten hun får hos gutter, ved hver eneste anledning hun får. Som nevnt tidligere har jeg ikke vært populær hos guttene før, og jeg har gitt uttrykk for at dette har vært noe som har gjort meg trist. Da har det ikke vært morsomt å henge med en venninne som iløpet av et møte, nevner en anledning hvor en gutt har sjekket henne opp minst 2-3 ganger. I tillegg ler hun av guttene som prøver seg på henne, og snakker ned om dem fordi hun ikke syns de er attraktive nok for henne. Hun kommenterer også alltid guttene som går forbi, type "åh, se så kjekk han er! Jeg tror jeg skal gå og hente et glass vann akkurat i det han er der", før hun går rak i ryggen bort for å blikkflørte med denne fyren, uavhengig av om hun er i et forhold eller ikke. Hvis jeg har sagt noe rart eller mistet noe i gulvet mens en gutt har gått forbi, kan hun finne på å si "Åh, TS, du dummet meg ut!". Jeg har gitt beskjed om at jeg ikke ønsker å være på utstilling  for gutter hver gang vi møtes, da jeg ikke syns det er komfortabelt, og at jeg skulle ønske at vi kunne la være å snakke om temaer angående utseende og sjekking hver gang vi møtes, da jeg syns det er irrelevante temaer når vi begge er i et forhold(jeg har vært sammen med kjæresten min i 3 år), samt småoverfladisk. Jeg bruker bare å høre på hva hun har å si om gutter, og så dreier jeg samtalen over på noe annet. For meg er det ikke så interessant å le av andre som ikke scorer 10/10 på skalaen. Jeg liker selvfølgelig å diskutere ny sminke og klær og slikt, men når det blir så ekstremt og fanatisk, syns jeg det er unødvendig. 

Problemet er at Synne har en måte å snakke seg selv opp på, ved å snakke andre ned. Hun gjør dette på en veldig indirekte og manipulerende måte. Hvis vi f.eks. har en felles venninne som er veldig tykk, kan Synne finne på å si "Åh, denne venninnen har så pen kropp. Hun er så slank og pen, jeg skulle ønske jeg var som henne. Syns ikke du hun er slank?", å altså si det stikk motsatte av hva som stemmer med denne venninnen, og dermed legge opp til at motparten (altså jeg), skal si at hun er overvektig, sånn at hun kan fortsette ved å kommentere negative ting om denne venninnen. Hun kommenterer også ting på andre på denne måten. Synne sier f.eks. ofte at hun er veldig glad for at hun er høy, og vi har en venninne som er veldig lav og ganske usikker pga dette. Da har Synne flere ganger sagt "Åh, du er så søt som er lav. Jeg skulle ønske jeg var så lav. Det er det første man merker når du kommer inn i rommet, at du er unormalt lav. Men det er søtt", fullt klar over at venninnen vår hater at folk kommenterer høyden hennes. Synne har også snakket veldig mye om at hun gleder seg til å ta restalyne, fordi hun vil ha store lepper. Til meg sa hun engang "Det er in med store lepper nå, alle vil ha det. Jeg skjønner jo det, for det er kjempefint med store lepper, og det syns alle. Du er forresten så søt, for du har kjempesmå lepper!". Og da begynte jeg selvfølgelig å tenke over leppene mine, noe jeg aldri har gjort før. Og ja, de er små, men hvorfor kommentere det til meg i samme setning som du sier det er stygt?  Synne og jeg er i samme jentegjeng, som består av åtte venninner. Alle jentene har hatt problemer med Synne, men ingen greier å sette ord på hva det er med oppførselen hennes som gjør dem slitne og lei.

Jeg har tidligere hatt problemer med utmattelse og mild angst, noe jeg har vært åpen om til venninnene mine. Det er over nå, og å være sliten har ikke vært et stort problem siden før jeg begynte på ny skole. Jeg er veldig fornøyd med at klassekameratene mine ikke vet noe om mine tidligere problemer. Sist jeg var på fest, var jeg og en venninne på tur til å dra litt tidlig (halv to-to), fordi vi syns festen var dårlig. Da ropte Synne, så alle kunne høre, "Åh, er du sliten TS???". Hadde dette vært et engangstilfelle, hadde ikke dette vært et problem, men Synne bruker ofte mine tidligere problemer imot meg, føler jeg. Hvis jeg sier nei til å møte henne, fordi jeg vil slappe av hjemme med familien f.eks., kan hun finne på å si "ja, du er vel sliten, du da" på en veldig nedtalende måte, selv om jeg sier at det ikke handler om det, eller så kan hun slenge på en "åh, ja, jeg regnet med at du kom til å si nei som vanlig, du er vel sliten, heheh", selv om vi møttes igår og jeg ikke sier ofte nei. Dette gjør meg lei meg, for jeg føler ikke at gode venninner skal si sånt til hverandre, uansett om det er ondsinnet eller ikke. Man trenger ikke å bli påminnet slik hele tiden. Dette har jeg også sagt til henne, uten at det har endret noe. Synne blir også irritert når jeg ikke forteller andre venninners hemmeligheter til henne. "Ja, du er en så god og trofast venn, TS" sier hun kjempesarkastisk, tydelig snurt over at jeg ikke deler andres hemmeligheter med henne.

Jeg har en kompis som jeg hadde veldig god kontakt med før. Vi snappet hver dag og hadde det veldig morsomt sammen, på en ikke-seksuell eller -følelsesmessig måte. Synne så at jeg fikk en snap av ham for en stund siden, og spurte hvem det var. Så sa hun "kanskje jeg burde legge ham til", og jeg trodde selvfølgelig at hun tullet, så jeg bare lo. Men neida, hun legger til kompisen min på snap, selv om hun aldri har møtt ham og ikke har noen tilkobling til ham uten om meg. Hun snapper med ham hver dag og ender opp på 1.plassen hans. Det skal sies at kompisen min ikke er Synnes type i det hele tatt, og at hun adda han før hun så hvordan han så ut (han er absolutt ikke stygg, bare ikke 10/10). Jeg fortalte henne at jeg syns det er dårlig gjort av henne å legge til en person som hun ikke kjenner, bare fordi jeg og han har et godt forhold. "Når jeg endelig prater med en gutt som liker meg godt, som du ikke kjenner, gjør du det her" sa jeg, og da begynte Synne og le og spilte overrasket og sa "men herregud TS, hva er galt med deg??". Jeg er bare så lei av at hun ikke gir seg før hun har alle gutters oppmerksomhet. Da jeg, henne og kjæresten min var og badet engang, hadde hun pakket ned en shorts og en sports-BH for å bade i. Da hun fikk høre at typen min skulle være med, måtte vi kjøre hjem til henne sånn at hun kunne hente string og BH, slik at hun kunne bade i det istedet. Jeg brydde meg ikke så mye, kjæresten min elsker jo meg og jeg vet at han syns jeg er verdens peneste, men jeg syns det er så unødvendig av Synne.

Og jeg vet det virker som at problemet ligger i meg, fordi jeg er nærtagende, men som sagt hadde det ikke vært et problem for meg at Synne spiller på utseende og flørter i hytt og pine, om hun ikke dro meg inn i det hele, og fikk meg til å føle meg dårlig fordi jeg ikke er sånn. Jeg har mange venninner som bruker utseendet til sin fordel, det tror jeg til et viss punkt er normalt, men ingen av dem trykker andre ned ved å gjøre det. Synne overdriver også det meste, og hun duser ned sine egne problemer. Det framstår alltid som om hun ikke har noen plager i hverdagen, og det gjør at jeg føler meg så unormal for at jeg har hverdagsproblemer osv. Hun sier ofte at "Jeg er så glad for at jeg ikke har noe jeg sliter med". Greit, det er kjempebra at venninnene mine ikke har store problemer, men jeg syns ikke hun trenger å kommentere det hele tiden.

Så ja, jeg skriver dette for å få luftet tankene mine. Jeg har konfrontert Synne med dette, og sagt at det mest sannsynlig ligger hos meg, men at jeg ikke orker at vi skal gjøre oss til for hver eneste gutt vi treffer på gata når vi er sammen. Jeg er lei av å høre "Åh, se, han stirrer på meg" hele tiden, for jeg bryr meg rett og slett ikke. Gutter stirrer på meg også, men jeg er i et forhold og det spiller dermed ikke så stor rolle for meg hva andre gutter tenker. Rett etter episoden med kompisen min og Synne, slettet jeg henne fra Facebook, og jeg sa at jeg trengte litt tid til å tenke på vennskapet. Synne var altså kjempesint på meg fordi jeg konfronterte henne om kompisen min, og hun så ikke på meg i gangen på skolen engang. Hun svarte ikke da jeg snakket til henne eller noe. Da sa jeg til henne at hvis hun ikke engang kan se på meg, så vil ikke jeg ha henne som venn på Facebook. Venninnene i jentegjengen merket at det var noe mellom oss, da Synne aldri snakket til meg. Jeg oppførte meg hyggelig mot henne, da jeg syns at man skal kunne behandle hverandre med respekt og ikke ødelegge jentekvelder bare fordi man har uenigheter seg i mellom. En kveld jeg ikke var der, spurte jentene Synne om hva som foregikk, og da sa Synne at hun ikke hadde merket noe, og at vi var venner og at det ikke hadde skjedd noe mellom oss. "åi, hun har slettet meg på Facebook!" utbrøt hun, og latet som om hun ikke visste det, selv om vi hadde diskutert saken før. Dette for å stille meg i et dårlig lys, og fremstille henne selv som moden og uavhengig av meg.

Ååh, det var godt å få ut, kjenner jeg. Jeg blir bare så forvirret. Er jeg en forferdelig person fordi jeg slettet Synne fra Facebook? Er det ikke opp til meg hvilke venninner jeg skal ha i livet mitt? Burde ikke jeg få prioritere min lykke og selvfølelse fremfor et vennskap? Jeg er bare så sliten av alle hersketeknikkene, og at man ikke kan konfrontere henne om noe. Jeg vet at en av mine beste egenskaper, er at jeg er såpass direkte og ikke har problemer med å snakke om ting. Men jeg kan jo ikke snakke med noen som sier én ting til meg, og en annen til andre folk. Man føler seg veldig lite verdt når man ikke er verdt et blikk, engang.

Anonymkode: ffd63...22f

Ojoj. Denne venninnen din har nok en stor usikkerhet i seg,og er ekstremt opptatt av bekreftelse på det hun har selvtillit på,utseendet. Men hun er passiv-aggressiv (derav de fordekte stikkene) også. Manipulerende og dominerende. Overhodet ingen god venn,eller,venn i det hele tatt.

Tenk over om du orker å ha en person som krever så mye fra deg. Er hun virkelig verdt det? 

 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Så du mener TS skal synke ned til Synnes nivå, og prøve å såre henne? Da er jo hele poenget borte - da er hun jo ikke noe bedre.

 

Om nødvendig, ja. Hvorfor er det et poeng å være bedre enn noen? Hvorfor er det noe man burde strebe etter?

Anonymkode: 324d2...9ac

[Gjest Blomsterert]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dere fortsatt på VGS? Høres ikke som om hun har utviklet seg mentalt siden VGS, iallfall. For henne er det fortsatt status og selvtillit å kunne manipulere andre og få mer oppmerksomhet. Hun måler fortsatt sin verdi etter hvor ettertraktet hun er.

Synd for henne, hun takler ikke at du får mer oppmerksomhet fra en gutt. Hun er dømt til å leve i en evig stresspiral der hun alltid må legge inn en innsats for å fortsette å få denne type bekreftelse om hun ikke vokser opp.

Dersom du noensinne trenger å få henne til å holde munn, så tenker jeg noe sånt ville vært effektivt mot henne: du tror alle liker deg du, Synne, men egentlig ler alle av deg og baksnakker deg så raskt du går ut av rommet. Og gutta ler av deg fordi de merker at du er så oppmerksomhetssyk. Men de syns det er morsomt å kødde med deg da.

Anonymkode: 324d2...9ac

Nei,hva for no? En sier jo ikke sånt som du nevner i siste avsnitt! Hva er poenget med å gå inn i rollen som drittsekk? Tror neppe en ville følt seg bedre akkurat. Tvert om.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Blomsterert skrev:

Nei,hva for no? En sier jo ikke sånt som du nevner i siste avsnitt! Hva er poenget med å gå inn i rollen som drittsekk? Tror neppe en ville følt seg bedre akkurat. Tvert om.

Hehe.

Anonymkode: 324d2...9ac

[AnonymBruker]

Oi er dette en episode av P3s Skam??? 

Hun der hadde jeg lett droppet! 

Anonymkode: 98c02...610

[Kvinne87Rogaland]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om nødvendig, ja. Hvorfor er det et poeng å være bedre enn noen? Hvorfor er det noe man burde strebe etter?

Anonymkode: 324d2...9ac

Hvis alle skulle tenkt slik, hvilken verden hadde vi levd i da? Jeg vil hvertfall være et godt menneske - og ja, da vil jeg bli bedre enn alle drittsekkene der ute. Det begynner å bli manko på genuint gode mennesker der ute, og det synes jeg er forferdelig. Alle tenker kun på seg og sitt, men innser ikke at de blir fattigere og miserable av det. 

[AnonymBruker]

Synes det virker noe forhastet å råde TS til å droppe Synne.

Noen vennskap har et livslangt potensial, og da er dumt å brenne broer så fort det dukker opp noen vanskeligheter. Folk forandrer seg, og særlig tenåringsforeldre kjenner til problematikken med å skille tenåringsproblemer fra problemer som ikke skyldes livsperioden de er inne i. Dette perspektivet kan være vanskelig å se også for venner som står midt i det.

Det er ingenting i TS sitt innlegg som tilsier at problemene ikke lar seg løse. Enten ved å vente det ut, eller eksplisitt gå løs på problemet. Spørsmålet er bare om Synne som person, i et livstdisperspektiv, er verdt innsatsen.

Anonymkode: 624f5...874

[Vattenflaska]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det virker noe forhastet å råde TS til å droppe Synne.

Noen vennskap har et livslangt potensial, og da er dumt å brenne broer så fort det dukker opp noen vanskeligheter. Folk forandrer seg, og særlig tenåringsforeldre kjenner til problematikken med å skille tenåringsproblemer fra problemer som ikke skyldes livsperioden de er inne i. Dette perspektivet kan være vanskelig å se også for venner som står midt i det.

Det er ingenting i TS sitt innlegg som tilsier at problemene ikke lar seg løse. Enten ved å vente det ut, eller eksplisitt gå løs på problemet. Spørsmålet er bare om Synne som person, i et livstdisperspektiv, er verdt innsatsen.

Anonymkode: 624f5...874

Jeg hadde da ikke gidda. TS, det du gjorde er helt greit.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det virker noe forhastet å råde TS til å droppe Synne.

Noen vennskap har et livslangt potensial, og da er dumt å brenne broer så fort det dukker opp noen vanskeligheter. Folk forandrer seg, og særlig tenåringsforeldre kjenner til problematikken med å skille tenåringsproblemer fra problemer som ikke skyldes livsperioden de er inne i. Dette perspektivet kan være vanskelig å se også for venner som står midt i det.

Det er ingenting i TS sitt innlegg som tilsier at problemene ikke lar seg løse. Enten ved å vente det ut, eller eksplisitt gå løs på problemet. Spørsmålet er bare om Synne som person, i et livstdisperspektiv, er verdt innsatsen.

Anonymkode: 624f5...874

 

4 minutter siden, karlakarl skrev:

Jeg hadde da ikke gidda. TS, det du gjorde er helt greit.

TS her! Problemet er jo at jeg har prøvd å ta dette opp med Synne, fordi jeg kommer fra et hjem hvor vi konfronterer hverandre med problemer, for å unngå dramatikk og unødvendige misforståelser. Men det har ikke endret seg. Og jeg kan vel ikke være i en vennskap hvor jeg aktivt prøver å endre på venninnen min? Hun fortjener jo også å være seg selv.

Anonymkode: ffd63...22f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS her! Problemet er jo at jeg har prøvd å ta dette opp med Synne, fordi jeg kommer fra et hjem hvor vi konfronterer hverandre med problemer, for å unngå dramatikk og unødvendige misforståelser. Men det har ikke endret seg. Og jeg kan vel ikke være i en vennskap hvor jeg aktivt prøver å endre på venninnen min? Hun fortjener jo også å være seg selv.

Anonymkode: ffd63...22f

Venninnen din er tydligvis inne i en periode i livet sitt som ikke er kompatibel med din. Men folk forandrer seg over tid, særlig blant unge kan store forandringer skje på relativt få år. Og har du forsøkt å konfrontere problemet uten resultat kan det være en idé å vente ut denne perioden. Kanskje vil hennes personlighet igjen bli forenlig med din om noen år. 

Med "vente ut" mener jeg en mentalt distanse og tildels fysisk distanse, men aller viktigst uten følelsesmessige markeringer som å slette henne fra Facebook, som nå for tiden faktisk er et ganske kraftig "statement".

Anonymkode: 624f5...874

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere igjen av skoletiden? Har du eventuelt mulighet til å bytte klasse/skole slik at du slipper å forholde deg til henne i hverdagen?

Forsøk å ikke vise henne at du blir lei deg når hun kommer med stygge kommentarer. Bare ignorer henne og snakk om noe annet, eller sett deg ved siden av en av de andre jentene i gjengen. Jeg tror nok hun kommer til å forandre seg når dere begynner å studere og hun må bli kjent med nye mennesker som ikke lar henne slippe unna med denne oppførselen.

Trøst deg med at hun nok har det ganske vondt inni seg. 

Anonymkode: e7207...d5f

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Hvis alle skulle tenkt slik, hvilken verden hadde vi levd i da? Jeg vil hvertfall være et godt menneske - og ja, da vil jeg bli bedre enn alle drittsekkene der ute. Det begynner å bli manko på genuint gode mennesker der ute, og det synes jeg er forferdelig. Alle tenker kun på seg og sitt, men innser ikke at de blir fattigere og miserable av det. 

Syns ikke det er noe problem å ta igjen i situasjoner som krever det. Er ikke i alle situasjoner det lønner seg å leke kardemomme by. Noen ganger viser det å ta igjen at drittsekken ikke kan ture frem som han vil uten at noen tar igjen.

Anonymkode: 324d2...9ac

[Vattenflaska]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS her! Problemet er jo at jeg har prøvd å ta dette opp med Synne, fordi jeg kommer fra et hjem hvor vi konfronterer hverandre med problemer, for å unngå dramatikk og unødvendige misforståelser. Men det har ikke endret seg. Og jeg kan vel ikke være i en vennskap hvor jeg aktivt prøver å endre på venninnen min? Hun fortjener jo også å være seg selv.

Anonymkode: ffd63...22f

Du gjør deg selv en tjeneste ved å slutte involvere deg med slike mennesker. Kommer aldri noe godt ut av det.