Mannen er jo helt perfekt, nesten...

[AnonymBruker]

Har møtt en mann for en liten stund siden og er vel blitt litt smålig betatt. Problemet er at jeg ikke helt vet om det bare er sex eller noe mer han er ute etter, og jeg er vel forsåvidt ikke helt sikker selv . For meg virker det kanskje som han ute etter noe seriøst da han ofte ringer meg bare får å høre hva jeg gjør, uten noen antydning til at jeg skal komme over får å ha sex. 
Han virker helt herlig på mange måter og har mange av de egenskapene jeg er ser etter i en mann. Dessuten er han noe så inni granskauen kjekk! 
Det største problemet jeg sliter med er at han har et barn fra før av. Jeg har ingen barn og har bestandig sett for meg framtiden med den "perfekte" familien der enn ikke har noen barn fra tidligere forhold. Dessuten er aldersforskjellen mellom oss 9 år, jeg er i 20 årene og han 30 årene.  
 

Når er det egentlig akseptabelt å spørre om hva han er ute etter, uten å skremme han vekk? Og bør jeg i det hele tatt spørre han om det når jeg er selv er usikker på hva jeg vil?

Anonymkode: 1f792...6fa

[ajarRun]

jeg ville ikke spurt. usikre jenter er usexy. nei, du bør ikke spørre.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har møtt en mann for en liten stund siden og er vel blitt litt smålig betatt. Problemet er at jeg ikke helt vet om det bare er sex eller noe mer han er ute etter, og jeg er vel forsåvidt ikke helt sikker selv . For meg virker det kanskje som han ute etter noe seriøst da han ofte ringer meg bare får å høre hva jeg gjør, uten noen antydning til at jeg skal komme over får å ha sex. 
Han virker helt herlig på mange måter og har mange av de egenskapene jeg er ser etter i en mann. Dessuten er han noe så inni granskauen kjekk! 
Det største problemet jeg sliter med er at han har et barn fra før av. Jeg har ingen barn og har bestandig sett for meg framtiden med den "perfekte" familien der enn ikke har noen barn fra tidligere forhold. Dessuten er aldersforskjellen mellom oss 9 år, jeg er i 20 årene og han 30 årene.  
 

Når er det egentlig akseptabelt å spørre om hva han er ute etter, uten å skremme han vekk? Og bør jeg i det hele tatt spørre han om det når jeg er selv er usikker på hva jeg vil?

Anonymkode: 1f792...6fa

Dette kan være kontrollerende oppførsel. Merk, jeg sier ikke at det er men kan være det.

Anonymkode: 20151...489

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan være kontrollerende oppførsel. Merk, jeg sier ikke at det er men kan være det.

Anonymkode: 20151...489

Hva mener du med kontrollerende oppførsel? At han på en måte holder meg under "oppsyn" får å vite hva jeg gjør?

-Ts

Anonymkode: 1f792...6fa

[Zouk]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med kontrollerende oppførsel? At han på en måte holder meg under "oppsyn" får å vite hva jeg gjør?

-Ts

Anonymkode: 1f792...6fa

Ja, den tanken slo meg også. 

Gjør dere noe samme noen gang, bare dere to?  For da legger dere opp til å bli bedre kjent før dere eventuetl bestemmer dere for hva dere er ute etter.  Og på et eller annet tidspunkt må en av dere ta det opp, helt naturlig det.  Jeg skjønner ikke helt ut i fra innlegget om dere har sex eller ikke.  Men hvis dere har, så er det en grunn i seg selv til å finne ut hva dere er ute etter.  Du kan spørre, og se hva svaret gjør med deg.  Sier han at han ikke er ute etter noe seriøst, kanskje du blir lettet.  Eller kanskje skuffet.  Sier han at han er ute etter noe seriøst, kanskje du får panikk.  Eller kanskje du blir glad.  Det er ikke så lett å tenke seg til en reaksjon på forhånd alltid.

Akseptabelt tidspunkt å spørre på er når du føler behov for å vite.  Og hvis du får et svar du ikke liker har det ikke noe med for tidlig / for sent å gjøre.  Hvis han ikke vet ennå er det opp til deg om du er villig til å vente lenger på et svar, eller om du vil gå videre.

Når det kommer til barn/ikke barn fra før tror jeg du vil oppleve at hvis mannen er rett for deg så ser du ikke på barnet i seg selv som noe problem.  Blir noe annet hvis barnet er veldig vanskelig å forholde seg til. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Zouk skrev:

Ja, den tanken slo meg også. 

Gjør dere noe samme noen gang, bare dere to?  For da legger dere opp til å bli bedre kjent før dere eventuetl bestemmer dere for hva dere er ute etter.  Og på et eller annet tidspunkt må en av dere ta det opp, helt naturlig det.  Jeg skjønner ikke helt ut i fra innlegget om dere har sex eller ikke.  Men hvis dere har, så er det en grunn i seg selv til å finne ut hva dere er ute etter.  Du kan spørre, og se hva svaret gjør med deg.  Sier han at han ikke er ute etter noe seriøst, kanskje du blir lettet.  Eller kanskje skuffet.  Sier han at han er ute etter noe seriøst, kanskje du får panikk.  Eller kanskje du blir glad.  Det er ikke så lett å tenke seg til en reaksjon på forhånd alltid.

Akseptabelt tidspunkt å spørre på er når du føler behov for å vite.  Og hvis du får et svar du ikke liker har det ikke noe med for tidlig / for sent å gjøre.  Hvis han ikke vet ennå er det opp til deg om du er villig til å vente lenger på et svar, eller om du vil gå videre.

Når det kommer til barn/ikke barn fra før tror jeg du vil oppleve at hvis mannen er rett for deg så ser du ikke på barnet i seg selv som noe problem.  Blir noe annet hvis barnet er veldig vanskelig å forholde seg til. 

Vel jeg trur ikke men vet selvfølgelig ikke om det er for å holde meg under oppsyn. Det er ikke slik at han ringer meg så forferdelig ofte. Han ringer maks en gang om dagen, og snakker om dagen sin og spør meg hva jeg har gjort. Eksen min var midlertidig en slik fyr som omtrent ringte meg annen hver time, og med han måtte jeg til og med skjule at jeg skulle på grillfest med mine barndomsvenner (nettopp fordi: da jeg fortalte han det i ettertid fikk jeg streng beskjed om at jeg måtte velge de eller han, det lille sjalue svake menneske..) Oy sporer jo helt av nå..

Da tror jeg venter litt med å spørre og jeg tror kanskje han vil komme meg i forkjøpet. Er litt redd for svaret skal være at han faktisk er ute etter noe seriøst, samtidig er jeg også redd for at det ikke er det. Har vel med at jeg er så usikker selv på hva jeg vil. Har samtidig også møtt på mye motgang når det gjelder kjærlighet, så jeg holder veldig mye tilbake når det gjelder å falle for han. Har ikke løst å gå på enda en smell. Vi har hatt sex sammen ja. Men det er ikke slik at han sparker meg rett ut av døra når vi er ferdige, han spør om jeg vil overnatte.

Barnet hans er ganske stor i alder, og for ordens skyld han fikk han når han var veldig ung. Ser egentlige i seg selv at barnet skal bli et kjempe stort problem. Jeg er mer redd for hva alle andre skal synes om det, dessverre.

-Ts 

Anonymkode: 1f792...6fa

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet hans er ganske stor i alder, og for ordens skyld han fikk han når han var veldig ung. Ser egentlige i seg selv at barnet skal bli et kjempe stort problem. Jeg er mer redd for hva alle andre skal synes om det, dessverre.

-Ts 

Anonymkode: 1f792...6fa

Hva i all verden? Dette synes jeg er ganske umodent, å være opptatt av hva andre skal synes om at kjæresten har et barn fra før. Jeg tror ikke du er den rette for denne mannen. Du er nok for ung og lite erfaren i livet.

Anonymkode: c8fb4...bad

[Zouk]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel jeg trur ikke men vet selvfølgelig ikke om det er for å holde meg under oppsyn. Det er ikke slik at han ringer meg så forferdelig ofte. Han ringer maks en gang om dagen, og snakker om dagen sin og spør meg hva jeg har gjort. Eksen min var midlertidig en slik fyr som omtrent ringte meg annen hver time, og med han måtte jeg til og med skjule at jeg skulle på grillfest med mine barndomsvenner (nettopp fordi: da jeg fortalte han det i ettertid fikk jeg streng beskjed om at jeg måtte velge de eller han, det lille sjalue svake menneske..) Oy sporer jo helt av nå..

Da tror jeg venter litt med å spørre og jeg tror kanskje han vil komme meg i forkjøpet. Er litt redd for svaret skal være at han faktisk er ute etter noe seriøst, samtidig er jeg også redd for at det ikke er det. Har vel med at jeg er så usikker selv på hva jeg vil. Har samtidig også møtt på mye motgang når det gjelder kjærlighet, så jeg holder veldig mye tilbake når det gjelder å falle for han. Har ikke løst å gå på enda en smell. Vi har hatt sex sammen ja. Men det er ikke slik at han sparker meg rett ut av døra når vi er ferdige, han spør om jeg vil overnatte.

Barnet hans er ganske stor i alder, og for ordens skyld han fikk han når han var veldig ung. Ser egentlige i seg selv at barnet skal bli et kjempe stort problem. Jeg er mer redd for hva alle andre skal synes om det, dessverre.

-Ts 

Anonymkode: 1f792...6fa

OK. At han ringer maks en gang om dagen var beroligende å vite.  Og i og med at du har vært ute for en før som viste veldig kontrollerende atferd kjenner du nå igjen faresignalene.

Jeg tenker at hvis du får vite at han er ute etter noe seriøst betyr jo ikke det at dere må bli kjærester i samme sekund.  Men da vet dere hvor dere har hverandre og usikkerheten blir litt mindre. 

Lykke til, håper det ender i noe veldig bra.

Et ganske stort barn slipper du jo å ta en stemor-rolle ovenfor.  Mer som en slags yngre venn kanskje, selvom det neppe blir naturlig at dere henger sammen på fritiden.

Hva er du redd alle andre skal synes?  At  et stort barn fra før impliserer at du har en veldig gammel kjæreste?

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet da? Er det kun et eller flere? Jeg forstår tankegangen din. Jeg var en gang sammen med en mann som hadde barn. Jeg hadde nok ikke taklet situasjonen igjen. 

Anonymkode: 21bdd...d47

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet da? Er det kun et eller flere? Jeg forstår tankegangen din. Jeg var en gang sammen med en mann som hadde barn. Jeg hadde nok ikke taklet situasjonen igjen. 

Anonymkode: 21bdd...d47

Det virker litt komisk, dette synet på et barn fra før som "slangen i paradiset". Antar dere er i 20-årene. Når man blir litt eldre skjønner man at livet ikke leves etter en ferdig oppskrift. Det viktigste er hvordan partneren er som person.

Anonymkode: c8fb4...bad

[Viking1980]

Vert der selv mange ganger å da er det jeg som har tatt initiativ å ikke damene. Som yngre digga jeg å date eldre damer. Jeg var jo så klart bare ute etter å kose meg. Men for å ikke gå over streken pleide jeg å spørre damene etter 2-3 måneder med dating. Helt normalt det om man ikke ønsker å såre noen. Så om svaret er motsatt av deg er det jo bare å gå videre .) 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Zouk skrev:

OK. At han ringer maks en gang om dagen var beroligende å vite.  Og i og med at du har vært ute for en før som viste veldig kontrollerende atferd kjenner du nå igjen faresignalene.

Jeg tenker at hvis du får vite at han er ute etter noe seriøst betyr jo ikke det at dere må bli kjærester i samme sekund.  Men da vet dere hvor dere har hverandre og usikkerheten blir litt mindre. 

Lykke til, håper det ender i noe veldig bra.

Et ganske stort barn slipper du jo å ta en stemor-rolle ovenfor.  Mer som en slags yngre venn kanskje, selvom det neppe blir naturlig at dere henger sammen på fritiden.

Hva er du redd alle andre skal synes?  At  et stort barn fra før impliserer at du har en veldig gammel kjæreste?

Ja han er jo en god del eldre enn meg, er litt skremt av den tanken. Samtidig er vi ikke fra samme plass i Norge, jeg er bare her han bor midlertidig. Hadde egentlig planer å fløtte "hjem", der resten av familien og tantebarna mine bor når utdanningen er i boks. Utenom familien så ser jeg egentlig ikke noen grunn til å fløtte hjem, trives godt her jeg bor med tanken på klima og har flere gode venner her enn hjemme (der de fleste har flyttet).   

En liten update da: han ringte meg i går. Han hadde tatt en øl eller to, og lurte på hvor "ståa" var mellom oss siden han hele tiden følte at det var han som måtte ta kontakt. Så jeg vet iallfall at han er interessert i noe mer, spørsmålet er vel om jeg er det.   

-Ts

Anonymkode: 1f792...6fa

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet da? Er det kun et eller flere? Jeg forstår tankegangen din. Jeg var en gang sammen med en mann som hadde barn. Jeg hadde nok ikke taklet situasjonen igjen. 

Anonymkode: 21bdd...d47

Han er 11 år, og det er kun han

Anonymkode: 1f792...6fa

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det virker litt komisk, dette synet på et barn fra før som "slangen i paradiset". Antar dere er i 20-årene. Når man blir litt eldre skjønner man at livet ikke leves etter en ferdig oppskrift. Det viktigste er hvordan partneren er som person.

Anonymkode: c8fb4...bad

Ja jeg det er i bunn og grunn litt komisk. Jeg vet selv at jeg kunne vært i den posisjon at jeg var alene med en liten nå. Enig med deg at det er viktigst hvordan partneren er som person.

-Ts

Anonymkode: 1f792...6fa