Er jeg en så dårlig mamma som jeg føler meg?

[AnonymBruker]

Jeg er alene med omsorgen for barnet mitt på 2 år. Jeg er i full jobb. Nå som det er helg er jeg sliten og trenger hente meg litt inn, vanligvis finner vi på ting, går på kafé, drar i svømmehallen ol men noen helger trenger jeg bare å ta det rolig uten noen planer. Sønnen min kjeder seg lett og blir ekstremt sutrete om det ikke skjer noe. Han maser og griner. Jeg kjenner at tommodigheten min renner over og jeg blir sint på han, snakker hardt til han som "Nå MÅ du slutte å gråte sånn! Mamma orker ikke!!" Og da blir han veldig sår og gråter mer. Idag har han holdt på hele dagen og ville heller ikke ha formuddagsluren sin, så det endre med at jeg tok å stelte han nå nettopp og la han for natta. Han har ikke sagt et ord, så tror han var trøtt.

 

men så føler jeg at jeg er en dårlig mamma, som legger barnet mutt kl 16:30 for at jeg skal få litt fred. Føler meg så egoistisk. Men samtidig er jeg så sliten. Jeg har aldri tid for meg selv. Enten er jeg på jobb, eller så er jeg med sønnen min. Ikke at det er noe negativt, elsker å være med han, men noen ganger blir jeg så sliten, sliten av å gjøre alt. Holde hus i stand, lage mat, handle, jeg er alene om alt, alltid. Det gir meg ingen grunn til å la dette gå ut over sønnen min, men før jeg bryter helt sammen, så må han lide litt for det, sånn som i kveld da jeg ble sint i stemmen og la han for å sove kl halv fem. Han legger seg vanligvis kl 18, men tanken på å ha han oppe 1,5 time til orket jeg ikke. Jeg føler meg som en elendig mamma. Vet ikke hvor jeg vil med dette, men trengte å lufte tankene litt.

Anonymkode: 4c046...ea0

[AnonymBruker]

Du får i det minste mye ut av søndagen når han våkner klokka 01:45. 

Anonymkode: 3f8fc...dba

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får i det minste mye ut av søndagen når han våkner klokka 01:45. 

Anonymkode: 3f8fc...dba

Han pleier å sove til kl 7 uansett, heldigvis

Anonymkode: 4c046...ea0

[Oslokvinne]

Bare ta det med ro du, og slapp av resten av dagen (hvis han virkelig klarer å sove helt til imorgen). Ikke noe synd på 2-åringen, han kan ikke klokka og ikke så veldig stor forskjell om han uansett pleier å legge seg kl 18. Men du risikerer vel at han våkner veldig tidlig imorgen eller i natt? Og da må du ikke kjefte på han  

Kos deg ikveld du, så får dere en ny dag imorgen. 

[Gjest Blondie65]

Jeg synes ikke du er en dårlig mor, det er da menneskelig å være sliten.

Barnet ditt er to år, og vil ha problemer med å forstå deg og hva det vil si å være sliten. Det vil derfor være lurt å legge en strategi for hva du skal gjøre for å få noe avlastning, få barnet til å aktivisere seg selv og få hvilt. F.eks kjenner du noen andre kolleger eller venner som også har barn? Kan barnet ditt ha lekeavtaler med disse? Kan dere bytte på å passe hverandres barn noen timer i helgene?  Kan du sette barnet i gang med lek, og vende det til å leke selvstendig? Han er riktignok liten, men det gjør ingenting å vende barnet til gradvis mer selvstendighet. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er alene med omsorgen for barnet mitt på 2 år. Jeg er i full jobb. Nå som det er helg er jeg sliten og trenger hente meg litt inn, vanligvis finner vi på ting, går på kafé, drar i svømmehallen ol men noen helger trenger jeg bare å ta det rolig uten noen planer. Sønnen min kjeder seg lett og blir ekstremt sutrete om det ikke skjer noe. Han maser og griner. Jeg kjenner at tommodigheten min renner over og jeg blir sint på han, snakker hardt til han som "Nå MÅ du slutte å gråte sånn! Mamma orker ikke!!" Og da blir han veldig sår og gråter mer. Idag har han holdt på hele dagen og ville heller ikke ha formuddagsluren sin, så det endre med at jeg tok å stelte han nå nettopp og la han for natta. Han har ikke sagt et ord, så tror han var trøtt.

 

Jeg føler meg som en elendig mamma. Vet ikke hvor jeg vil med dette, men trengte å lufte tankene litt.

Anonymkode: 4c046...ea0

Jeg har full forståelse for deg. Er i samme situasjon selv. Enkelte dager er bare pyton.

Samtidig, barnet trenger kanskje litt hjelp av og til for å finne noe å aktivseres seg med. Kanskje du også hadde fått mer fred dersom dere hadde dratt på en lekeplass. Da kan du sitte på benk og han leke?

 

Det jeg har uthevet: I stedet for å be han om å slutte å gråte (kanskje han til og med ikke forstår hva alternativene er), hva med å finne fram noe tegnesaker eller liknende? Gi barnet tips om hva han kan finne på i stedet for. Ja, jeg vet det kan være vanskelig å tenke på slike ting når det står på, kanskje du kan gjøre det klart dagen i forveien. Kanskje skrive en liste over alternativer dere/han kan finne på mens du ikke gjør noe. Det er så deilig å ikke gjøre noe! :D

Om det er noe trøst, så blir det aller mest sannsynligvis bedre med årene

Og selv om du FØLER deg som en dårlig mamma, så er du sikkert god nok

Ha en fin helg videre og nyt stillheten din i kveld

Anonymkode: 3cef0...293

[AnonymBruker]

Men dagen hadde jo blitt mindre stressende og kjip for deg (og barnet) om du faktisk bare hadde funnet på noe med han i stedet for å gå hjemme og "krangle"?

Anonymkode: 8a4a4...36a

[anniewal]

Det kan være helvetes tøft, og du er ingen dårlig mamma.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dagen hadde jo blitt mindre stressende og kjip for deg (og barnet) om du faktisk bare hadde funnet på noe med han i stedet for å gå hjemme og "krangle"?

Anonymkode: 8a4a4...36a

Vi finner ofte på ting i helgene, men jeg kan bli litt sliten av det også. Jeg trenger innimellom bare å daffe litt hjemme. Jeg har vennepar som har barn, å der kan ofte mannen ta med ungene ut så mor får litt alenetid til å hente seg inn. Men det får aldri jeg. Igår var vi 3 timer på Leos lekeland. I morgen skal vi på besøk, men akkurat i dag, trengte jeg å ikke gjøre noe. Men forstår det blir kjedelig for sønnen min, samtidig som jeg tenker han må lære seg at det ikke alltid må skje noe. 

 

Jeg prøver aktivisere han her hjemme, kjøpt lego til han, så vi sitter litt sammen først å leker, så trekker jeg meg unna, men da begynner sutringa. Satt på en film til han, men det ville han heller ikke. Prøvde å legge oss på sofaen med en bok, det var heller ikke populært. 

Anonymkode: 4c046...ea0

[AnonymBruker]

Han sovnet da jeg la han, så tror han var trøtt. Håper han sover til kl 7 i morgen. 

Anonymkode: 4c046...ea0

[atropos]

Hvis du er så sliten at du ikke klarer å være så hod mor du har lyst til å være burde du ta kontakt med f.eks familievernkontoret og høre om mulighet for avlastning. Det er veldig intenst å være alene med en 2åring.

[Gjest morhjertegod]

Med tanke på at du er helt alene om dette, så er det helt forståelig at det renner over innimellom. Ikke lett å når man er frustrert og sliten, det skjer med de beste av oss. Du må benytte det av de pausene du kan få, skulle ønske du fikk litt avlastning, noen som kunne hjulpet deg litt. Virker som du har et barn som ikke er glad i å kjede seg, men han har ikke vondt av det. Håper du får en rolig kveld og natt, ikke nøl å be om hjelp av familie og venner.

[AnonymBruker]

Finnes det homestart i nærheten av deg? Har du en venninne uten barn som kan ta 2åringen med på lekeplass? Jeg anbefaler deg å kjøpe voksduk og sand og lage sandlek inne på dårlige dager (kinetisk sand). Det er det eneste min 3åring gidder å leke med uten å trenge mamma. 

 

Da kan jeg få både kaffe og avis. Anbefaler også å møte andre foreldre med jevngamle, gjerne utendørs på lekeplass, så ungene ikke er så klengete og de voksne kan ha kaffe på termos, prate voksenprat og leke kafé... 

Anonymkode: fc3bf...6b9

[super-s]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi finner ofte på ting i helgene, men jeg kan bli litt sliten av det også. Jeg trenger innimellom bare å daffe litt hjemme. Jeg har vennepar som har barn, å der kan ofte mannen ta med ungene ut så mor får litt alenetid til å hente seg inn. Men det får aldri jeg. Igår var vi 3 timer på Leos lekeland. I morgen skal vi på besøk, men akkurat i dag, trengte jeg å ikke gjøre noe. Men forstår det blir kjedelig for sønnen min, samtidig som jeg tenker han må lære seg at det ikke alltid må skje noe. 

 

Jeg prøver aktivisere han her hjemme, kjøpt lego til han, så vi sitter litt sammen først å leker, så trekker jeg meg unna, men da begynner sutringa. Satt på en film til han, men det ville han heller ikke. Prøvde å legge oss på sofaen med en bok, det var heller ikke populært. 

Anonymkode: 4c046...ea0

Har du undersøkt muligheten for at han kan ta med sønnen din også noen ganger?

[Gjest Kaffelattn]

Min erfaring (fra to egne barn) er at de ikke vil leke alene og selvstendig før de blir ca 2,5 år. 

Både vår sønn og datter startet med å bli mer selvstendige under lek i gruppe i barnehagen - og hjemme med oss først fra 2,5 års alder.

[MK]

Neppe noen trøst akkurat nå, men det går over! For vår del var det magisk den "dagen" datteren vår ble 2,5 og begynte å leke for seg sjøl/lese til bamsene og "hjelpe til" med husarbeid. Det er lov å være sliten og det er forståelig om du blir sint og frustrert. Mødre som sier de aldri har blitt frustrert over barna eller sagt ting de angret på etterpå mistenker jeg sterkt for å lyve.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Om det er en trøst så kan jeg si akkurat samme ting til mitt barn når jeg er veldig sliten og jeg er stresset - og jeg er ikke alene eller "alene i forholdet" om å ta hånd om barnet.

Det skjer typisk når jeg har ei helg alene, og det har vært lite søvn over lang tid - og det er mye stresselementer.

For vår del funker kortere tvserier bra(for små barn) - film virker ikke. Jeg lar ikke barnet se på i timesvis, men i kortere faser et par ganger om dagen, sånn at jeg rekker gjøre unna helt nødvendige ting uten å stresse livet av meg med knuste kopper og at han drar i meg hele tiden og sutrer konstant.

Jeg har tålmodighet en god stund, men noen ganger blir man bare sprø. Og det er da jeg enten går ut på en trilletur, eller lar han se på noen episoder med favvorittserien. Og så sørger jeg for at vi begge får nok mat, ellers går jo blodsukkeret i bunn for oss begge = krise.

Jeg timer gjerne "avledninger" til de tidspunktene jeg vet det er mye surr, og han kjeder seg såpass kjapt at jeg sjeldent er hjemme flere timer av gangen. Tar flere kortere turer ut - på butikken/ut for å se på etellerannet i nabolaget/forsøker avtale besøk hos noen hvertfall en av dagene i helgen/osv.

Flere timer inne er krise - og om vi må(ved veldig dårlig vær) så tar jeg ham med i boden for å sette noe der - jeg sparer liksom oppgaver jeg vet han kan være med på, som ikke er stressende for noen av oss. 

Og så skyr jeg alt som jeg vet ekskalerer dårlig humør.

I din situasjon som er alene hele tiden ville jeg absolutt søkt om avlastning.

Anonymkode: aeb12...d82

[AnonymBruker]

Jeg har lært meg at det er bedre å gå ut på lekeplassen, eller ut hvertfall . Det er ikke veldig slitsomt å ake, eller grille noen pølser ute, så får vi oss litt frisk luft i det minste.

Å ligge på sofaen og ikke gjøre noe, kjenner jeg ingen småbarnsforeldre som gjør.

man kan fint slappe av etter ungene sover rundt kl 19.

Anonymkode: 4d73e...c16

[AnonymBruker]

Kunne du ikke tatt ungen ut i vogna og trillet tur? Ungen hadde sovnet og du fikk mosjon. Dagens mødre er så sutrete. Tåler ikke helger og fri. Ungene er vant med aktiviteter i barnehagene, men de har jaggu godt av ingen program og. Minuset med bhg er at de blir vant med fullt program fra de kommer til de går. Så vil de ha det slik hjemme og. Du trenger ikke finne på tusen ting, men en luftetur burde du klart. Hva om barmet er lys våken klokken 4 i natt da? Hva gjør du da? Lag også nye leker til barnet. F.eks fjern merkene fra ei brusflaske og hell oppi vann og noe konditorfarge. La barnet ta oppi f.eks knapper, glitter, eller annet du finner. Skru korken godt igjen og rist på flaska. Voila undringsflaske. Søk også på nettet ting du kan lage eller gjøre med barn. Lykke til. I morgen går dere ut og triller en lang tur.

Anonymkode: 274c4...de8

[AnonymBruker]

Jeg har hatt min del av sure unger, og sur mamma.. Og det eneste som hjelper er å gå ut! Men! man behøver ikke å gjøre så mye ut av det å gå ut.. Vær i egen hage, nabolagets lekeplass. Finn frem uteleker, og grav i sanden med han. Så kan du trekke deg vekk etter hvert. Dra til nærmeste strand.. man  trenger ikke niste, eller store utflukter, men lær å være i egen hage, eller nabolag. Ta med en ball til balløkka. Sett deg og rons med ungen, da får du slappe litt av. Gå inn i skogen for å finne eikenøtter, det kan holde en liten fyr opptatt leeenge. Bare tving deg ut.. Det høres enkelt ut, men eg vet hvor tungt det kan være, men det er så deilig å komme seg ut, og igjen, komme inn! For når man kommer inn igjen, er som regel ungen sliten, så kan man med god samvittighet sette på barnetv, eller bare ligge å slappe av på sofaen sammen.  

Og lær deg å ta pauser når du kan.

Det er blytungt å ha barn, og være alene, men det blir heldigvis bedre! Du er ingen dårlig mamma, selv om du er sliten!

Anonymkode: 6f308...4d0