Være studentfadder?

[AnonymBruker]

Neste år er jeg 2.årsstudent, og lurer dermed på om jeg skal være fadder for førsteårsstudentene. Jeg er ikke den typiske sprudlende og superutadvendte personen, kan være noe reservert og stille. Kan derimot fint starte en samtale med noen, selv om jeg ofte kan drukne dersom det blir for mange mennesker i samtalen. Jeg var fadderbarn i høst, og likte fadderuken. Ble litt sliten av å konstant prøve å skaffe meg venner og bekjentskaper, men neste høst er det ikke jeg som skal stresse med det. Har heller ikke blitt så kjent med hele kullet mitt, og det virker som en grei mulighet til å bli bedre kjent med andre faddere. 

Hva er deres erfaringer med å være fadder vs. å være fadderbarn? Må man være med på alt hele tiden som fadder? Jeg var med på alt bortsett fra en dag forrige fadderperiode, synes det gikk greit. 

Anonymkode: 41688...8fc

[AnonymBruker]

Akkurat slik som du er litt reservert og stille er det også flere av førsteklassingene som er det. De føler seg nok mye mer sosialt inkludert dersom det er noen faddere som er likedan som også er flinke til å inkludere disse. Selv er jeg også en litt reservert person, men jeg kan fint komme i kontakt med nye mennesker, holde en samtale og inkludere alle. Jeg er også førsteårsstudent og planlegger å være fadder neste år. Så å si hele kullet mitt skal være faddere, så det blir jo en sosial greie for oss også, selv om hovedfokuset er å være der for fadderbarna. 

Er det mange i kullet ditt som skal være faddere? Jeg kan jo ikke si noe om hvordan det er å være fadder siden jeg selv ikke har vært det, men mitt inntrykk er at de aller fleste på kullet over synes det var artigere å være fadder enn å være fadderbarn. Når man er fadderbarn er det så mange nye inntrykk, man kjenner ikke studiet, medstudentene eller kanskje ikke byen engang. Jeg synes også det var litt stress å hele tiden danne nye bekjentskaper, men når jeg er fadder vil jo dette bli litt roligere. Klart jeg skal bli kjent med nye mennesker, og bli bedre kjent med de på kullet, men det blir jo på en helt annen måte. 

Jeg vil hvertfall råde deg til å bli fadder. 

Anonymkode: 2fef5...628

[Gjest morhjertegod]

Da jeg studerte et år i Amerika, så var det min fadder som ble redningen. Om du har lyst, så gjør det. Det er viktig og du kan gjøre en stor forskjell for personen du hjelper, j´min fadder er nå en av mine beste venner.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig ekstrovert og elsket alt med fadderukene. Jeg var fadder både 2 og 3. året OG jeg var fadder for internasjonale studenter. Fikk mange nye venner, venner som jeg har kontakt med i dag (tre år etter endt studie), i tillegg til mange gode minner jeg drar nytte av i dag.

Min bror er mer introvert. Han slet i ungdomsårene med å få venner, er mer av den stille typen og tar litt tid til å bli kjent med. Jeg anbefalte han å bli fadder og han elsket det. Han var så takknemlig over hvor mye gøy han fikk ta del i, hvor mange venner på tvers av studier han fikk og at han møtte kjæresten sin (hun var et fadderbarn). Han har meldt seg som fadder for neste år også.

Gjør det ts. Har aldri hørt noen si noe vondt om fadderukene.

Anonymkode: 9fdd4...c70

[AnonymBruker]

Meld deg som fadder og få litt sving på de alkoholfrie alternativene. Vi er flere som kan tenke oss å være med på fadderuka, men som ikke orker alkoholpresset.

Anonymkode: 830eb...578

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke den mest utadvendte typen, men var fadder 2.året, og var med i fadderstyret 3.året  Gikk greit det. Man bør jo selvfølgelig prøve å gi litt ekstra av seg selv; ta initiativ til å snakke med de nye studentene, hjelpe noen som ser lost ut osv hehe. Men det blir jo bare tatt veldig godt imot. Nye studenter setter jo mer pris på de fadderne som tar litt insj, enn de som ikke gjør det. 

Husker hvor irriterende det var da jeg var i fadderstyret, med faddere som ikke var noe engasjerte. Bare møt opp, vær hyggelig, følg programmet og småprat med studentene så er det bra nok:)

Men er ikke sånn at du må fly rundt og prate med alle hele tida. Du får vel en gruppe du skal være med? Også er det jo et ferdig opplegg.

Anonymkode: af488...523

[Ibux]

Jeg var fadder to år på rad da jeg gikk på bachelor og synes det var utrolig artig! Jeg er egentlig en ganske sjenert person, men når jeg var fadder så ble jeg automatisk mer utadvendt og pratsom fordi jeg hadde den rollen. Og alle visste automatisk hvem jeg var og pratet med meg pga. jeg var fadder. Da jeg selv var fadderbarn følte jeg at jeg druknet i mengden og følte meg veldig usikker. Som fadder har du derimot kontroll på det som skjer, og masse kunnskap som du kan dele.

Jeg synes faddere skal prøve å være med på mest mulig av det som skjer og organisere opplegg for fadderbarna hver dag. Det er ikke så farlig at du er noe reservert og stille, så lenge du tilrettelegger for at de kan møtes å ha det gøy sammen.