føles galt

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er i en litt kinkig situasjon som ikke føles så greit, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre... 

Det har seg så at jeg går på nav (får ikke jobb), har gjort det en stund. Det er lite relevant egentlig da det ikke er hovedproblemet akkurat nå, men skriver det sånn at dere får med det aspektene på problemet også. Jeg var sammen med en manipulerende delvis alkoholisert fyr, som ikke hadde kontroll på pengene sine. Han bruker de opp på en uke, også var det mine stakkarslige få penger vi måtte leve på resten av mnd. Dette gjorde da at en kom i økonomiske problemer, som jeg nå prøver å fikse. Har nå fått lov å bo hjemme hos mine foreldre til jeg er kommet meg opp på beina igjen, men det føles ikke rett. Dere tenker nå da sikkert at jeg er litt dumt som tenker sånn, men når det er mest kjegling, krangling og dårlig stevning her så er det ikke så greit likevell... Jeg er glad i familien min, men føler meg utenfor  og alene. Det har jeg alltid gjort. Føler at de liker bedre lillesøsteren mine, så er det ikke sååå  viktig med meg liksom... jaja, fjortistenkning kanskje, men har alltid følt det. De har mye bedre kontakt i samtaler og sånn de 4... er noen ganger som de snakker sammen, så kommer jeg med noe relevant til samtalen, så total pinlig stillhet før de begynner å snakke om noe annet. Føler at jeg ikke kan bo sånn som dette lengre, det blir veldig ødeleggende for alle parter, men har samtidig ikke råd til å flytte ut. Jeg føler det at jeg må få ha mitt eget sted, hvor jeg kan få slappet av ordentlig. Får ikke det så mye her, tiltross for at det er bare jeg og foreldrene mine som bor her, og at jeg har mesteparten av andre etasje for meg selv. Hva kan jeg gjøre? Snakke med dem som voksne folk går ikke, selv om vi alle er det. Det føles plutselig så feil å bo her... jeg greier ikke helt å beskrive bedre hvorfor enn dette, men det føles feil... tips råd noen?

På forhånd takk 😊

TS

Anonymkode: 65c25...4d5

[Gjest Blomsterert]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg er i en litt kinkig situasjon som ikke føles så greit, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre... 

Det har seg så at jeg går på nav (får ikke jobb), har gjort det en stund. Det er lite relevant egentlig da det ikke er hovedproblemet akkurat nå, men skriver det sånn at dere får med det aspektene på problemet også. Jeg var sammen med en manipulerende delvis alkoholisert fyr, som ikke hadde kontroll på pengene sine. Han bruker de opp på en uke, også var det mine stakkarslige få penger vi måtte leve på resten av mnd. Dette gjorde da at en kom i økonomiske problemer, som jeg nå prøver å fikse. Har nå fått lov å bo hjemme hos mine foreldre til jeg er kommet meg opp på beina igjen, men det føles ikke rett. Dere tenker nå da sikkert at jeg er litt dumt som tenker sånn, men når det er mest kjegling, krangling og dårlig stevning her så er det ikke så greit likevell... Jeg er glad i familien min, men føler meg utenfor  og alene. Det har jeg alltid gjort. Føler at de liker bedre lillesøsteren mine, så er det ikke sååå  viktig med meg liksom... jaja, fjortistenkning kanskje, men har alltid følt det. De har mye bedre kontakt i samtaler og sånn de 4... er noen ganger som de snakker sammen, så kommer jeg med noe relevant til samtalen, så total pinlig stillhet før de begynner å snakke om noe annet. Føler at jeg ikke kan bo sånn som dette lengre, det blir veldig ødeleggende for alle parter, men har samtidig ikke råd til å flytte ut. Jeg føler det at jeg må få ha mitt eget sted, hvor jeg kan få slappet av ordentlig. Får ikke det så mye her, tiltross for at det er bare jeg og foreldrene mine som bor her, og at jeg har mesteparten av andre etasje for meg selv. Hva kan jeg gjøre? Snakke med dem som voksne folk går ikke, selv om vi alle er det. Det føles plutselig så feil å bo her... jeg greier ikke helt å beskrive bedre hvorfor enn dette, men det føles feil... tips råd noen?

På forhånd takk 😊

TS

Anonymkode: 65c25...4d5

Hva krangler dere om da?

[AnonymBruker]

Er alt fra økonomi, til det at pappa synes at en ska få meg en jobb (noe jeg veldig gjerne vil, men vet ikke om en greier en ordinær jobb pga utmattelse hele tiden er til utredning for ME), til at de ikke skjønner hvorfor jeg vil være mye for meg selv å slappe av, spesielt  etter jeg har hvert på praksisplass jobben som jeg nesten ikke greier, men må presse meg selv noe enormt til (igjen for jeg føler meg sliten hele tiden), ja det er alt mulig egentlig... men mest de tingene der.... pappa virker sur og gretten på meg omtrent hele tiden. Vil og greier ikke å ha det sånn lengre...

 

TS

Anonymkode: 65c25...4d5

[Gjest Blomsterert]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er alt fra økonomi, til det at pappa synes at en ska få meg en jobb (noe jeg veldig gjerne vil, men vet ikke om en greier en ordinær jobb pga utmattelse hele tiden er til utredning for ME), til at de ikke skjønner hvorfor jeg vil være mye for meg selv å slappe av, spesielt  etter jeg har hvert på praksisplass jobben som jeg nesten ikke greier, men må presse meg selv noe enormt til (igjen for jeg føler meg sliten hele tiden), ja det er alt mulig egentlig... men mest de tingene der.... pappa virker sur og gretten på meg omtrent hele tiden. Vil og greier ikke å ha det sånn lengre...

 

TS

Anonymkode: 65c25...4d5

Det virker vanskelig,og det blir ofte det når en flytter hjem til foreldre etter å ha bodd alene. Foreldre bryr seg lett når "ungene"bor i huset. Tror du bare må finne et sted for deg selv. Er det ikke noe NAV kan hjelpe med? Kontakt dem å hør med dem?

Ser liksom ikke hva annet du kan gjøre. Tror vel ikke de liker lillesøsteren din mer,men kan være det er lettere å forholde seg til henne pga konfliktene dere har hjemme?