Hvor vanlig er det at folk lager bråk av arv?

[AnonymBruker]

Synes det høres så normalt ut.. Det er jævlig irriterende hvordan folk alltid skal ha sin bit av kaka! Har hørt historier før, men vært vitne til to. For noen år siden, skulle egentlig en slektning av meg arve en leilighet, men noen slektninger av på avdødes andre side ordnet med advokater, og leiligheten ble da deres. 

En annen situasjon; en annen slektning av meg hadde et ekstra nært forhold til avdøde, og arvet alt. Avdøde hadde ikke så gode forhold til de andre. Men nå som vedkommende etterlater seg arv, våkner grådigheten opp og folk skal ha advokater. Herregud jeg blir så flau av sånt! 

 

Anonymkode: 8484a...1f3

[ajarRun]

Tror det er ganske vanlig. Heldigvis er faren min gift, så jeg får ikke en krone der, og moren min er gørrfattig (hun har skummadrasser, hva faen liksom?). 

[AnonymBruker]

Det er nok dessverre veldig vanlig. Ble mye krangel i min familie når farmor og oldemor døde. Faren min og søsknene hans er nesten ikke på talefot, selv 10 år etterpå. 

Anonymkode: 6d292...101

[Alice123]

Jeg har inntrykk av at det er VELDIG vanlig. Tror faktisk alle familiene jeg veg om (inkl. min egen) har en eller annen bitter arvestrid som splitter. 

Det er veldig trist, men samtidig forstår jeg godt at det er så utbredt og vanlig. Det er jo veldig mye følelser involvert. Det er ikke nødvendigvis verdien på familiehytta i kroner og ører man er ute etter, men man bryr seg ekstremt mye om den forblåste bua fordi man tilbragte barndommen sin der. Eller bestemors bunad som er solblek og omsydd hundre ganger. Det er veldig lett å være veldig følelsesmessig innvolvert når det er greiene til nær familie og ting og steder du har mange minner fra og om. Og de du opplever lurer deg fra din rettmessige del av arven er jo også dine nærmeste så er det jo ekstra sårt og utilgivelig (jeg har seriøst ikke tall på hvor mange søskempar som i godt voksen alder har brutt kontakten pga arv). 

Edit: når jeg skriver at jeg har opplevd arvestrid i min familie så mener jeg ikke min nære familie som foreldre og søsken, men i nær slekt (tanter/onkler/søskenbarn/etc)

Endret 5. mars 2016 av Alice123

[Pol Pot]

et annet problem kan bli at en eller flere av arvingene har fått gaver mens avdøde levde, eks mens enken satt i uskiftet bo etter mannen. Da kan det bli mye krangel om i hvilken grad de skal trekkfra og/ eller om avdøde ønsket en slik reduksjon i arven. Da er det veldig bra med testament, gir klare føringer for arveoppgjøret. Det er som man sier: Man er venner helt til arven skal fordeles. At noen føler seg overkjørt/ sveket eller lignende kan skape vondt blod i åresvis. Jeg hørte en historie om at arvekrangel medførte at etterkommerne etter den som følte seg sveket ikke ville hilse på den i familien som de mente hadde vært "drittsekk" i den "sveketes" begravelse. Slikt er vondt.

[AnonymBruker]

Vanlig. Svigermor skal snart i rettssak ang. arv. 

Anonymkode: cd44d...9d6

[Gjest Balian de Ibelin]

Jeg vil si at det er mer vanlig en uvanlig.

 

[AnonymBruker]

Har selv opplevd arvsproblemer; jeg arvet noe som umyndig av min bestemor da hun gikk bort, det var noe hun ønsket at jeg skulle ha. Jeg fikk det etter hun gikk bort fra bestefar som satt i uskiftet bo. Min mor gjemte dette for meg og nektet meg å få det, men det løste seg heldigvis til slutt da et annet familiemedlem tok affære. Men moren min er fremdeles sur pga. det:\ Det var snakk om en ting, som heller ikke hadde noen stor verdi, bare stor affeksjonsverdi.

Anonymkode: 44128...14d