Alle hater meg, jeg orker ikke mer

[Gjest Bossa Nova]

Her er noen svar på det du spurte om angående psykolog for din aldersgruppe.

http://www.ung.no/oss/aldersgrenser/30327.html

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Søk på stedet du bor og så BUP.

http://www.ung.no/psykisk/3222_Hva_er_BUP.html

Hvis du sliter med ryggen, er det kanskje lurt å få kommet til fysioterapeut også. å få løst opp i muskler kan hjelpe deg med å slappe av mer.

Det er mye du kan gjøre for å hjelpe deg selv og få hjelp; avslapning/meditasjon/medisinsk yoga, psykolog, kiropraktikk og riktig trening. Det kan også være nyttig å være sammen med andre mennesker, så det er bra at du er en sosial person.

Det finnes hjelp der ute. 

Sender deg masse kjærlighet

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men, sliter jeg virkelig med sosial angst eller lignende, er spørsmålet for meg... Jeg liker å være med mennesker og føler meg ofte tryggere med andre enn når jeg er alene. Jeg liker å bli kjent med nye folk og være sosial. Jeg liker å sitte i kantinen med venninnene mine, så lenge folk som ikke gjør meg nervøs er der (dvs. folk jeg vil bli kjent med, som jeg blir usikker rundt). Så, hvis jeg faktisk lier å være sosial og være blant folk, sliter jeg da virkelig, eller...?

Jeg setter pris på alles svar her, det varmer virkelig, og for første gang på lenge føler jeg at jeg blir sett. Det at dere bruker tiden deres på å lese mine lange innlegg her inne og svare, tipse og hjelpe meg er utrolig for meg. Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg å lese svarene deres. Jeg vil jo gjerne få hjelp og snakke med folk, men jeg vil ikke gjøre det ansikt til ansikt... Jeg tør ikke. 

Kan jeg spørre hvordan det er hos psykolog? Jeg er 17, snart 18. Får mine foreldre vite om dette hvis jeg drar? Og koster det penger? Hvordan er den første timen hos psykolog? Jeg føler, eller vet, at hvis jeg drar til fastlege, helsesøster eller psykolog så kommer jeg til å gråte meg ihjel. Jeg føler at grunnen til min psykiske problemer ikke er en god nok grunn til å slite. Jeg hater å vise svakhet. Det er grunnen til at jeg alltid har et bitchblikk på skolen når jeg er alene, for jeg blir livredd og da skjuler jeg det med å være nøytral til alt. Når jeg er med venner så smiler jeg hele tiden, men det er for å skjule hvor trist jeg egentlig det. Det at jeg ikke klarer å snakke med folk jeg vil bli kjent med... Det er en helt forferdelig følelse. 

Anonymkode: ec9fa...549

Det er ikke brått sikkert at du sliter med sosial angst. Ved første øyekast kan det virke slik, men i og med at du er såpass glad i sosial kontakt i utgangspunktet, kan det være noe annet. Uansett hva det måtte være, føler jeg med deg.

Hos psykologen snakker du ut om hvordan du har det, og hva som er dine konkrete problemer. Når du er over 16 år, har ikke din fastlege eller psykolog rett til å informere foreldrene dine om at du har vært der. Eneste unntaket er om de mener det er en overveiende fare for din eller andres helse. Dette gjelder også for andre behandlere i helsevesenet. Så du kan trygt henvende deg dit. Foreslår at du tar deg en tur til din lege, og forklarer situasjonen din. Be om at vedkommende henviser deg videre til BUP, eventuelt DPS. Sistnevnte instans er muligens mest aktuelt, siden du fyller 18 år om kort tid.

Hvis du begynner å gråte hos fastlegen eller psykolog, er det helt greit. Det er ikke flaut i det hele tatt, heller sunt vil jeg si. Da får du utløp for dine følelser, og behandleren får se hvordan du har det. Du har åpenbart ett eller annet du sliter med, og det som det eventuelt måtte være, er en helt legitim grunn. Hos BUP koster det ingenting, på DPS og hos fastlegen må du regne med å betale en egenandel. Satsene varierer, men du har uansett krav på frikort når du har passert en viss sum som er et sted mellom 2000 og 3000 kr.

Jeg mener at det uansett kan være greit at du har en åpen dialog med dine foreldre, siden det kan være godt for dem at de vet om det. Samtidig kan det være et springbrett for deg, siden du da kan snakke med dem om ting som skjer, og få flere å støtte deg til i forhold til dette. Hvis du skulle komme opp i en situasjon hvor du føler deg ukomfortabel, kan foreldrene dine ordne opp en del praktiske ting for deg, mot at du gir dem samtykke til å konferere med helsevesenet.

Ønsker deg masse lykke til på veien!

 

Anonymkode: dbd5a...203

[Doge]

[Gjest Cartman]

Jeg ville tatt en prat med helsesøster, hvis det er et slikt tilbud på skolen. Du sliter med negative tanker om deg selv. Da er det viktig at du har noen å snakke med. Mange har det på samme måten og du er ikke alene. Du må heller ikke føle deg presset til å ha Instagram. Du bestemmer over deg selv.

[AnonymBruker]

Det høres ut som jeg hadde det en lang periode over flere år. Jeg fikk ikke diagnosen sosial angst, men engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse. Det er ganske likt sosial angst på mange måter, men går mer på at en føler seg mindre verdt/verdiløs i forhold til andre. Jeg likte å være med venninner allikevel, men kunne også føle meg mindre verdt enn de. Slå opp diagnosen. Kanskje du vil kjenne deg igjen? Uansett så ble det så ille at jeg ble deprimert. Kom etterhvert til en god psykolog og nå har jeg ingen diagnoser mer. Men skulle ønske jeg hadde tatt det på alvor og gjort noe tidligere. Det har ødelagt alt for mye av mitt liv.

Anonymkode: 1c2d1...486

[AnonymBruker]

Jeg regner med at du går på videregående ut fra alderen din. Jeg vil sterkt anbefale at du tar kontakt med PPT! De aller fleste fylker i landet har en ordning hvor PPT er tilstede på vgs én eller flere ganger i uken. Tilbudet er gratis, i motsetning til DPS. Uansett vil PPT kunne hjelpe deg i startfasen med tanke på vanskene dine. Hvis du ikke finner kontaktinfo til PPT, kan du ta kontakt med rådgiveren for ditt utdanningsprogram. Han/hun vil hjelpe deg med å få kontakt. Lykke til! 

Anonymkode: 398eb...2d1

[AnonymBruker]

 Alt skjer opp i hodet ditt, det er ingen som dømmer deg eller snakker vondt om deg. Som folk over meg sier så tror jeg at det er lurt å snakke med psykolog. 

Anonymkode: dac50...8d4