fattig enslig mor uten jobb

[Gjest til salgs]

Jeg var på sosialkontoret å søkte om hjelp i en økonomisk vanskelig situasjon. Det var/er utrolig nedverdigende å sitte der å blottlegge seg helt til en fremmed person som "forstår" men som ikke kan gjøre noe på grunn av regelverket!

Det er faktisk mindre nedverdigende å selge seg selv enn å tigge etter penger på et offentlig kontor. Dette vet jeg, jeg har solgt meg selv for penger før.

Nå er jeg tvunget til det igjen fordi et snevert regelverk ikke kan hjelpe meg med mine regninger, mat og hus.

Dette gjør meg både frustrert og forbannet, men jeg har ingen mulighet til å komme ovenpå ved hjelp av det offentlige.

Hurra for vår rike oljenasjon!!!!

Noen som har en annen og kanskje bedre løsning?

[Gjest gjest1]

Hvorfor i all verden faller du utenfor kriteriene for sosialhjelp?

[Gjest Valhalla]

Tja, en jobb hadde jo vært en ide. Det må vel være noe du kan gjøre om så å sitte i kassen på rimi? Sosialkontoret må man sette inn ressurser for å få hjelp fra, prøv igjen og sett deg inn i regelverk. Det er også en god del legater som det er mulig å søke på. Aleneforeldreforeningen går det vel også an å ta kontakt med for informasjon om slike ting. Prostitusjonsmiljøet har vel hardnet til den siste tiden med alle utlendingene som har presset de norske jentene vekk. Hvis du velger det er vel ikke gaten en særlig god løsning nå for tiden.

[Gjest Valhalla]

Og pass på hva du sier til sosialkontoret, de er ikke din venn.

[Gjest gjest1]

Tja' date=' en jobb hadde jo vært en ide. Det må vel være noe du kan gjøre om så å sitte i kassen på rimi? Sosialkontoret må man sette inn ressurser for å få hjelp fra, prøv igjen og sett deg inn i regelverk. Det er også en god del legater som det er mulig å søke på. Aleneforeldreforeningen går det vel også an å ta kontakt med for informasjon om slike ting. Prostitusjonsmiljøet har vel hardnet til den siste tiden med alle utlendingene som har presset de norske jentene vekk. Hvis du velger det er vel ikke gaten en særlig god løsning nå for tiden.[/quote']

Hun sier ikke noe om at hun ikke jobber. Hun sier noe om en vanskelig økonomisk situasjon. Jeg har også sånne fra tid til annen, men jeg tjener for godt til å få noe hjelp. De vil heller vente til det går så galt at jeg blir kastet ut av leiligheten. Brannslukking er bra - forebygging er for pyser.

[Gjest Valhalla]

Oops du har rett, hun skrev ikke det. Vet ikke hvor akutt du trenger penger, men legat er i hvert fall en måte å få penger.

[Gjest Pjusk]

Overskriften er : "Fattig enslig mor uten jobb".

[Polly Ester]

Jeg sier ikke at det ikke finnes jobber å få. Men å være enslig mor og jobbe på RIMI... går det an da? Om man får seg jobb på f.eks RIMI, så må man jo følge vaktene, må man ikke? Og det passer ikke inn med å være alene med barn. Enkelte RIMI-butikker har åpent til både ni og ti på kvelden, og da må jo enslige mødre være hjemme med ungen(e) sine...

[Gjest Valhalla]

Hva vet jeg, det skal være fullt mulig å skaffe seg en liten jobb ved siden av i hvert fall. Det er mulig å jobbe en del ved siden av diverse støtteordninger.

[Polly Ester]

Vet ikke noe mer enn deg, men det avhenger kanskje av hvor damen bor også - vil tro det finnes steder det er lettere å få jobb enn andre... som kan kombineres med å være alene med et barn...

[Gjest sexysadie]

Er hun uten inntekt har hun krav på hjelp fra sosialkontoret.

[Polly Ester]

Jeg vet jo ingenting om denne moren. Men, kanskje hun har hus eller bil, og har fått beskjed om å kvitte seg med dette før hun får hjelp... Vet ikke om man må selge hus om man har det, men jeg tror ikke du får hjelp hvis du ikke er villig til å selge bilen...

Jeg fikk hjelp en liten periode selv om jeg hadde bil, men det var en bil som ikke var verdt mer enn skrappanten...

[Gjest fattig enslig mor]

Jeg har ikke et barn. Jeg har flere.

Jeg bor i en liten by med dårlige bussforbindelser, så for å få hverdagen til å gå opp med antall timer i et døgn er bil et must når man har små barn. Uten bil er det nesten umulig å få jobb. Da begrenser mine jobbmuligheter seg til sentrum. Og det er som sagt ikke stort.

Det er ikke lett å finne jobb her. Men grunnen til min løsning ligger i at behandlingstiden var så lang på sosialkontoret at i mellomtiden har jeg blitt oppsagt fra leiligheten, har opparbeidet meg inkasso og har ikke råd til mat fordi satsene på sosialkontoret er latterlige. Jeg må tross alt betale alle mine regninger selv om de faller utenfor sosialkontoret sitt dekningsområde.

Jeg er så inderlig lei av å være konstant blakk og alene. Jeg føler meg utstøtt av samfunnet. Jeg har lissom ingen verdi fordi jeg er så stupid å få unger med en idiot som ikke bryr seg. Og som på toppen av det hele bare stakk fra alt. Inkludert felles utgifter. Jeg er sliten, nedkjørt og lei vanskelige offentlige kontorer. De er ikke ansatt for å hjelpe mennesker, men for å passe på staten sine penger så ingen får tak i dem.

Joda, jeg får hjelp til noe på sosialkontoret. Men hva skal jeg gjøre med de regningene dem ikke dekker fordi regelverket ikke tilater det? Jeg kan jo ikke like godt la være å betale.....

Og bare så det er sagt: Det er ikke uvanlig i vårt oljerike land at enslige mødre selger seg for å få økonomien til å gå opp. Selv kjenner jeg flere som gjør det. Det er for galt at slikt skal være nødvendig i Norge anno 2004.

[*SOL*]

..jeg jobbet på pizzaresturant og vi hadde oppe til 23 om kveldene. Jeg var alenemor da. Det gikk helt greit det. Hadde en snill praktikant som passa tulla. Alt gar vist man vil. Vil du ha jobb, så får du en og tror jeg

[Gjest happyending]

Sorry at jeg sier det, men hvis du har så mye regninger som sosialkontoret ikke dekker, så må du jo rett og slett begynne å prioritere??!! Jeg er jo ikke så dum at jeg ikke skjønner at det er veldig vanskelig, men det er vel bedre enn å prostituere seg? Dessuten så får alenemødre nok penger til å klare seg, men de må og forstå at det må prioriteres, akkurat som alle oss andre..

Det er veldig lett å falle utfor kanten, men får du problemer med inkasso så må du få deg betalingsavtaler.. Og har du mista leiligheten så må du kreve å få en leilighet, hvertfall et sted å være til du får deg en ny leilighet.. Og da kan du ikke være kresen..

Og husk det at det er du selv som har satt barna til verden, du kan ikke forvente at staten og skattebetalerne tar ansvar for alt du gjør galt.. Welcome to the real world liksom.. Jeg mener ikke å være frekk eller noe nå, men verden er urettferdig og det er bare du som kan rette opp livet ditt.. Lykke til.. =)

[Gjest gjest1]

..jeg jobbet på pizzaresturant og vi hadde oppe til 23 om kveldene. Jeg var alenemor da. Det gikk helt greit det. Hadde en snill praktikant som passa tulla. Alt gar vist man vil. Vil du ha jobb' date= så får du en og tror jeg

Jeg hadde aldri hatt råd til praktikant med min lønn....

[Gjest gjest1]

Sorry at jeg sier det, men hvis du har så mye regninger som sosialkontoret ikke dekker, så må du jo rett og slett begynne å prioritere??!! Jeg er jo ikke så dum at jeg ikke skjønner at det er veldig vanskelig, men det er vel bedre enn å prostituere seg? Dessuten så får alenemødre nok penger til å klare seg, men de må og forstå at det må prioriteres, akkurat som alle oss andre..

Det er veldig lett å falle utfor kanten, men får du problemer med inkasso så må du få deg betalingsavtaler.. Og har du mista leiligheten så må du kreve å få en leilighet, hvertfall et sted å være til du får deg en ny leilighet.. Og da kan du ikke være kresen..

Og husk det at det er du selv som har satt barna til verden, du kan ikke forvente at staten og skattebetalerne tar ansvar for alt du gjør galt.. Welcome to the real world liksom.. Jeg mener ikke å være frekk eller noe nå, men verden er urettferdig og det er bare du som kan rette opp livet ditt.. Lykke til.. =)

Nå vet jo ikke du noe om hvilke regninger hun har, om de er kommet i en tid da hun faktisk hadde jobb eller samboer. Nå er hun i hvert fall alene og uten jobb, og det er vel DET som er problemet. Dette er neppe noe hun har planlagt.

Prioritering er et fint ord, men hun kan ikke prioritere bort regninger som allerede er der. Og som sagt; du aner ingen ting om hva som har foranlediget denne situasjonen.

Sosialkontoret her hvor jeg bor har forbindelse med en instans som hjelper folk i økonomisk krise. Ikke med å gi dem penger, men ved å bli mellommann mellom personen og dennes kreditorer. De får i samarbeid med deg en oversikt over økonomien din, og så tar de kontakt med kreditorene for nedbetalingsavtaler som de ser du kan klare å leve med.

Undersøk om det finnes noe sånt i nærheten der du bor?

[Gjest Pjusk]

Jeg er så inderlig lei av å være konstant blakk og alene. Jeg føler meg utstøtt av samfunnet. Jeg har lissom ingen verdi fordi jeg er så stupid å få unger med en idiot som ikke bryr seg. Og som på toppen av det hele bare stakk fra alt. Inkludert felles utgifter. Jeg er sliten, nedkjørt og lei vanskelige offentlige kontorer.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det, men jeg får vondt av deg. Jeg skjønner du føler deg maktesløs og alene. Uansett om du tidligere har tatt valg som har medvirket til dagens situasjon, synes jeg fryktelig synd på deg.

Jeg håper du har et kontaktnett som kan hjelpe deg videre slik at du kan skaffe deg en jobb. Hvor gamle er barna dine?

Lykke til! Håper alt gå bra med deg og barna dine!

[Gjest Anonymous]

Jeg vet noe om hvordan du har det. Var alene med sønnen min for et par år siden. Leide leilighet til 5000 + strøm i mnd. Dette var en bitte liten leilighet, men det eneste som var og oppdrive med passe grei standard. Så på mye rart, men alt var verre standard og høyere husleie. Jeg glemmer aldri hvordan det var og snu på hver en krone, alltid tenke på hvordan jeg skulle klare det. Selvsagt ble sønnen prioritert. Når han var hos faren tok jeg meg ikke råd til middag, og når han var hos meg var det billig middag og jeg spiste lite for at det skulle bli nok til han. Regningene hopet seg opp. Hver mnd. var det et spørsmål om en kabal som måtte gå opp. Hvem regninger kunne forskyves osv.

Nå har jeg kommet meg ovenpå igjen. Traff en mann som jeg nå er samboer med. Jeg kan ikke si at jeg har verdens beste økonomi nå, men mye bedre er den...

Håper du en dag er like heldig som meg...

Lykke til....

Ikke vent med å søke hjelp

[Gjest Madam Felle]

Behandlingstiden på sosialkontorene er på ca 3-4 uker. Og har du mistet leiligheten din på den tiden, så er det fordi du ikke har betalt husleien på flere mnd. Og det kan vel ikke sosialkontoret lastes for.

Sosialkontoret har også hastesaker, der en kan få hjelp til det absolutt nødvendigste til søknaden er behandlet.

Selvfølgelig vil ikke sosialkontoret dekke dine inkassosaker, og det er jo ikke mer enn rett og rimelig. Eller trodde du at det bare var til å sluntre unna all betaling, for så å ta deg en tur på sosialen for å få hjelp?

At mange alenemødre prosituerer seg, for å klare seg er og blir et valg de tar selv. For det er ingen som behøver å prostituere seg, selv om man er alene med barna.

Jeg var selv alene med mine tre barn i mange år, men kunne aldri falle meg inn å prostituere meg for å få mat på bordet. Da prioriterte jeg bort all luksus, og klarte å få det til.

Selvfølegleig er det ikke enkelt, men det meste handler om prioriteringer.