Å dele historier om gode gjerninger på facebook

[super-s]

Jeg har sett i en del ulike tråder her inne at mange reagerer veldig når folk skriver statuser om en god gjerning de har gjort. Man skal ikke gjøre det, for det er bare selvskryt for å få oppmerksomhet og bekreftelse på at de er gode mennesker, og hvis de virkelig hadde ment det så hadde de ikke delt det på facebook. Jeg synes dette er litt rart. For min del så merker jeg at det åpner øynene mine når jeg leser slikt. Jeg ser hvor lite som faktisk skal til for å gjøre noe stort for andre. Jeg har aldri tolket det som at vedkommende bare gjør det for å fremheve seg selv.

Hva handler dette om? Er det janteloven som er på ferde, eller er det noe annet? Er det jeg som er naiv? Hva tenker dere når dere leser slike statuser? Og dere som reagerer, pleier dere å gjøre gode gjerninger? 

[Silfen]

Kommer an på. Noen historier er bare fine. Noen er selvdiggende. Kanskje andre også foretrekker førstnevnte men ikke sistnevnte? 

[AnonymBruker]

Føler ofte at de som skrivet slike historier gjør én god gjerning og ønsker å høste mest mulig skryt for den, gjerne også belære andre i samme slengen.  

Minner meg uansett på den episoden fra Friends hvor Phebe prøver å gjøre en uselvisk god gjerning, viser seg å være umulig  

Anonymkode: ac5d9...ce0

[super-s]

18 minutter siden, Silfen skrev:

Kommer an på. Noen historier er bare fine. Noen er selvdiggende. Kanskje andre også foretrekker førstnevnte men ikke sistnevnte? 

Hvordan skiller man dem? Kan forstå at folk reagerer hvis det er selvdiggende, men jeg personlig har ikke sett en slik vinklet historie. Har du noen eksempler? 

[Gjest cheshirecat]

Folk som får vondt i rævva av dette har for lite å fylle livene sine med.. For Guds skyld, om det plager deg så jævlig at en gammel skolekamerat deler ukas gode gjerning på FB så kan du bare trykke på x'en i høyre hjørne på innlegget så ser du det ikke mer. So what om det er selvskryt? Who cares?? Hadde vedkommende posta bildet av maten sin, kroppen sin, ferieturen sin - så er da alt dette også ulike former for "selvskryt", men Gud forby om man skryter av noe som kanskje virkelig betyr noe.. Forteller vel mer om de som blir støtt av dette, enn de som poster. 

[Gjest Sisti]

Jeg har også stusset på at folk misliker det. Syns folk har så rar holdning til Facebook for tida. Klager man er man en sutrehøne. Skryter man er man selvdiggende. Skriver man noe nøytralt er man kjedelig og innbilsk som tror at man bryr seg. Altså, folk hater jo det man skriver uansett, men på Facebook skal de jammen være likevel! 

Jeg syns det er en trist holdning om vi ikke aksepterer at folk også forteller om de gode ting de har gjort i livet, også for andre. Vi lærer av hverandre. Vi inspireres. Selvdiggende? So what?! Er det så farlig å mene at man har gjort noe bra, da? MÅ vi alle være aktuelle kandidater til "sykt perfekt" og bare gå rundt og rakke ned på oss selv? 

[AnonymBruker]

Alle de gangene jeg har lest om disse menneskene som legger ut selvskryt statuser a la "jeg hjalp en gammel dame med bæreposer og fulgte henne hjem" eller "hjalp narkoman inn til riktig avdeling" så er dette noe jeg stadig gjør. Jeg har ingen behov for å legge ut status på Facebook av den grunn. Sånne handlinger burde vært en selvfølge. Akkurat det samme som de som reiser ned til Hellas for å ta imot flyktninger. De oppdaterer stadig på Facebook over mye de gjør der nede, men mesteparten av bildene som legges ut er selfier. Jeg ser det er flere i bakgrunnen som tar selfier med seg og flyktninger. 

Anonymkode: c0714...1b5

[Gjest cheshirecat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle de gangene jeg har lest om disse menneskene som legger ut selvskryt statuser a la "jeg hjalp en gammel dame med bæreposer og fulgte henne hjem" eller "hjalp narkoman inn til riktig avdeling" så er dette noe jeg stadig gjør. Jeg har ingen behov for å legge ut status på Facebook av den grunn. Sånne handlinger burde vært en selvfølge. Akkurat det samme som de som reiser ned til Hellas for å ta imot flyktninger. De oppdaterer stadig på Facebook over mye de gjør der nede, men mesteparten av bildene som legges ut er selfier. Jeg ser det er flere i bakgrunnen som tar selfier med seg og flyktninger. 

Anonymkode: c0714...1b5

Jeg har ikke behov for å legge ut bilder av hverken ferie, maten min, kroppen min eller treningsøkta mi. Når noen andre har bursdag har jeg heller ikke behov for å lage en collage av alle selfiene meg og denne personen har tatt sammen, som en hyllest til vedkommende. Men det betyr ikke at jeg irriterer meg eller blir provosert av de som gjør det.

Personlig synes jeg det er ganske mange mil mellom å fortelle om en god gjerning man gjorde til å bruke flyktninger som statister og "props" i det stadig voksende selfie-albumet.. Men så er det jo vanskelig å vite da, tar man selfiene med flyktningene fordi det var mennesker som man fikk en sterk relasjon til, eller fordi man bruker dem, som rekvisitta? Jeg vet ikke..

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, cheshirecat skrev:

Jeg har ikke behov for å legge ut bilder av hverken ferie, maten min, kroppen min eller treningsøkta mi. Når noen andre har bursdag har jeg heller ikke behov for å lage en collage av alle selfiene meg og denne personen har tatt sammen, som en hyllest til vedkommende. Men det betyr ikke at jeg irriterer meg eller blir provosert av de som gjør det.

Personlig synes jeg det er ganske mange mil mellom å fortelle om en god gjerning man gjorde til å bruke flyktninger som statister og "props" i det stadig voksende selfie-albumet.. Men så er det jo vanskelig å vite da, tar man selfiene med flyktningene fordi det var mennesker som man fikk en sterk relasjon til, eller fordi man bruker dem, som rekvisitta? Jeg vet ikke..

 

Det blir feil å si at jeg irriterer meg over det, men jeg tenker og stiller spørsmål om det virkelig er nødvendig å dele det på Facebook. Det sier litt om personen som legger ut sånne statuser at dette ikke er ofte h*n gjør slikt. 

Anonymkode: c0714...1b5

[super-s]

4 minutter siden, cheshirecat skrev:

Jeg har ikke behov for å legge ut bilder av hverken ferie, maten min, kroppen min eller treningsøkta mi. Når noen andre har bursdag har jeg heller ikke behov for å lage en collage av alle selfiene meg og denne personen har tatt sammen, som en hyllest til vedkommende. Men det betyr ikke at jeg irriterer meg eller blir provosert av de som gjør det.

Personlig synes jeg det er ganske mange mil mellom å fortelle om en god gjerning man gjorde til å bruke flyktninger som statister og "props" i det stadig voksende selfie-albumet.. Men så er det jo vanskelig å vite da, tar man selfiene med flyktningene fordi det var mennesker som man fikk en sterk relasjon til, eller fordi man bruker dem, som rekvisitta? Jeg vet ikke..

 

Jeg tror ikke noen reiser til Lesvos fordi de e selvopptate og ønsker skryt, og jeg synes det er hårreisende at noen faktisk tror at flyktningene blir brukt som rekvisita på selfies. Det er sterke menneskemøter, og jeg forstår godt at de frivillige vil dokumentere det. Litt som de som vil dokumentere barnas ettårsdag, bare at et møte med en flyktningefamilie som nettopp har lagt ut på en farlig og utmattende tur er mye sterkere. Slike bilder er også med på å gi flyktningene et ansikt. Vi får se at de er vanlige mennesker. 

[Gjest cheshirecat]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det blir feil å si at jeg irriterer meg over det, men jeg tenker og stiller spørsmål om det virkelig er nødvendig å dele det på Facebook. Det sier litt om personen som legger ut sånne statuser at dette ikke er ofte h*n gjør slikt. 

Anonymkode: c0714...1b5

Det blir vel en forenklet konklusjon.. Om jeg legger ut ett eller to bilder av middagen min så betyr jo ikke det at jeg spiser middag så sjeldent at jeg måtte dele den ene gangen på FB.. 

Endret 4. mars 2016 av cheshirecat

[Gjest cheshirecat]

5 minutter siden, cheshirecat skrev:

 

 

5 minutter siden, super-s skrev:

Jeg tror ikke noen reiser til Lesvos fordi de e selvopptate og ønsker skryt, og jeg synes det er hårreisende at noen faktisk tror at flyktningene blir brukt som rekvisita på selfies. Det er sterke menneskemøter, og jeg forstår godt at de frivillige vil dokumentere det. Litt som de som vil dokumentere barnas ettårsdag, bare at et møte med en flyktningefamilie som nettopp har lagt ut på en farlig og utmattende tur er mye sterkere. Slike bilder er også med på å gi flyktningene et ansikt. Vi får se at de er vanlige mennesker. 

Jeg ser poenget ditt, har aldri sett dette selv og var kun et hypotetisk svar til AB'en over.  Samtidlig kan jeg si det sånn at tar jeg bilder fra en barnebursdag er det ingen selvfølge at jeg kan poste dette på FB. Såpass respekt har jeg for barna, foreldrene og de jeg tar bilde av. Faktisk poster jeg ALDRI bilder på FB av andre uten at det er godkjent. Tenker at det helt sikkert er sterke menneskemøter, samtidig er det mennesker på sitt svakeste i livet.. Er det greit med selfies som eksponerer en utsatt gruppe mennesker på sitt svakeste ..? (Og er det nødvendig..?) akkurat det finner jeg litt mer respektløst og kynisk, enn å skrive en historie som ikke blottlegger andre.. 

Endret 4. mars 2016 av cheshirecat

[melatonin]

Det spørs jo veldig på hvordan det er skrevet da. Leste en hvor ei hyllet seg selv og anklaget og disset andre uskyldige folk samtidig, fikk ikke helt fram budskapet sitt og ble mye reaksjoner. Så er det de som virkelig kan å skrive og gjøre historien gripende uten å tråkke på noen og uten å forgyllet seg selv som en helt.

[herzeleid]

Ofte har jeg inntrykk av at det dreier seg om å høste "poeng", og det synes jeg er usympatisk. Særlig hvis det spes på med en "vi må bli flinkere til å hjelpe hverandre...I dag hjalp jeg en gammel dame", fordi man på den ene siden raust definerer et større "vi" mens man egentlig definerer seg ut av dette.

[herzeleid]

1 time siden, super-s skrev:

Jeg tror ikke noen reiser til Lesvos fordi de e selvopptate og ønsker skryt, og jeg synes det er hårreisende at noen faktisk tror at flyktningene blir brukt som rekvisita på selfies. Det er sterke menneskemøter, og jeg forstår godt at de frivillige vil dokumentere det. Litt som de som vil dokumentere barnas ettårsdag, bare at et møte med en flyktningefamilie som nettopp har lagt ut på en farlig og utmattende tur er mye sterkere. Slike bilder er også med på å gi flyktningene et ansikt. Vi får se at de er vanlige mennesker. 

Spørs hvor bevisst det er, men at mange i stor grad drives av egoistiske motiver virker overveldende sannsynlig. Det blir et eventyr for mennesker fra en trygg tilværelse, man kan høste enorme mengder "godhetscreds" og få en veldig god følelse med seg selv. 

Hadde det viktigste vært å hjelpe tror jeg man ville hjulpet mer om man sendte pengene sine til en organisasjon som ansatte noen lokale eller andre med mer relevant kompetanse. Men det er klart, det gir ikke samme følelsen å ta en selfie med en sjekk til redd barna i hendene som en selfie med et faktisk redd barn. Så da tar Trine-Lise 19 og Mamma-advokat seg fri fra jobben, kjøper seg de ekstra klærne de trenger, flybilletter osv. og reiser ned som ufaglært arbeidskraft. Så kan man spørre seg hvor mange lokale, i et søreuropa med høy arbeidsleilighet, man kunne ansatt for de pengene.  

[AnonymBruker]

1 time siden, super-s skrev:

Jeg tror ikke noen reiser til Lesvos fordi de e selvopptate og ønsker skryt, og jeg synes det er hårreisende at noen faktisk tror at flyktningene blir brukt som rekvisita på selfies. Det er sterke menneskemøter, og jeg forstår godt at de frivillige vil dokumentere det. Litt som de som vil dokumentere barnas ettårsdag, bare at et møte med en flyktningefamilie som nettopp har lagt ut på en farlig og utmattende tur er mye sterkere. Slike bilder er også med på å gi flyktningene et ansikt. Vi får se at de er vanlige mennesker. 

http://www.aftenposten.no/meninger/Hvem-er-det-egentlig-vi-hjelper-Er-det-oss-selv-og-vart-image_-eller-er-det-flyktninger--Louise-Krger-8343544.html

 

Anonymkode: c0714...1b5

[AnonymBruker]

1 time siden, cheshirecat skrev:

Det blir vel en forenklet konklusjon.. Om jeg legger ut ett eller to bilder av middagen min så betyr jo ikke det at jeg spiser middag så sjeldent at jeg måtte dele den ene gangen på FB.. 

Meget forenklet, ja. Mat må vi ha hver dag, så det går ikke an å sammenligne. 

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor man på død og liv må skrive se-så-flink-jeg-er statuser på Facebook.

Jeg kunne sikkert ramse opp de siste gode gjerningene jeg har gjort, men det er ikke nødvendig. Jeg trenger ikke klapp på skulder eller høre fra noen andre hvor flink og snill jeg er. Av og til vet ikke engang de jeg hjelper at hjelpen kommer fra meg. For meg holder det at det gjør andre glad og håper samtidig at de jeg hjelper også hjelper andre som er i en vanskelig situasjon. 

Anonymkode: c0714...1b5

[AnonymBruker]

Dette er oppmerksomhets syke mennesker. De gjør ikke gode gjerninger for ¨hjelpe andre de gjør gode gjerninger for å få oppmerksomhet. Det er en egoistisk handling skjult i en uselvisk handling.

Anonymkode: ea1e2...7dc

[Cashbah]

Det er jo klart de gjør dette for å skryte av seg selv. For meg blir dette bare enda et negativt inntrykk jeg får av personen. Som noen her sier; de er oppmerksomhetssyke.

[Chizue]

Jeg skriver sjeldent statuser på FB, men jeg la faktisk ut en god gjerning for noen uker siden  
Om en eldre dame som bar på flere bæreposer, så var det veldig glatt ute og jeg tilbydde meg å bære posene hennes opp bakken. Og det gjorde jeg jo. Og hun ble så glad og takket og bukket og tilbydde meg 50kr. Men jeg takket nei. For det å se henne glad gjorde min dag bra  

Og statusen var egentlig ikke til å skryte av at jeg gjorde noe bra, men hadde jeg ikke gjort det og lagt ut en status som "Så en eldre dame som trengte hjelp opp en isete bakke, jeg valgte å ignorere det å passe mine egne saker"
Da tror jeg ikke jeg hadde fått like mye oppmerksomhet x)

Jeg gjør ofte gode gjerninger, men ikke alt trenger å komme på facebook..
Bare akkurat den dagen så fikk den eldre damen meg til å lyse opp og det føltes godt på en ellers glatt,kald og trasig dag  
Og det var poenget med mitt innlegg